Vil ha 28 plasser ved Melkebrua

BAKOMBERG: Askel Humlebrekk har sendt inn søknad om å anlegge 28 oppmerkede parkeringsplasser bortmed Gamle Melkebrua ved Svingstadbekken. Målet er å få slutt på dagens ordning, der biler står på skrå, halvveis uti graset og halvveis inni det folk kaller «bære en liten stopp».

Saken er nå til vurdering fordi kommunen må ta stilling til avkjørsel, grusdybde, snumulighet og om 28 plasser ved ei bru kan regnes som stort, romslig eller bære litt uvant for Bakomberg.

På befaringa tirsdag klokka 09.42 lå et 17 meter langt målebånd over graset som om det hadde fått egen myndighet. Det var knekk ved 11,4 meter, en liten rustflekk ved 6,8 og en tendens til å trekke seg mot bekken når ingen holdt i det.

– Det er itte akkurat flyplass je søker om, sier Humlebrekk, og setter venstre støvel på tallet 13 uten å mene noe med det.

Han er sjølutnevnt trafikkobservatør ved Svingstadbekken, med notatbok i jakkelomma og en vane med å stille seg litt for nært biler som skal rygge. I bygda huskes han fortsatt for konfirmasjonskortesjen i 2019, da han dirigerte sju biler og en pyntet varehenger inn på feil jorde fordi han mente håndbevegelsene sine var tydelige nok.

Humlebrekk mener folk parkerer med følelsene.

– Dom kjører inn, ser bekken, blir mjuke i blikket og så blir bilen stående deretter. Je har målt gjennomsnittlig skeivhet til 14 grader. Det er med vater-app og sunt ubehag, sier han.

Vil rydde opp i gras og grus

I søknaden beskrives området som en uformell parkeringsflate med varierende bruk. Det betyr, på vanlig språk, at folk har kjørt innpå der i mange år fordi det har vøri plass nok til å late som det var meninga.

Gamle Melkebrua ved Svingstadbekken brukes av turgåere, bekkekikkere, bærplukkere, folk som skal lufte en hund som itte vil lufte seg, og enkelte som svinger inn for å snu uten å innrømme at dom har kjørt feil ved Tråsnæs-krysset.

Humlebrekk søker om 28 plasser, 1,5 snuplommer og et gruslag på 12 centimeter. Han mener 10 centimeter blir for spedt, mens 14 centimeter sender feil signal.

– Tolv er ryddig. Det er nok til at hjula skjønner alvoret, men itte så mye at området trur det er industri, sier han.

I tillegg har han tegnet inn ei mulig løsning for inn- og utkjøring, med piler i blå penn. Pilene er etter det Bakomberg Tidende kunne se tegnet med fast hånd, men den ene pila peker mot en einer, noe Humlebrekk forklarer med at kartet lå litt skeivt på kjøkkenbordet.

Kommunen skal vurdere avkjørselen mot bygdevegen, avstand til bekken og om tiltaket krever flere uttalelser. Ingen i kommunen ville tirsdag si når saken blir behandlet, men det ble bekreftet at søknaden er mottatt og at vedlegg tre inneholder et foto der en bil står med bakhjulet i ei tue.

Det fotoet har fått en viss tyngde.

Ripsbuskforvalter med merknad

Nærmest tiltaket bor Elinor Skavhaug, lokal motvekt, ripsbuskforvalter og eier av en postkasse som etter eget utsagn var nypussa da støvet kom i 2021. Den gangen sendte hu et merknadsskriv på én og en halv side om grusflukt fra en traktor som bare hadde kjørt forbi.

Skavhaug sier hu er positiv til parkering.

– Je er for parkering. Det må du skrive. Men itte innpå bæra, sier hu.

Ripsbuskene hennes står 8,7 meter fra ytterkanten av det Humlebrekk foreløpig kaller plass 12. Skavhaug mener plass 12 i realiteten er «ikke plass», fordi den ligger der folk vil åpne bildøra, miste votter, tråkke i ripsavfall og se rett inn i en busk som allerede har hatt nok.

Under befaringa blåste en gul refleksvest ned akkurat der. Den ble liggende med ryggen opp. Skavhaug pekte på den.

– Der ser du. Den la seg der sjøl. Det er itte tilfeldig bestandig, sa hu.

Humlebrekk svarte at refleksvester ikke er arealplanfaglige, men flyttet den likevel.

Det er ingen som er imot at dagens parkering er uryddig. Uenigheten handler mer om hvor ryddig det skal bli før det bikker over i noe som ser bestemt ut. Flere naboer har, ifølge Skavhaug, brukt uttrykket «greit nok, men» i ulike retninger.

En bilist som kom forbi klokka 10.16, stoppet på skrå for å spørre om det var lov å parkere. Da han fikk høre at det var befaring om parkering, rygget han 2,3 meter, rettet opp bilen og sa at han egentlig bare skulle se på vannet.

Det styrket ikke saken til noen bestemt part, men ga alle noe å notere.

Hverdagsberedskap vil ha hengerrom

Bakomberg Hverdagsberedskapslag har også meldt interesse. Laget ønsker at parkeringsplassen får nok plass til beredskapshengeren, særlig ved øvelser, leteaksjoner, sandsekkdemonstrasjoner og situasjoner der noen har ringt fordi ei grein ligger på en måte.

Hengeren er ifølge laget 4,2 meter lang når draget regnes med og 4,8 meter når noen blir nervøse.

I et innspill til søknaden ber laget om at minst én snumulighet ikke legges så tett på kulturminnet, bekken eller stemninga at føreren må velge mellom dom.

– Vi er positive. Men hengeren må kunne rygge ut att uten å ta med seg brua, opplyser laget i en kort merknad.

Humlebrekk mener dette kan løses med det han kaller en «praktisk indikator». Den består av et kosteskaft, en rød refleks og ei fjær han har funnet i en skuff merket «kan brukes». Arbeidstittelen er Ledig-Ola.

Tanken er at kosteskaftet skal stå oppe når det er ledig kapasitet og legge seg ned når plassen er full. Systemet virker, ifølge Humlebrekk, hvis det ikke blåser, hvis ingen parkerer først, og hvis den som ser det skjønner forskjell på varsel og dekorasjon.

– Det er itte digitalt. Det er fordelen, sier han.

Skavhaug er skeptisk til røde reflekser i nærheten av rips.

– Folk blir stressa av rødt. Da kjører dom fortere, eller saktere, eller stopper midt i alt. Je har sett det ved postkassa, sier hu.

Lørdag klokka 11.07

Bakgrunnen for søknaden er særlig trykket i blåbærsesongen. Humlebrekk anslår forventet maksfylling til lørdag klokka 11.07, basert på egne observasjoner fra tre helger, to hverdager og en torsdag han mener oppførte seg som lørdag.

Da står det gjerne biler langs kanten, med én fører som venter, én som leiter etter termos og en tredje som sier «vi blir itte lenge» mens bilen siger litt ned i graset.

Dagens løsning har ingen oppmerking. Det fører til at første bil setter standarden for resten av dagen. Står første bil skrått, blir alle andre nødt til å forholde seg til et slags sosialt kompass som peker mot feil tue.

– Det er derfor je vil ha streker. Folk liker itte å bli styrt, men dom liker å vite hvor dom skal stå når dom først blir det, sier Humlebrekk.

Han foreslår ikke asfalt. Det understreker han flere ganger. Grusen skal være lys nok til å synes, men ikke så lys at området ser nyåpnet ut.

– Detta skal fortsatt væra Melkebrua. Bare med mindre tilfeldig bilhold, sier han.

Skavhaug ber om støvdemping, lav fart inn, ingen nattparkering og en tydelig avgrensing mot ripsbuskene. Hu har tegnet et eget kart der buskene er markert med grønne rundinger, og parkeringsfeltet er trukket litt lenger unna for hvert utkast. På siste versjon er plass 12 nesten borte.

– Je klager itte. Je presiserer, sier hu.

Hva må avklares

Før noe kan gruses, må kommunen avklare om tiltaket passer med arealbruken ved bekken, om avkjørselen er trygg nok, og om Gamle Melkebrua tåler mer trafikk like ved uten at folk begynner å bruke brua som rasteplass med moralsk støtte fra kaffekopp.

Det må også vurderes hvordan vann skal renne av plassen. Svingstadbekken har hittil rent der den vil, men grus har en tendens til å mene noe anna når den først blir lagt i lag.

Humlebrekk sier han kan justere antallet plasser hvis det trengs.

– 28 er et utgangspunkt. 26 går. 24 er au levelig. Men kommer vi ned på 18, da er vi tilbake til følelser, sier han.

Skavhaug mener antallet ikke er det eneste.

– Det er plasseringa. Og støvet. Og at folk åpner bildøra som om dom eier lufta, sier hu.

Ingen dato er satt for behandling. Inntil videre fortsetter parkeringa som før, med gras, små steiner, hjulspor og det stille spørsmålet om den innerste bilen kommer seg ut før den ytterste familien er ferdig med matpakka.

Da redaksjonen forlot stedet klokka 10.58, sto Humlebrekk fortsatt med notatboka og så mot avkjørselen. Skavhaug hadde gått hjem med refleksvesten under armen, midlertidig beslaglagt for ikke å påvirke plass 12.

Målebåndet lå igjen i graset, med knekken ved 11,4 meter og den løse enden pekende rett mot der noen kanskje en dag skal parkere, eller ikke parkere, alt etter hva kommunen finner ut av.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no