Vil betale pedagogspirer for morgenene ingen får til å bli lengre

Bakomberg oppvekstkontor vil prøve ut lønnede deltidsvakter for studenter som utdanner seg mot arbeid i barnehage og småbarnstilbud. Ordningen skal etter planen gjelde fra høsten, dersom turnus, ansvarslinjer og den litt krevende garderobelogistikken lar seg skrive ned på en måte som også virker i regnvær.

Forsøket ble lagt fram internt denne uken, og er nå sendt videre til praktisk avklaring. Oppvekstkontoret ønsker å knytte studentene til bygda tidligere enn i dag, ikke først når vitnemålet er ferdig og flyttelasset allerede har fått en annen retning.

Det høres ut som et rekrutteringstiltak. I Bakomberg betyr det også at noen skal stå ved små støvler, våte votter og seks nesten like matbokser mens foreldre skal rekke arbeid, fjellovergang og den ene bussen som ikke venter på pedagogiske reformer.

– Vi må begynne der hverdagen faktisk begynner, sier Oddny Hårstad.

Hun møtte Bakomberg Tidende ved Kaffekroken ved Pumpehuset torsdag formiddag, med en mappe som hadde fått kaffering på framsiden og et ark merket «utkast – ikke henges opp ennå». Det siste var understreket to ganger.

I utkastet beskrives ordningen som en betalt deltidspraksis for studenter som allerede er i gang med relevant utdanning. De skal ikke erstatte faste ansatte, men gå i avtalte vakter sammen med personalet. Oppgavene skal være knyttet til det daglige arbeidet på småbarnsavdelingen: mottak om morgenen, påkledning, måltid, rydding og tilstedeværelse på gulvet.

Det er altså ikke snakk om å gi studenter et nøkkelknippe og håpe at dagen ordner seg selv.

– Det viktigste er at barna møter flere voksne de kjenner, og at studentene får et forhold til stedet før de er ferdige utdannet, sier Hårstad.

Bakgrunnen er kjent for mange små kommuner og særlig merkbar i Bakomberg: Det er få søkere til faste stillinger, sykefravær får stor virkning, og vikarlistene har perioder der de ligner mer på ønskelister enn bemanningsplaner. Samtidig er småbarnstilbudet en av de kommunale tjenestene der fravær merkes raskest. En voksen mindre på gulvet blir ikke en linje i et regneark. Det blir en støvel som ikke blir funnet, et barn som må vente med dressen halvveis på, og en forelder som står med bilnøkkelen i hånden og ser ut vinduet mot vær som ikke har lest årsplanen.

Forsøket skal etter planen starte i liten skala. Oppvekstkontoret ser for seg én til tre studenter, med faste vakter på tidspunkt der behovet er størst. Morgenene er nevnt særskilt i notatet Tidende har fått se. Det samme er overgangen før lunsj og ettermiddagen når henting, bleieskift og beskjeder samler seg på samme kvadratmeter.

Det er ikke bestemt hvor mange timer som skal tilbys, eller hvilken lønnssats som skal brukes. Hårstad sier kommunen ikke ønsker å lage en ordning som ser fin ut på papir, men som blir uklar for den som står på jobb.

– Hvis det er lønn, skal det være lønn. Hvis det er praksis, skal det være praksis. Vi skal ikke blande det slik at studenten må være takknemlig for å få lov til å være sliten, sier hun.

Den setningen ble sagt lavt, men den fikk ligge lenge nok på bordet til at kaffekoppen ved siden av rakk å slutte å dampe.

Den dokumenterbare friksjonen i saken ligger foreløpig i tre punkter: ansvar, turnus og informasjon til foreldrene.

I et foreløpig skjema står studentvaktene markert med gul farge. Faste ansatte er blå. Vikarer er grønne. På arket ser det oversiktlig ut, helt til man kommer til mandag 07.15, der to gule felt overlapper et blått som er strøket over og erstattet med initialer i blyant. Ved siden av står det: «Hvem tar imot beskjeder om medisin?»

Det spørsmålet er ikke lite.

Oppvekstkontoret understreker at studenter ikke skal ha ansvar alene for medisiner, fraværsregistrering eller beskjeder som krever faglig vurdering. Samtidig er det nettopp i garderoben slike beskjeder oppstår. De kommer gjerne mens et barn har satt seg ned på gulvet, et annet holder en sokk som bevismateriale, og en forelder sier: «Det står i meldingen, men jeg sier det likevel.»

Hårstad sier rutinene må være enkle nok til å brukes med en hånd.

– Vi kan ikke ha en perm som bare virker når alle står stille, sier hun.

Foreldreinformasjonen er heller ikke ferdig. Et forslag til lapp, som foreløpig ikke er sendt ut, har overskriften «Studentvakter i småbarnstilbudet». Under står det at studentene vil være «supplerende voksne i ordinær drift». Ordet supplerende er ringet rundt med penn. I margen står det: «Sier dette noe for folk kl. 06.55?»

Trolig gjør det ikke det.

Derfor vurderer oppvekstkontoret en mer direkte formulering: at studenten er en betalt deltidsansatt under veiledning, og at faste ansatte fortsatt har hovedansvar. Det skal også gå tydelig fram hvem foreldrene kan gi viktige beskjeder til, og hvem som kan svare på spørsmål om barnets dag.

Det kan høres tungt ut for en liten ordning, men i Bakomberg er slike skiller praktiske. En uklar voksenrolle kan skape kø ved døra. Ikke en dramatisk kø, men den typen der tre foreldre blir stående i ulljakke og nikke høflig mens ingen helt vet hvem som skal ta imot sovetiden fra i går.

Studentene som er aktuelle, skal ifølge notatet være personer med tilknytning til regionen eller studenter som kan pendle inn til faste vakter. Oppvekstkontoret vurderer også om vaktene kan legges slik at de passer med fjernundervisning, samlinger og bussruter. Her har geografien allerede lagt inn sin kommentar.

På utkastet til vaktplan står det «ankomst 07.05» ved én av dagene. Ved siden av har noen skrevet: «Hvis brøyta.»

Hårstad sier det ikke er ment som humor.

– Nei, det er en reell opplysning, sier hun.

Hun peker på at studentene må få en ordning som går an å leve med. Det hjelper lite å rekruttere unge fagfolk hvis første møte med bygda er å bli stående ved et busskur med pensumbok, regn på tvers og beskjed om at de kan komme litt tidligere neste gang.

For de ansatte i småbarnstilbudet kan forsøket gi flere hender i de mest pressede timene. Det kan også gi mer veiledningsarbeid. En student på gulvet trenger opplæring, avklarte oppgaver og noen som følger med. Den tiden må tas et sted fra.

Oppvekstkontoret erkjenner dette i notatet. Under punktet «risiko» står det: «Ordningen må ikke bli enda en ting de faste må bære alene.» Det er en nøktern setning, men den sier mye om hvorfor saken har kommet nå.

Bakomberg har ikke råd til å vente på ferdig utdannede fagfolk som kanskje søker. Kommunen må også bygge en vei inn for dem som ennå ikke er ferdige, men som kan få lyst til å bli. Det er en langsom form for rekruttering, mer lik å sette opp en vedstabel enn å bestille en pall.

Økonomien er ikke endelig avklart. Hårstad opplyser at forsøket skal holdes innenfor rammen oppvekstkontoret allerede arbeider med, men at detaljene må behandles før oppstart. Det gjelder særlig hvorvidt midlene tas fra vikarbudsjett, rekrutteringstiltak eller en egen pott som ennå ikke har fått navn. I kommunale dokumenter er navnløse potter ofte de mest forsiktige.

Det er heller ikke avklart hvordan ordningen skal evalueres. Foreløpig er tre målepunkter nevnt: stabilitet i bemanningen, studentenes erfaringer og tilbakemeldinger fra foreldre og ansatte. Ingen av punktene har fått skjema ennå. Det kan være en fordel.

Neste steg er at oppvekstkontoret ferdigstiller rutinebeskrivelsen og legger fram en konkret plan for forsøket. Dersom planen godkjennes, kan de første studentvaktene komme inn i turnusen etter sommeren.

Ved Kaffekroken ved Pumpehuset ble mappen lukket før lunsjtrafikken tok til. Utenfor slo vinden i et oppslag om endrede åpningstider, slik at bare ordene «gjelder inntil» var synlige annenhver gang. Hårstad la hånden over utkastet sitt da døra gikk opp.

– Denne skal ikke på veggen ennå, sa hun.

Så bar hun den ut under jakken, som om papiret allerede hadde fått litt ansvar og måtte skjermes på vei tilbake til kontoret.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra NRK Innlandet: Ny ordning: Skal lokke fleire til å bli barnehagelærarar (nytt vindu)