Varmepressa går for VM-trøyer

Omvei Vikar & Vedlikehold har satt i gang ekstra trøyetrykk etter at Bakomberg gikk tom for lokale VM-trøyer før kampstart. Ved varmepressa står Rakel Stubbmoen og holder orden på brystlogo, temperatur og folk som mener dom bare skal hente én.

Det var egentlig lagt opp te en rolig sportsdag hos Omvei Vikar & Vedlikehold, med to hasteoppdrag på hengende takrenne, en støvsuger som skulle sees på etter lunsj og litt trøyetrykk bortpå arbeidsbenken.

Slik vart det itte.

Klokka 07.43 onsdag morgen starta første ekstratrykk av Bakomberg-inspirerte VM-trøyer, etter tre prøvetrykk, to godkjente nikk og ett blikk mot sikringsskapet. Varmepressa sto innerst i lokalet, mellom en kasse med dørhåndtak uten par og en reol for bilpleieprodukter som i løpet av formiddagen også vart midlertidig tribune for ferdige supporterplagg.

– Det blir trøye på folk, men itte mens dom puster oppå arket, sa Rakel Stubbmoen, selvutnevnt trykkansvarlig og køordner uten å bruke ordet kø.

Bakgrunnen er enkel nok, og dermed alvorlig. De første lokale VM-trøyene vart solgt ut raskere enn Omvei hadde regnet med. Flere hadde ventet med å kjøpe til dom visste om det vart vær for skjorte under, genser over eller bære ren vilje. Da kampkvelden nærmet seg, var det itte nok trøyer igjen.

Det gjorde at Omvei Vikar & Vedlikehold, som vanligvis tar det meste fra pipebeslag te vikarvakt på lager, satte produksjonen i gang att. Ikke som masseindustri, understreker daglig leder og altmuligressurs i bedrifta, men som lokalt tiltak med varmepresse, hvite trøyer, teflonark og folk som nikker kort når noe ligger rett.

Pressa piper når noen sier det går fint

Varmepressa er av den typen som ser ut som et lite kommunalt vedtak med håndtak. Den har blank varmeplate, svart base og en rød startknapp som har begynt å henge litt på venstre side. Over plata ligger teflonarket, tynt og blankt, og med den særlige myndigheten bare varme plastark får når ingen helt veit hvor mange grader det egentlig er i dem.

Pressa piper med 14 sekunders mellomrom, men bare når noen sier at detta går fint.

På arbeidsbenken ligger brystlogoer klare i små bunker. Bakomberg-navnet er trykket i mørk skrift, med et lokalt sportslig uttrykk som verken lover seier eller unnskylder innsats. Når logoen er presset fast, må trøya løftes av med to fingre og stor verdighet. Rakel gjør det med samme ro som da hu, ifølge bygda, fant igjen premieballen fra bedriftscupen i 2018 inni en brødkurv etter tre dager med feilaktig mistanke mot garderobekrokene.

– Brystlogo skal ligge rett sjøl om folk står skakt, sa hu, og flyttet en trøye fire centimeter med øynene før hu rørte den med handa.

Ved siden av sto Iben Vassmyr, sportslig smaksdommer, tidligere innbytter og fortsatt kjent for kampen der hen aldri kom inn fordi fløyta frøs. Iben hadde tatt ansvar for bakstykkene. Det betyr navn, nummer og vurdering av hvilke trøyer som ser ut som dom har tenkt å følge kampen aktivt.

– Trøye uten navn bakpå er litt passivt, sa Iben.

Hen løftet en ferdig trøye fra benken, vurderte den mot lyset fra portvinduet og la den oppå lokket til frysedisken som brukes til is på sommeren og uspesifisert flate resten av året.

– Frysedisklokket er egentlig fin utstilling, hvis ingen kjøper krone-is med albuen, la hen til.

Nummer 9 og den stille uroen

Den praktiske innsatsen har likevel ført med seg ei rangordning ingen på forhånd hadde vedtatt. Mest uro er det rundt ryggnummer 9. Flere vil ha det. Ingen vil si det for høgt. Det er observert tre personer som har holdt opp en trøye med nummer 8 og spurt om den «ser nesten spiss ut».

Rakel fører oversikt på en utskriftsbunke med bestillinger, men avviser at det er snakk om reservasjonsregime.

– Vi har navn, størrelse og nummer. Det er itte regime. Det er så folk sluttær å peke samtidig, sa hu.

Størrelsene har også gitt stillferdig friksjon. Enkelte må ta XL sjøl om dom vanligvis bruker L, fordi L-bunken vart tynn før frokost. En mann som ikke ønsket navnet i avisa, men som sto nærmest døra i 11 minutter og 40 sekunder, opplyste at han «ikke hadde noe imot XL som tekstil», men at bokstaven kunne bli tolket feil på sofaen.

Omvei svarer at supportertrøyer skal romme både kampnerver og eventuell genser under.

– Dom skal itte sitte som skiundertøy hvis kampen går te tilleggstid, sa Rakel.

Det har også kommet et spørsmål fra Bakomberg Lete- og Finneforening, som ønsker å reservere fem trøyer fordi foreningen, etter eget syn, var tidlig ute med å leite etter dem da dom alt var utsolgt. Foreningen mener innsatsen dokumenterer behov.

Rakel bekrefter at henvendelsen er mottatt muntlig, skriftlig og ved at én representant holdt fram en tom handlepose med et alvorlig uttrykk.

– Dom fant itte trøyene, men dom fant ut at det mangla trøyer. Det er jo et slags funn, sa hu.

Omvei har foreløpig ikke gitt foreningen egen kvote. Det er likevel satt av fem plagg uten trykk i en bunke merket med en mutterkasse, fordi ingen vil ta den diskusjonen mens pressa er varm.

Trøyevenderen vart koblet inn

Utpå formiddagen kom produksjonen opp i en takt som Omvei beskriver som «forsiktig hardkjør». Da vart den hjemmesnekrede avkjølingsløsningen Trøyevenderen koblet inn.

Trøyevenderen består av en bordvifte, ei grillklype og en gammel skøytelisse fra funnkassa. Prinsippet er at nytrykte trøyer skal få luft før dom legges i bunke. I praksis virker den nesten. De letteste trøyene får en fin sving mot venstre, før dom driver over på hylla med mikrofiberkluter og felgrens.

– Den har potensial, sa Iben, og hentet ned en medium med brystlogo som hadde lagt seg over en flaske «Blank & Snill» bilshampo.

Rakel var mer avventende.

– Luft er bra. Men trøyer skal itte reise bort før kunden, sa hu.

Etter dette vart det opprettet en praktisk post ved bilpleiehylla. Personen på posten må ha rolig hånd og ikke være for interessert i å lese ryggnummer mens plagget flyr. Første vakt tok Iben sjøl, men måtte gi seg etter at hen begynte å sortere trøyene etter sportslig holdning i stedet for størrelse.

En prøvetrøye festet seg dessuten i teflonarket litt lenger enn planlagt. Den vart liggende på arbeidsbenken med svak damp fra brystlogoen og et uttrykk som alle i rommet unngikk å kommentere. Etter 6 minutter og 18 sekunder erklærte Rakel at den «ikke satt fast, den bare ventet på bedre tidspunkt».

Trøya kom løs. Den har nå egen plass på benken.

Ingen lover nummer, bare trøye

Omvei Vikar & Vedlikehold opplyser at målet er å trykke så mange trøyer som praktisk mulig før kampkvelden, men vil ikke gå ut med produksjonstall. Det skyldes ikke hemmelighold, men at tellinga glipper hver gang noen spør om dom kan bytte fra 12 til 9 «hvis 9 liksom blir ledig».

Det er heller ikke avklart om ryggnummer 0 skal regnes som spesialbestilling, protest eller ordinært nummer. Iben Vassmyr mener 0 må forstås som et standpunkt.

– Null er itte feil. Det er startpunkt. Og litt keeper. Og litt bygda før avspark, sa hen.

Rakel er mer praktisk.

– Hvis folk bestiller 0, får dom 0. Men da får dom stå for det sjøl når noen spør ved grillen, sa hu.

Ved disken har det oppstått flere små vurderinger som ikke inngår i ordinær handel, men som likevel tar tid. Skal et etternavn med bindestrek deles over to linjer? Er «Bestefar» navn eller posisjon? Kan en trøye med «Reserve» bakpå brukes av en som har kjøpt billett te stua, men kanskje sovner før pause?

Omvei tar spørsmålene fortløpende. Ikke alle får svar.

Utenfor lokalet var det midt på dagen fire sykler lent mot samme vegg, enda bare to personer inne hadde hjelm. En svarttrost satt på taket av brøyteskjæret som fortsatt sto ved porten, og sang såpass bestemt at en kunde senket stemmen da han spurte om small kunne strekkes «litt med damp». Det kunne den ikke.

Ber bygda hente, men itte henge

Den konkrete beskjeden fra Omvei er at folk kan komme innom for å hente ferdige trøyer når dom får beskjed. Det er ikke ønskelig at alle venter inne i lokalet mens trykkinga pågår. Det handler om plass, varme og at folk legger meninger oppå feil bunke.

– Dom kan gjerne væra entusiastiske ute, sa Rakel. – Inne må vi ha luft rundt pressa og fred rundt L-størrelsene.

Iben har foreslått at ferdige trøyer legges alfabetisk på frysedisklokket. Rakel mener det holder med «ferdig» og «itte rør». Omvei har ikke konkludert, men frysedisklokket er tørket av med en klut som opprinnelig var til speil, og det tas som tegn på at utstillingsflata blir værende gjennom dagen.

Bakomberg Lete- og Finneforening har på sin side varslet at dom vil møte igjen ved 16-tida for å undersøke om de fem utrykte trøyene fortsatt er der. Foreningen presiserer at dette ikke er press, bare oppfølging av fravær.

– Vi leiter itte etter konflikt. Vi leiter etter trøyer, sa en representant, før vedkommende så under en tom pappeske som sto åpen av helt andre grunner.

Neste steg er nytt trykk utover ettermiddagen. Omvei vil prioritere bestillinger som allerede er registrert, deretter de som kan godta annet nummer enn 9, og til slutt de som sier «samme for meg» men likevel peker på ryggen sin med to fingre.

Kampstarten ligger fast. Det gjør ikke ventilasjonen.

Da Bakomberg Tidende forlot lokalet, hadde bunken med hvite trøyer seget sakte ned fra stolen som ingen lenger kalte stol. Trøyevenderen sto stille med grillklypa halvåpen, som om den hadde tenkt å si noe teknisk. På håndtaket til varmepressa hang den siste prøvetrøya, fortsatt litt varm i halslinninga, med et svakt avtrykk av teflonarket som ingen tør kalle feil før etter kampen.