VM-åpningen samlet bygda – men ikke alle fikk se ballen

BAKOMBERG: VM-åpningen ble fulgt med kaffe, lave skuldre og etter hvert ganske presise meninger om synsvinkel ved Kaffekroken ved Pumpehuset torsdag kveld. Selve kampen gikk på skjerm. Deler av publikum så mest skjermen. Andre så mest nakken til den som hadde kommet fem minutter før dem.

Det var ikke fullt, men det var fullt nok til at Bakomberg fikk sin første mesterskapsdiskusjon før pause: Hvor lenge kan en voksen person stå i midtgangen før vedkommende regnes som inventar?

Åpningskampen i fotball-VM var bakgrunnen for samlingen. Kaffekroken ved Pumpehuset hadde satt fram skjerm innerst mot vinduet, med stoler i tre rekker, en lav benk langs veggen og noen ekstra krakker som vanligvis ser ut til å høre mer hjemme ved et spann enn et mesterskap.

På døra hang et ark, festet med brun tape i øvre hjørne og et stykke gjennomsiktig tape som hadde gitt opp nederst til høyre. Der sto det: «VM-åpning vises her. Vis hensyn ved ståing.» Det siste ordet var understreket én gang.

Det ble lagt merke til.

– Når det står vis hensyn ved ståing, betyr ikke det at man skal stå hensynsfullt foran meg, sa Ludvik Bremnes, som hadde funnet plass i andre rad, litt til venstre for kaffetrakteren.

Han sa det lavt nok til å være høflig, men høyt nok til at to personer i første rad flyttet seg tre centimeter hver. Det hjalp ikke mye, men det ble registrert som en bevegelse i riktig retning.

Kaffekroken ved Pumpehuset er ikke et stadion. Rommet er smalt, med et hjørne som tar mer plass enn det bør, og en disk som gjør at alle som skal hente kaffe må gå på skrå for ikke å dulte borti de som følger med på høyrekanten. Skjermen sto på et lite bord. Bordet sto støtt, men litt lavt.

Dermed fikk første rad den beste kampen, andre rad fikk en brukbar kamp, og tredje rad fikk kamp når folk lente seg samme vei.

Oddny Hårstad kom inn kort tid etter avspark og ble stående ved siden av døra med jakken over armen. Hun hadde ikke behov for å sette seg, opplyste hun, men ønsket å kunne se nok til å mene noe etterpå.

– Jeg har sett verre førsteomganger gjennom ei kjøkkenrute, men da har jeg i det minste visst hvem som eide ryggen foran, sa Hårstad.

Hun pekte ikke på noen bestemt. Likevel rettet tre personer seg opp.

Bakomberg Tidende observerte rundt 30 frammøtte ved starten av sendingen. Antallet varierte noe, fordi enkelte gikk ut for å ta telefon, og fordi to kom innom for å høre stillingen uten å ville «binde seg til hele kvelden», slik den ene formulerte det før han ble stående til pause.

Det var fotballen som trakk folk. Flere hadde møtt fram med klare syn på presshøyde, åpningsnerver og hvor mye man kan lese ut av de første ti minuttene i et mesterskap. Det praktiske spørsmålet om plass oppsto likevel tidlig, fordi analysene kom fra folk som sto nettopp der sikten var smalest.

– Jeg står bare til det roer seg, sa en tilskuer ved midtgangen.

Det roet seg ikke helt, for hver gang kampen roet seg, begynte folk å forklare hvorfor den roet seg. Forklaringen krevde gjerne et halvt steg fram og en pekefinger mot skjermen. Da forsvant ballen for dem bak.

Ludvik Bremnes mente etter første kvarter at det burde vært en klarere ordning for kampblikk.

– Det er ikke sitteplass jeg krever. Det er en siktlinje. Det er forskjell, sa han.

Han hadde skrevet ordet «siktlinje» på baksiden av en kvittering fra lomma, ikke som krav, presiserte han, men som begrep. Kvitteringen ble liggende på bordet ved siden av en halvfull kopp og en teskje som hadde kommet skjevt i forhold til skåla.

Det fantes ingen formell plassprotokoll for visningen. Det var heller ikke opplyst om påmelding. Kaffekroken ved Pumpehuset hadde, etter det Bakomberg Tidende kunne se, løst saken på den lokale måten: Man setter fram det man har av stoler, og så viser det seg hvem som egentlig kom først.

Den løsningen holder ofte. Den holder dårligere når noe skjer på en skjerm som alle må se samtidig, og når enkelte mener fotball best forstås stående.

Bakomberg Hjelpekorps for Nestenulykker var også representert med to personer i vester. Hjelpekorpset opplyste på stedet at de ikke var tilkalt på grunn av fare, men hadde tilbudt å være til stede fordi kombinasjonen varm drikke, lav bordkant og engasjert armbruk tidligere har gitt små tilløp i bygda.

Deres mest synlige innsats denne kvelden var å holde passasjen mellom døra og disken fri. Det ble gjort med håndflate, nikk og setningen «vi må nesten ha en liten renne her». Rennet ble respektert i varierende grad, særlig når noen skulle hente mer kaffe under et angrep.

– Vi er ikke kampverter, sa en av vestkledde på stedet. – Vi passer bare på at ingen får krakk i leggen uten å ha valgt det selv.

Det ble ikke registrert skader. En kopp ble satt fra seg på gulvet og straks flyttet opp igjen etter mild tilsnakk. En stol knirket så kraftig under en vending i spillet at flere så på stolen i stedet for skjermen, men stolen holdt.

Den sportslige vurderingen av åpningen var delt, men ikke dramatisk. Noen mente første del av kampen bar preg av forsiktighet. Andre mente det er akkurat slik åpningskamper skal være: stramme, nervøse og fulle av folk som ikke vil bli husket for den første feilpasningen.

Oddny Hårstad var blant dem som etter hvert fant en smal åpning mellom to skuldre og fulgte spillet derfra.

– Det er jo høytidelig, selv om man står ved dørmatta, sa hun. – Men når noen sier «se den bevegelsen» og så flytter seg foran bevegelsen, blir det krevende å delta faglig.

Flere nikket. Én svarte at faglig deltakelse ikke nødvendigvis krever fri sikt hele tiden. Det ble ikke en stor diskusjon, men det ble en diskusjon som fikk en stol til å bli trukket bakover, med lyd over gulvet.

Etter omtrent en halvtime ble det gjort et uformelt grep. To av krakkene ble flyttet nærmere veggen, og de som sto midt i rommet ble oppfordret til å trekke litt til siden når spillet var på motsatt banehalvdel. Oppfordringen hadde ikke kjent avsender. Den kom fra området ved benken og ble akseptert fordi den var praktisk nok.

Det ga bedre sikt for tredje rad, men førte til at kaffekøen fikk en knekk. Køen begynte ved disken, bøyde av ved en stolrygg, passerte en person som ikke sto i kø men så slik ut, og endte ved døra. To kopper ble fylt i feil rekkefølge. Ingen krevde omkamp.

For dem som kom for fellesskapet, var kvelden likevel vellykket. Det ble kommentert lavt, ledd kort og tysjet vennlig når sendingen krevde det. Når kommentatorstemmen steg, lente rommet seg fram. Når den falt, kom bygdas egne eksperter tilbake, ofte med samme setning de hadde startet på tre minutter tidligere.

Kaffekroken ved Pumpehuset hadde ikke annonsert arrangementet som noe mer enn fellesvisning av VM-åpningen. Det var ingen scene, ingen taler og ingen markering før avspark. Nettopp derfor ble de små rammene synlige: Hvem tar den gode stolen. Hvor lenge kan man spare en plass med en lue. Om en benk langs veggen teller som rad eller hvilested.

Luen ble liggende på en stol i elleve minutter før noen spurte om den hadde billett. Da kom eieren tilbake fra disken og satte seg med en kopp som var så full at han måtte gå med knærne først.

Mot slutten av kampen hadde rommet funnet en slags arbeidsform. De mest stående sto mer skrått. De sittende lente seg mindre demonstrativt. Hjelpekorpsets lille renne var ikke bred, men den eksisterte. Arket på døra hadde løsnet mer i nedre hjørne, og hver gang døra gikk opp, vippet ordet «ståing» ut mot gata som om det ville delta i referatet.

Hva som skjer ved neste VM-kamp, er ikke formelt bestemt. Flere mente Kaffekroken bør sette skjermen litt høyere. Ludvik Bremnes foreslo at første rad kan bestå av lavere stoler, uten at han ville si hvem som skal måles. Oddny Hårstad mente det holder lenge om de som vil forklare spillet, gjør det fra siden.

Det er også uavklart om Bakomberg Hjelpekorps for Nestenulykker stiller igjen. De forlot stedet etter kampslutt med vestene åpne og uten oppdrag å føre opp utover «fri ferdsel delvis ivaretatt», slik den ene sa mens han holdt døra for en som fortsatt diskuterte midtbanen.

Utenfor Kaffekroken ble de siste vurderingene gjort i små grupper. Ingen snakket høyt om stoler lenger. Da var det fotballen som hadde tatt plassen tilbake, slik den ofte gjør når skjermen er slått av og alle endelig ser hverandre rett forfra.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra Fredriksstad Blad: Slik var VM-åpningen i Fredrikstad (nytt vindu)