Vil rettens veg for avkjørsel’n ved Skurum

Skurum Skift & Småreparasjon varsler at dom kan bli nødt te å ta saka om den nye avkjørselen rettens veg. Verkstedeier Henny «Halvpris» Skruvold mener innkjøringa er flytta såpass mye bortpå grøfta at både kunder, hengere og sjølrespekten må ta ein ekstra runde før dom kommer inn.

Detta vart klart mandag klokka 09.18, da Henny la ei gul mappe på disken ved kassa og sa at hu nå hadde «samla nok sving». Mappa inneholder åtte bilder, tre håndtegna piler, ein utskrift av et brev fra vegmyndighetene og ei løs kvittering for kaffe som Henny mener viser når uroa starta.

Nyhetsgrunnen er at Skurum Skift & Småreparasjon denne uka sender et formelt varsel om rettslige skritt dersom den nye avkjørselen mot fylkesvegen blir stående slik den står. Verkstedet fikk innkjøringa flytta i samband med utbedring av grøft og kantstein langs vegen. Ingen bestrider at det er gjort arbeid. Uenigheten står om vinkelen, ansvaret og ein betongkant som nå har fått meir oppmerksomhet enn både dekkhotellet og hylla med frostvæske.

– Je vart itte akkurat spurt pent om denna svingen, nei, sier Henny og peker ut gjennom porten med ei oljefille som har sett bedre vedtak.

Hu er verkstedeier, delejeger og selvutnevnt vokter av rimelighet i skruer, muttere og offentlige pålegg. Bygda husker fortsatt da Henny prissatte ei heil hylle med frostvæske etter dagsform og endte med elleve ulike rabatter på samme kanne. Hu mener sterkt at alt over 60 prosent rabatt bør meldes frivillig te naboen, så ingen blir overraska i etterkant.

Nå er det altså itte rabatt som opptar hu, men innkjøring.

Ifølge Hennys egne notater er avkjørselen flytta 3,8 meter lenger sør enn før. Innkjøringsvinkelen skal, målt fra kanten av den gamle oljeflekken ved porten, ha blitt 12 grader brattere. Betongkanten ved ny avkjørsel er målt te 17 centimeter på det Henny kaller «det mest følelsesladde punktet».

Målinga er gjort med tommestokk, vater og et kaffefat som referansepunkt.

– Kaffefatet er rundt, så det juger itte om sving, sier hu.

Vegmyndighetene har i brev te verkstedet opplyst at ny avkjørsel er lagt etter gjeldende krav te sikt, fall og drenering. Brevet er datert den 14. i forrige måned og er undertegna av «driftsansvarlig enhet», uten at Henny mener det gjør saka meir personlig.

– Dom skriv som om bilen min er ein teori, sier hu.

Bakomberg Tidende har sett brevet. Der står det at avkjørselen «anses trafikal funksjonell for lett og middels tung ferdsel under ordinær bruk». Henny har streka under «anses» to ganger og skrevet «av hvem?» i margen med blå penn.

På utsida av verkstedet kommer saka fort ned på bakken. Bokstavelig. Kunder som skal inn fra fylkesvegen, må nå svinge i ein liten høytidelig bue, nesten som dom ber om lov før dom nærmer seg porten. De fleste klarer det. Men det skjer med mindre margin enn før, særlig for biler med henger, varebiler med skap og folk som har med seg ei tralle dom er glad i.

Tirsdag i forrige uke registrerte Henny ni bekymra rygginger mellom klokka 07.41 og 14.06. Hu førte dem inn på baksida av ei pakkseddel for bremserens. To av ryggingene gjaldt samme kunde, men Henny mener det fortsatt teller som to, fordi kunden rista på hodet begge gangene.

Matheo Snertebakken har bistått som uformell sporleser og målermann. Han er pensjonert lagerkar med lommer fulle av småting, kjent i Bakomberg for å ha funnet igjen egen sykkel ved å følge knekkebrødsmuler fra frakkelomma si over tre tun og ein snarveg. Matheo mener vater er undervurdert i offentlig samtale.

– Folk trur vater bære er for hyller. Det er der det glipper, sier han.

Han har målt spor etter tre varebiler, ein tilhenger og ei litt bestemt tralle. Alle har vært borti samme kant, men med ulik lyd. Varebil nummer to ga fra seg et kort dunk. Hengeren la igjen et merke på 6,4 centimeter, målt fra ytterkant rust te ytterkant anger. Tralla, som tilhører ein kunde fra øvre del av bygda, traff kanten med et lite smell og fortsatte innover som om den hadde blitt fornærma.

– Den tralla hadde vilje, sier Matheo.

På betongkanten er det nå fleire merker. Henny har satt blå tusjstrek ved det største. Streken vart først tegna klokka 12.22 fredag, men måtte fornyes 12.39 fordi duskregnet gjorde den meir poetisk enn dokumenterbar.

Sjøl mener Henny at hu er for trafikksikkerhet. Det sier hu fleire ganger. Hu er bare itte for at folk skal måtte komma inn på verkstedet via det hu kaller ei kommunal unnamanøver.

– Je skjønner at grøfta skal ha sitt. Vatn er vatn. Men det får væra grenser for hvor mye respekt ein Opel med henger skal vise ei grøft, sier hu.

Vegmyndighetene har, etter det avisa får opplyst, itte vært på ny befaring etter at verkstedet sendte inn bilder av merkene på kanten. I et skriftlig svar står det at løsningen «vil bli vurdert ved samlet gjennomgang av tiltaket». Henny mener «samlet gjennomgang» høres ut som noe som skjer etter at hengeren allerede har mista lysta.

Den praktiske konsekvensen er liten, men synlig. Kundene bruker lengre tid inn. Noen stopper på vegskuldra for å sikte. Ein budbil valgte torsdag å rygge inn fra motsatt retning etter å ha konferert med seg sjøl i 48 sekunder. En eldre mann med tilhenger med vedsekker tok av seg lua før han svingte, uten at det er sikkert at det hadde med avkjørselen å gjøra.

Inne på verkstedet har Henny satt opp ei håndskrevet beskjed ved betalingsautomaten: «Ta svingen vidt. Itte tru på kanten.» Lappen henger litt skeivt, festa med to teipbiter og ein magnet forma som et jordbær.

Henny sier hu helst vil ha avkjørselen justert uten rettssak. Likevel har hu nå bedt om hjelp te å formulere varsel. Det står ikke krav om penger i første omgang, men om ny vurdering, fysisk befaring og «praktisk prøving med henger av normal bygdestørrelse». Hva normal bygdestørrelse er, er foreløpig itte definert.

– Det må itte væra ein kjempehenger. Bære ein som har sett litt ved og ei plenklipper, sier Henny.

Matheo har foreslått at testen kan gjennomføres med tre kjøretøy: liten personbil, varebil med skap og Sanitetslagets utlånsbil med hengerfeste. Han har tegna opp et skjema med kolonner for «inn», «ut», «lyd» og «ansiktsuttrykk». Den siste kolonna er ifølge Matheo nødvendig, fordi folk ofte sier at det gikk fint mens panna sier noe anna.

Det har også kommet eit midlertidig teknisk tiltak. Henny og Matheo har laga «Svingehjelper 1» av to planker, ei jekkestropp og ei refleksvestklemme. Plankene ligger på innsida av avkjørselen og skal gi sjåførene ei visuell linje å følge. Klemma holder ein liten bit refleksvest oppe i øyehøyde når det itte blåser.

Tiltaket virker nesten.

Folk svinger nå inn med større selvtillit, men treffer kanten på et litt nytt sted. Henny mener det viser at Svingehjelper 1 har pedagogisk kraft, men mangler myndighet. Matheo mener plankene burde vært 14 centimeter lenger fram, eventuelt 9, dersom ein legger vateret meir forsiktig.

– Vi er itte ferdige med utviklinga, sier han.

Bakomberg Sanitetslag for Milde Tilfeller er ikke part i saka, men utlånsbilen deres har blitt nevnt fleire ganger fordi den både har hengerfeste og lokal tillit. Henny sier hu ikke vil bruke bilen uten avtale, men at den «hadde egna seg moralsk». Sanitetslaget har foreløpig ikke tatt stilling te om bilen skal delta i eventuell prøvekjøring.

For verkstedet handler saka også om kunder som itte liker å lage nummer av seg. Flere har ifølge Henny valgt å parkere langs kanten og gå inn med nøkkel i handa, istedenfor å ta svingen. Det skaper nye små forsinkelser. Ein kunde la nøkkelen på disken og sa at bilen sto «der ute og vurderte livet». Henny førte det ikke som formell hendelse, men husker klokkeslettet: 10.13.

– Je lever av at folk kommer inn. Itte av at dom står ute og planlegger, sier hu.

Samtidig er det ingen i verkstedet som vil kalle detta stor dramatikk. Porten går opp. Biler kommer inn. Kaffe blir kokt. Men den nye avkjørselen har gjort ein vanlig bevegelse mer omstendelig, og i Bakomberg er det ofte der prinsippene får feste.

Det som nå er avklart, er at Henny sender varsel. Det som ikke er avklart, er hvem som eventuelt møter opp med målebånd fra myndighetenes side, om kanten kan slipes, senkes eller vris, og om Svingehjelper 1 får ein oppfølger med navn, nummer og bedre stropp.

Neste steg er at Henny venter på svar. Hu har satt frist på 14 dager, regna fra mandag klokka 09.18, fordi det var da mappa traff disken og hu mener saker bør ha et startpunkt som kan høres.

Ute ved fylkesvegen ligger plankene fortsatt langs innkjøringa. Refleksvestklemma nikker litt i vinden. Betongkanten står att i regnet, nymålt med blå tusjstrek og et forsiktig merke etter hengerfestet til Sanitetslagets utlånsbil.