TV-en som itte var TV

May-Britt Hårstad ville kjøpe TV på Klinken. Salgsassistent Ask Sandvik svarte at dom ikke solgte til blondiner. Etter svart hår, kortklipp og herrestemme fikk hu samme svar tredje dag. Da Hårstad spurte åssen han fortsatt visste det, pekte Sandvik på varen.

– Det der er ikke en TV. Det er en mikrobølgeovn.

Dermed har Snillstempelboden på Klinken fått sin første registrerte varekategori-konflikt med hårmessig følgefeil.

Slik gikk det til

Saken er nå tatt inn i butikkens egen avviksperm under punkt 7B, «kunde oppfatter varmeapparat som skjerm». Bakgrunnen er tre besøk på tre dager, alle ved samme hylle, samme disk og samme hvite mikrobølgeovn av typen som står litt for bredbeint på gummiknottene.

Snillstempelboden på Klinken er mest kjent for stempler, konvolutter, navnelapper og den lille hylla med ledninger ingen helt tør kaste. Men etter at Oddvar «Klypa» Hamre fikk inn et restparti husholdningsartikler fra et lagerrom bortpå Klinkenvegen, har butikken også ført seks småelektriske enheter. Fire av dem har støpsel. Én har bruksanvisning på dansk. Mikrobølgeovnen har begge deler, og et speilblankt frontglass som under visse lysforhold kan minne om lokal-TV hvis en står 1,43 meter unna og vil noe sterkt nok.

Det var akkurat der May-Britt Hårstad sto klokka 10.18 tirsdag, ifølge Sandviks notat skrevet på baksida av en kvitteringsrull. Hu pekte på mikrobølgeovnen med høyre pekefinger, holdt veska med venstre hånd og sa at hu ville ha den TV-en der.

– Jeg sa nei, forklarer Ask Sandvik, midlertidig vareoppsetter, kasseansvarlig og innehaver av butikkens eneste prismerkepistol med fungerende fjær.

Han sier det var ment som en praktisk avgrensing, men medgir at formuleringa kunne vøri rundere i kanten.

– Jeg sa: Vi selger ikke til blondiner. Det var ikke fordi håret var problemet. Problemet var at det ikke var en TV. Men det vart sagt slik. Det gjorde det.

May-Britt Hårstad forlot butikken etter 12 sekunder, målt av Sandvik fra døra slo mot bjella til bjella sluttet å skjelve. Bjella er skrudd fast i øvre karm med to skruer og én følelse av midlertidighet.

Dagen etter kom Hårstad tilbake. Denne gangen med svart hår, ny veske og en besluttsomhet som fikk en pakke C5-konvolutter til å skli ned fra hylla ved siden av kulepennene.

– Jeg vil kjøpe den TV-en, sa hu, ifølge Sandvik.

Mikrobølgeovnen sto på samme plass. Den hadde fått en gul lapp med teksten «399,- fungerer, antakelig». Lappen hang litt på skeive, men var ikke nok på skeive til å forklare misforståelsen.

Sandvik svarte det samme.

– Vi selger ikke til blondiner.

Hårstad sier til Bakomberg Tidende at hu oppfattet dette som både uhøflig og lite oppdatert kundebehandling.

– Jeg hadde jo farga håret. Da må en ekspeditør enten respektere tiltaket eller si hva som egentlig er i vegen. Folk kan itte drive å gjette seg fram i butikk, sier hu.

Det oppsto da en stille kø på to personer. Først sto Liv-Anny Granerud med en rull hyssing og en pakke røde prikketiketter. Bak henne sto Oddvar «Klypa» Hamre, som hadde kommet inn for å se om restpartiet hans hadde begynt å selge seg sjøl.

– Jeg sa ingenting, sier Hamre.

Han sier det to ganger, og peker samtidig på stedet der han sto.

– Jeg sto her. Med kaffekoppen. Den koppen var ikke del av saken, men den var til stede.

Kaffekoppen, en brun keramikkopp med gammel logo fra Bakomberg Maskinlag, er siden omtalt i avvikspermen som «vitneobjekt 2». Vitneobjekt 1 er mikrobølgeovnen. Vitneobjekt 3 er prislappen.

Etter andre avslag gikk Hårstad rett over til Frisørbua ved rundkjøringa og bestilte kortklipp. Hu opplyser at hu ikke ba om dramatikk, bare «noe som gjør at folk slutter å kalle meg blondine i elektrohandel». Frisøren skal ha brukt 24 minutter og tre kammer, men har ikke ønsket å stå fram med målangivelse. Hårstad fant deretter fram en grå jakke, mørk caps og en stemme hu beskriver som «omtrent som en som har lest kommunale sakspapirer ute i trekk».

Torsdag klokka 09.56 gikk hu inn igjen.

Sandvik sto bak disken og sorterte AA-batterier etter hvor mye han stolte på dem. Mikrobølgeovnen sto fortsatt på hylla, nå med fronten vendt 2,5 centimeter mer mot døra etter at Oddvar Hamre hadde tørka støv under den med en oppvaskklut.

Hårstad senket stemmen.

– Jeg vil gjerne kjøpe den TV-en, sa hu.

Ifølge Sandvik var stemmen mørkere enn før, men pekehandlingen lik.

– Det var samme hylle, samme vare og samme ord. Da blir svaret likt, sjøl om kunden har gjort seg flid, sier han.

Han svarte for tredje gang:

– Vi selger ikke til blondiner.

Da vart det merkbart stille i butikken. En pakke små konvolutter falt ikke ned, men flere så på den som om den kunne gjøra det. Hårstad tok av capsen, pekte på håret og spurte hvordan Sandvik kunne vite at hu var blondine når hu både hadde farga og klipt det, og dessuten sto der med en stemme som hadde gjort sitt beste.

Sandvik pekte på den hvite kassa med glassdør.

– Det der er ikke en TV. Det er en mikrobølgeovn.

Etter dette ble handelen ikke gjennomført. Hårstad kjøpte i stedet to batterier, en pakke navnelapper og en pose med små klemmer hu senere ikke kunne forklare behovet for. Mikrobølgeovnen ble stående.

Skrev notat før kaffen vart kald

Snillstempelboden har i etterkant innført en midlertidig ordning der alle varer med frontglass skal merkes med funksjon. På mikrobølgeovnen står det nå «VARMER MAT – VISER IKKE DAGSREVYEN» skrevet med svart tusj på hvit lapp.

– Det er ikke pent, men det er tydelig, sier Ask Sandvik.

Oddvar «Klypa» Hamre mener lappen er litt stor.

– En må passe seg så ikke skiltinga tar over for varen. Da får du en situasjon der folk kjøper lappen og lar ovnen stå. Det har skjedd med verktøykassa mi i 2018, sier han.

Hamre har tidligere blitt husket i bygda for å ha merket en skjøteledning «kort» etter at han kveilet den sammen. Han mener sterkt at alle apparater bør vurderes fra støpselsida først.

– Har den flat bakside, dør foran og roterende tallerken inni, da er det mer middag enn fjernsyn, sier Hamre.

Bakomberg Sanitetslag for Milde Tilfeller har også vært innom saken, mest fordi Hårstad etter tredje besøk satte seg på krakken ved inngangen og pustet i en brosjyre om strikkekafé. Lagets leder, som var på stedet for å hente stempel til loddbok, vurderte situasjonen som mild, men notatverdig.

– Det var ingen som trengte plaster. Men det var behov for å sitte litt. Det skal en ikke kimse av, opplyser sanitetslaget i en muntlig beskjed gitt over disken klokka 11.07.

Praktisk har saken ført til at kundene nå spør mer presist. Torsdag ettermiddag ble en vannkoker omtalt som «den som koker, ikke den som sender», og en brødrister ble løftet opp og kontrollert for kanalvelger. Sandvik sier han tar utviklinga med ro, men at han ønsker færre hårtiltak som del av kjøpsprosessen.

– Vi kan godt selge ting. Det er derfor vi har kasse. Men folk må tåle at en mikrobølgeovn er mikrobølgeovn også når en har vært hos frisøren, sier han.

May-Britt Hårstad mener på sin side at butikken kunne spart alle for to dager, én hårfarge og en caps dersom Sandvik hadde begynt med apparatet og ikke med blondina.

– Jeg tåler å ta feil av en skjerm. Men da får dom si skjerm. Ikke lage personregister ved hylla, sier hu.

Sandvik nikker til det, men holder fast ved at varen hele tida var tydelig plassert i husholdningsseksjonen. Husholdningsseksjonen består av 78 centimeter benkeplate mellom stemplene og en eske med uavhentede hengelåser. Over hylla står en håndskrevet plakat: «SMÅELEKTRISK, SPØR FØRST». Det er uavklart om Hårstad så plakaten, siden hu sto med blikket rettet mot frontglasset.

Neste steg er mindre speil

Snillstempelboden vurderer nå å snu mikrobølgeovnen litt mer mot veggen, eventuelt legge en potet inni for å vise bruksområdet. Sandvik har også foreslått et eget demonstrasjonsark med tre kolonner: TV, radio og ting som gjør suppe varm. Forslaget er lagt i permen, men ikke behandlet, da prismerkepistolen begynte å henge seg opp under punkt 4.

Ask Sandvik sier han ikke angrer på at han stoppet salget.

– Hadde hu fått den med seg hjem som TV, ville neste sak handla om dårlig bilde og varm fjernkontroll. Det hadde blitt verre, sier han.

May-Britt Hårstad har ikke bestemt seg for om hu fortsatt skal kjøpe TV i bygda. Hu har foreløpig lånt en liten flatskjerm av tanta si og satt den på kjøkkenbenken, med en lapp under der det står «IKKE OVN». Lappen er skrevet med samme tusj som nå brukes på Klinken.

Tilbake i butikken står mikrobølgeovnen fortsatt på gummiknottene sine. Frontglasset speiler disken, kaffekoppen til Hamre og den nye advarselslappen. Når døra åpnes, plinger bjella én gang, og ovnen ser et øyeblikk ut som den følger med.

Den viser fortsatt ingenting.