Da Ruth Kvamnes klokka 10.17 spurte Ragna Kvilemoen hvorfor hu gikk rundt ved Lufteluka ved Arkivtrappa med to tomme flasker, svarte Ragna at den ene var for å drikke av hvis hu ble tørst. Da Ruth spurte om den andre, kom svaret som nå er ført under protokollpunkt 4b: Den var i tilfelle hu ikke ble tørst.
Slik gikk det til
Det begynte ikke som flaskesak.
Det begynte som vanlig ferdsel forbi Lufteluka ved Arkivtrappa, der folk går litt saktere enn dom mener sjøl, fordi trappa har en kant som husker bedre enn kommunen. Klokka var 10.09 etter vegguret inne hos Bærebrått Bud & Bortforklaring, 10.11 etter Ruth Kvamnes sin telefon og 10.13 etter den runde klokka i gangen, som har liggi to minutter bak siden loddsalget i mars.
Midt i denna tidsmessige uenigheten kom Ragna Kvilemoen gående med to klare glassflasker i hver sin hånd.
Begge var tomme.
Det var det som gjorde at saken fikk retning.
Ragna bar flaskene med den typen bestemt grep som får gjenstander til å se ut som vedtak. Den venstre flaska hang lavt, med etikettrest på skrå og et gammalt limfelt som tok imot støv. Den høyre var reinere, men hadde en liten bulk i korkringen, som om den hadde vøri med på noe før og itte ville si for mye. Flaskene klirret ikke. Det ble seinere notert av tre personer, hvorav én bare hadde snudd seg fordi noen sa «tom».
Ruth Kvamnes sto ved trappegelenderet med en sammenbrettet handlepose under armen. Ruth har i flere år hatt sjølpålagt ansvar for normal passering i smale soner, et ansvar hu tok etter at juletrefoten i 2018 ble satt fra seg på tvers ved inngangen te forsamlingssalen og ingen sa fra før den tredje kaffekanna. Bygda husker au at Ruth en gang flyttet ei dørmatte fire centimeter på basaren, fordi den lå «litt for innbydende».
Hu har ei sterk mening om at folk gjerne må ha ærend, men det bør synes sånn noenlunde hva ærendet er.
– Det er itte kritikk. Det er bære observasjon med oppfølgingsspørsmål, sa Ruth etterpå.
Spørsmålet kom da Ragna passerte 62 centimeter fra veggen, målt seinere med tommestokken til Bærebrått Bud & Bortforklaring. Avstanden er ikke formelt godkjent, men står i margen på et ark med overskrifta «Flasker, mulig hensikt».
– Hvorfor går du rundt med to tomme flasker? spurte Ruth.
Det var et saklig spørsmål, men det la seg over Arkivtrappa som et lite pledd ingen hadde bedt om.
Ragna stoppet.
Hu er kjent i Bakomberg for å ha oversikt over ting som kan bli nyttige etter at andre har kasta dom. I 2021 samlet hu 47 binders fra møtebordet etter et medlemsmøte og sorterte dom etter humør i tre kaffekopper. Hu mener beredskap starter der folk flest slutter å bære. Hu har dessuten fast synspunkt på at reserve aldri skal ligge sammen med hovedløsning, for da blir begge to hovedløsning og ingen veit hvor reserven er.
– Den ene er for å drikke av hvis jeg blir tørst, svarte Ragna.
Ruth nikket én gang, men ikke ferdig.
Det var da den andre flaska begynte å bli mer enn emballasje.
Den sto i Ragnas høyre hånd, blank og tom og fullstendig uten tegn te å ville bidra. Likevel holdt hu den som om den hadde stemmerett. To skoleunger som ventet på skyss, flyttet seg litt nærmere veggen. En sjåfør fra Bærebrått Bud & Bortforklaring lot være å rygge de siste 1,8 meterne inn mot døra, fordi han ville se om det kom forklaring eller bare mer glass.
– Og den andre? spurte Ruth.
Ragna så ned på flaskene, først den venstre, så den høyre. Det tok ifølge Ruth fire sekunder. Ifølge Ragna tok det «itte no tid, egentlig». Velforeninga har valgt å føre det som «kort opphold med vurdering».
– Den er i tilfelle jeg ikke blir tørst, svarte Ragna.
Dermed var det blitt sak.
Ikke stor sak, presiserer Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker. Men stor nok te at lederbordet ble tørka av før ekstraark ble lagt fram. Velforeninga har i lengre tid ment at området rundt Lufteluka ved Arkivtrappa mangler retningslinjer for bæring av ting som ikke umiddelbart kan brukes. Det gjelder tomme kakefat, nøkkelknipper uten kjent dør, én sammenrullet plakat fra 2016 og nå altså to flasker, hvor den ene hadde funksjon ved tørste og den andre ved fravær av tørste.
– Vi er for fri ferdsel, men vi kan itte late som to tomflasker er ett ærend bare fordi dom går samma veg, sa Ruth under den uformelle gjennomgangen klokka 10.42.
Ragna tok ikke dette som angrep. Hu satte flaskene på muren ved Lufteluka, med 14 centimeters mellomrom, og forklarte at folk ofte tenker for smalt om behov.
– Hvis en blir tørst, er det greit å ha flaske. Hvis en itte blir tørst, er det au greit å ha tatt høyde for det. Da står en der og har planlagt riktig, sa Ragna.
Denne uttalelsen er nå gjengitt i velforeningas kladd, men med ordet «riktig» understreket to ganger og ett spørsmålstegn bak. Det er uklart hvem som satte spørsmålstegnet. Pennen var blå.
Hos Bærebrått Bud & Bortforklaring fikk flaskene praktisk konsekvens. Budbilen skulle levere tre arkivbokser og en eske med kaffefilter, men ble stående med varselblink i 6 minutter og 35 sekunder mens sjåføren vurderte om tomflaskene betydde at noen snart skulle inn, ut, pante, vente eller gjennomføre privat prøveprosjekt.
Firmaet er vant til forklaringer. Det ligger i navnet. Men innehaveren, som ikke ønsket å bli sitert med mer enn at «detta var borti grensa», la fram en intern lapp der det sto: «To tomme flasker ved arkivtrapp. Ikke hentet. Ikke levert. Mulig beredskap.»
Lappen ble hengende på korktavla i 23 minutter før den falt ned på grunn av dårlig tegnestift og en dør som slo igjen litt bestemt.
Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker valgte samme ettermiddag å kalle inn til avklarende prat. Ikke møte, for møte krever kaffeansvarlig. Prat. Likevel ble det lagt fram protokollperm, fordi permen allerede lå på bordet etter en tidligere sak om en stol som ble brukt «for nært vinduet uten synlig grunn».
Ruth møtte med handleposen, fortsatt sammenbrettet. Ragna møtte med flaskene i en brun papirpose, men tok dom opp da noen spurte om papirposen gjorde saken mer uoversiktlig.

– Det er viktig at vi ser det vi snakker om, sa Ruth.
De to flaskene ble plassert midt på bordet. Den venstre ble kalt A i notatet. Den høyre ble kalt B, men Ragna protesterte mot at B skulle oppfattes som mindre viktig.
– B er itte nummer to i funksjon. B er alternativ virkelighet, sa hu.
Det ble stille nok til at den gamle panelovnen fikk sagt sitt.
Velforeninga forsøkte deretter å skille mellom tom flaske som framtidig drikkeredskap og tom flaske som dokumentasjon på at drikkeredskap kanskje ikke trengs. Forslaget om å merke flaskene «tørst» og «ikke tørst» ble lagt fram av Ruth som en praktisk løsning, men trukket tilbake etter at Ragna mente merking ville presse situasjonen i retning av enten-eller.
– Da har du allerede bestemt deg for tørsten før tørsten har fått møtt opp, sa Ragna.
Dette ble oppfattet som både prinsipielt og litt vanskelig å sette på skjema.
En representant fra velforeninga foreslo at folk som bærer to tomme flasker forbi Lufteluka ved Arkivtrappa, heretter bør holde den funksjonelle flaska i venstre hånd og reservefraværsflaska i høyre. Ruth mente det kunne gi ro. Ragna mente det ville diskriminere venstrehendte situasjoner, sjøl om ingen venstrehendt situasjon var til stede.
Saken ble derfor stående uavklart, men ikke uløst. Det er en forskjell Bakomberg er blitt vant med.
Praktisk har hendelsen ført til at flere nå ser to ganger på tomflasker i området. En mann med pantelapp ble observert å holde posen høyere enn vanlig da han passerte Arkivtrappa torsdag formiddag. Ei dame med saftflaske opplyste, uten å bli spurt, at den var halvfull og dermed ikke del av detta. Bærebrått Bud & Bortforklaring har flyttet kaffefiltereskene lenger inn i bilen så sjåføren kan se fortauet før han tolker noe.
Ruth mener detta er sunt.
– Vi skal itte lage system for alt. Men når systemet allerede står der med to flasker, da må vi spørre pent, sa hu.
Ragna mener på si side at saken viser behovet for å anerkjenne det ubrukte.
– Folk er så opptatt av det som skjer. Men det som itte skjer, skal au ha en beholder, sa hu.
Det er ikke vedtatt nye regler. Ingen har foreslått forbud. Velforeninga har likevel åpnet for en «lavterskel flaskeforståelse» ved Lufteluka ved Arkivtrappa, foreløpig bare muntlig og bare hvis noen spør først. Protokollpunkt 4b er lukket med merknaden: «Ragna beholder begge. Ruth følger med, men ikke fiendtlig.»
Da redaksjonen kom forbi klokka 15.26, sto Ragna ved muren igjen. Den ene flaska var fortsatt tom. Den andre au. Hu løftet den venstre litt og sa den var klar hvis tørsten kom.
Den høyre lot hu stå på muren, blank i ettermiddagslyset, i tilfelle hu ikke ble tørst.
To tomflasker ved Arkivtrappa skulle altså te før det ble avklaring; dom kunne spart halve styremøtet og en kanne kaffe om noen bære hadde gløtt nedi posen først.
Svar
Rapporter