Vaffeljernet flyttet i skugga ved Myrgløtt

Hetebølja kom over Bakomberg med stille luft, varme plaststoler og et vaffeljern som etter tretten langsomme klikk ble vurdert som ferdig med sin samfunnsinnsats for dagen.

Klokka 11.07 torsdag ble vaffeljernet ved Myrgløtt-bua koblet ut og satt i skugga. Det skjedde etter en kort, men merkbar lokal avklaring om hvor mye varme bygda trengte på en dag der folk allerede hadde begynt å sette seg forsiktig ned på plaststoler, som om dom ba om lov av møbelet først.

Myrgløtt Vakt & Vaffelservice opplyser at tiltaket var rolig, praktisk og innenfor det dom sjøl omtaler som «vanlig sommervett med støpsel». Samtidig oppsto det en uenighet om den beste skyggen ved bua, ettersom den faller over den faste stolen til Ludvik Bremnes omtrent samtidig som vaffeljernet trenger avkjøling.

Ingen krevde noe. To personer ble likevel stående på hver si side av et sammenleggbart badehåndkle-stativ og lufte seg med armene i kors.

– Det er varmt nok te å væra enig, men itte varmt nok te å gi fra seg stolen, sa Ludvik Bremnes, selvutnevnt skyggeansvarlig ved Myrgløtt-bua.

Han sa det uten å heve stemmen, men med den typen ro som gjør at folk skjønner at stolen har vært der før flere av nåværende rutiner.

Varmen kom før formiddagskaffen var ferdig

Bakgrunnen er den varme dagen som la seg over Bakomberg alt før formiddagskaffen hadde rukket å bli drukket på vanlig måte. Ved Myrgløtt-bua sto lufta stille innunder takutspringet. En veps gikk lavt over vaffelrøra, men ombestemte seg ved disken. Bortpå grusen lå en enslig ispinnepinne med sjokolade i ene enden, og ingen ville ta ansvar for hvilken generasjon den tilhørte.

Fire av fem plaststoler ga fra seg samme korte kneppelyd da folk satte seg. Den femte sto tom, men virket truende nok.

Myrgløtt Vakt & Vaffelservice, som vanligvis håndterer småvakt, kaffero, enkel vaffeldrift og arrangementer der noen må se etter både folk og skjøteledning, hadde åpnet bua som planlagt. Vaffeljernet ble satt på for ordinær servering, men etter hvert meldte det seg et praktisk spørsmål: Når det er varmt i lufta, varmt i bordplata og varmt i folk, skal da jernet fortsette å bidra?

Iben Vassmyr tok avgjørelsen. Hu er rolig ordensperson i Myrgløtt Vakt & Vaffelservice, kjent for å ha håndtert både bortkommet termoslokk under fiskedagen og den lille strømbruddsøvelsen der ingen hadde sagt fra at øvelsen var slutt. Hu har en sterk mening om at elektriske apparater ikke skal stå og småsteke seg sjøl bare fordi mennesker har lyst på noe med brun kant.

– Vaffeljernet får stå i skugga, det har gjort sitt, sa Vassmyr.

Hu brukte grillvott, løftet rista forsiktig og la den til avkjøling på en badeflipp på håndklestativet. Etterpå hadde badeflippen rutemønster. Det ble observert, men ikke umiddelbart tatt som reklamasjon.

Fast stol, løs beredskap

Skyggen ved Myrgløtt-bua er ikke stor. Den kommer fra taket, parasollen og et lite drag fra bjørka bak redskapskassa, men draget var torsdag mest te pynt. Den beste flekken flytter seg gjennom formiddagen og treffer, ifølge lokale observasjoner, Ludvik Bremnes sin faste plaststol klokka 11.07.

Bremnes har ikke formelt verv, men flere ved bua omtaler ham som skyggeansvarlig fordi han pleier å vite hvor det er levelig å sitte uten å bli blank i panna før andre kaffekoppen. Han ble særlig husket etter håndklekvelden i fjor, da han ropte «detta tørker for fort» mot et stativ med badehåndklær og etterpå presiserte at han ikke var imot tørk, bare tempoet.

Torsdag mente han at varme i seg sjøl ikke var problemet.

– Varme er sunt når den kommer ovenfra. Det er når stolen begynner å komma med egne forslag at je blir skeptisk, sa Bremnes.

Vassmyr mente på sin side at et vaffeljern i skygge ikke var en mening, men en enkel beredskapsmessig plassering.

– Folk kan flytte seg litt. Et apparat med ledning flytter seg itte på eget initiativ, sa hu.

Dette ble stående som sakens kjerne i noen minutter. Menneskeskygge mot apparatskygge. Fast vane mot midlertidig varmehåndtering. En plaststol mot et vaffeljern som hadde brukt opp dagens første økt og luktet mildt av brunet røre og beslutning.

Skyggebytter 1 nesten i drift

For å løse situasjonen tok Myrgløtt Vakt & Vaffelservice i bruk en hjemmesnekret ordning kalt Skyggebytter 1. Den består av det sammenleggbare badehåndkle-stativet, to klesklyper og ei snor rundt parasollfoten. Tanken var at stativet skulle markere skyggeflekken og kunne flyttes rolig etter hvert som sola dreide, uten at noen måtte si høyt at dom hadde mista plassen sin.

Ordningen virket nesten.

Problemet var at stativet allerede bar fire våte håndklær, to sitteputer og den nevnte vaffelrista. Da Bremnes tok tak for å flytte hele innretningen tre meter bort fra solsteiken, foldet stativet seg langsomt inn rundt ham, slik sammenleggbare ting gjør når dom kjenner at en voksen mann har tillit.

– Je fløtter bære stativet så lenge stativet er med på det, sa Bremnes inni frottéen.

Han kom seg ut uten skade, men med et blått håndkle over skuldra og en sittepute hengende i albuen. En liten forsamling så på med den varsomme tausheten folk bruker når noen har gjort noe praktisk foran andre og det ikke er sikkert om det er ferdig.

Vassmyr løsnet snora fra parasollfoten og erklærte Skyggebytter 1 for «midlertidig for rask». Dom to klesklypene ble lagt på disken. Den ene var så varm at den ble flyttet videre med negl.

Ber folk drikke vann, men rolig

Selv om uenigheten handlet om skygge, stol og apparatplassering, understreker Myrgløtt Vakt & Vaffelservice at varme håndteres best med små tiltak før folk blir prinsipielle. Vassmyr gikk derfor en runde ved bua og ba folk drikke vann.

Hu gjorde det, ifølge flere tilstedeværende, uten den tonen som gjør folk tørste på trass.

– Je spør itte om dom vil væra fornuftige. Je bære setter glasset der, sa Vassmyr.

På bordet sto ei vannkaraffel som hadde fått fingerdamp på halsen og tre glass med ulik mengde tillit i. En mann i caps sa han nettopp hadde drukket, men klarte ikke oppgi om det var vann eller kaffe. Han fikk beholde æren.

Bremnes tok også vann, men flyttet ikke stolen. Han løftet den bare litt i bakkant så beina ikke skulle stå for hardt i varmen, en handling han mente var «møbelmessig omsorg».

– Je klager itte. Je registrerer, sa han.

Det ble registrert tilbake.

Praktiske konsekvenser for vaffelserveringa

Vaffelserveringa ble ikke stengt, men satt på pause. Det var tilstrekkelig røre igjen til det Vassmyr kalte «en beskjeden ettermiddagsrunde hvis verden legger seg litt». Flere av dem som hadde tenkt å kjøpe vaffel, gikk over til is eller ingenting. Én tok serviett av gammel vane og bar den rundt i sju minutter før han la den tilbake under en stein.

Myrgløtt Vakt & Vaffelservice opplyser at dom ved videre varme vil vurdere kortere stekeøkter, mer skygge for utstyr og mindre prat rundt apparater som allerede er avslått.

– Det er itte dramatikk. Men vi trenger itte ha både sol og vaffeljern på fullt samtidig. Da blir det dobbelt bokføring av varme, sa Vassmyr.

For Bremnes er neste steg å få avklart om fast stol kan regnes som personskygge når brukeren er borte for å hente kaffe.

– Je sier itte at je eier skugga. Men je har sittet der lenge nok te at skugga kjenner meg, sa han.

Vassmyr svarte ikke direkte på det, men flyttet vannkaraffelen nærmere midten av bordet.

Ingen formell fordeling

Det finnes foreløpig ingen skriftlig fordeling av skyggen ved Myrgløtt-bua. Det er heller ikke meldt om behov for ekstra møter. Vassmyr mener saken kan løses med vanlig omløp, kjøligere apparater og folk som tåler å bytte plass før dom blir kokt i holdninga.

Bremnes er enig i hovedtrekkene, men ønsker at det tas hensyn til stolens historikk.

– Den stolen har stått gjennom både loddsalg, regn og den gangen noen skulle ha lettbrus med sitron. Da må den få litt verdighet når det blir hett, sa han.

Han sa også at han ikke hadde noe imot at vaffeljernet sto i skyggen, så lenge det ikke begynte å opptre som fast inventar.

Utover formiddagen trakk flere folk bort fra bua og inn under bjørka, der det var litt mindre sol og litt flere maur. En unge mistet en flipflop i grusen og fant den igjen ved å høre etter når den ble varm å tråkke på. På disken smeltet en sukkerbit fast i en kaffeskvett og ble liggende som en liten kommunal øy.

Klokka 12.36 var vaffelrista kald nok til å flyttes tilbake i nærheten av jernet, men ikke så kald at noen ville ta på den for å bevise noe. Skyggebytter 1 ble stående i nedkoblet beredskap, med snora løs og klesklypene samlet på et fat.

Badehåndkle-stativet ble til slutt plassert mellom stolen til Bremnes og den skyggeflekken Vassmyr mente apparatet kunne bruke ved behov. Det var ikke en grense, ble det sagt. Mer en påminnelse.

Ett håndkle hang skeivt over midtstaget. I frottéen lå det en svak lukt av vaffel, og rutemønsteret på badeflippen ble stående som dagens mest presise værmelding.