«The Odyssey» i 15/70 IMAX: Rad F vart nakkesak

Testtype: Kildebasert testvurdering. Bakomberg Tidende har ikke sett «The Odyssey» i 15/70 IMAX, ikke kjøpt billett, ikke målt lerret og ikke opprettet egen kinokø. Vurderingen bygger på Trusted Reviews’ opplevelsesvurdering av filmen i 15/70 IMAX. Lokale eksempler med Margot Kleven og Ivarine Ljosdal er illustrative brukerbehov, itte testfunn.

Det er ikke hver dag en filmvisning blir så stor at folk må ta stilling te både verdensomspennende kinomangel og hvem som får sitte midt i sofaen uten å bli rar etterpå.

Men med Christopher Nolans «The Odyssey» i 15/70 IMAX har akkurat detta skjedd. Trusted Reviews beskriver kinovisningen som intens, oppslukende, overraskende sjelfull og fysisk stor. Samtidig skriver de at en framtidig 4K Blu-ray-utgave, som de venter før jul, kan gjøre hjemmevisning god på sin egen måte.

For Bakomberg-leseren betyr det et ganske praktisk valg: Skal en reise etter det største lerretet, vente på heimeutgave, eller late som TV-benken i sentrumsgården er Waterloo BFI IMAX bare stolen står farlig nok?

Det siste er ikke anbefalt som metode. Det er bare Margot Kleven sin måte å undersøke alvor på.

– Je sitt gjerne stort, men itte så nær at panna får hovedrolle, sier Margot, som i vårt illustrative eksempel dro en kjøkkenstol fram mot TV-en 19.42 og skjøv den tilbake 19.44 etter at nakken kom med skriftlig innsigelse uten skjema.

Kort dom

Hvis du har tilgang på 15/70 IMAX, tåler billettjakt og får en brukbar plassering i salen, peker Trusted Reviews’ vurdering mot at «The Odyssey» bør ses så stort som mulig. 15/70-formatet beskrives som sjeldent, massivt og en del av selve opplevelsen.

Hvis du bor langt unna, ikke får billett, ikke liker å sitte langt framme, eller helst vil ha pausekontroll, er det rimelig å vente på hjemmeutgave. Trusted Reviews åpner tydelig for at småskjermopplevelsen kan bli god på en annen måte, sjøl om den ikke gir samme fysiske trykk.

Det er altså ikke et enkelt kino-eller-skam-spørsmål. Det er mer som når noen har satt seg i midten på benken under årsmøtet før møteformannen kommer: teknisk lovlig, sosialt krevende og best håndtert før lyset går ned.

Hva originaltesten faktisk sier

Trusted Reviews’ skribent så «The Odyssey» på Waterloo BFI IMAX i London etter å ha ventet omtrent 50 minutter i nettkø for billett. Han valgte rad F, midt på, men skriver at selv dette kunne føles nært på en skjerm med voldsom høyde. De forreste radene A, B og C omtales som mindre ideelle, og tidligere erfaring fra rad D trekkes fram som nakkekrevende.

Kilden skriver også at det bare finnes 41 steder i verden som kan vise 15/70 IMAX, og at London er heldig som har to slike skjermer. Det gjør formatet sjeldent. Ikke litt sjeldent som fersk gjær etter stengetid, men sjeldent på den måten som får vanlige folk te å undersøke tog, hotell og egen evne te å sitte stille i større by.

Selve filmen omtales i kilden som en stor kinoopplevelse: intens, absorberende, nådeløs i uttrykket og overraskende sjelfull. Den beskrives som laget for stort lerret, med et format som gir en fysisk side du ikke får hjemme.

Samtidig er ikke konklusjonen at alle må ut og leite etter 15/70-billett. Kilden peker på at hjemmevisning på 4K Blu-ray etter hvert kan gi en annen, men likevel god, opplevelse. Det er viktig for folk som ikke bor ved siden av et av verdens få 15/70-steder, eller som ikke ønsker at nakkemusklene skal bli birolle.

Den lokale friksjonen: midtsete som samfunnsansvar

Ved Lufteluka ved Arkivtrappa ble saken drøftet mandag formiddag, uten at noen ville kalle det drøfting. Det lå våte votter på rekkverket, enda ingen redaksjonen så hadde votter på seg, og ventilasjonslufta kom ut med den varme kontorstøvlukta som gjør at folk automatisk senker stemmen.

Ivarine Ljosdal stilte seg nøytralt på øverste trinn, som hu gjør når nøytraliteten trenger utsikt.

– Vi må skille mellom dokumentert opplevelse og bygdebruk. Det kan vi notere, men ikke nødvendigvis støtte med sofapute, sa Ivarine.

Hu har ikke sett filmen. Hu har heller ikke testet IMAX-formatet. Men som pensjonert landpostbud og frivillig protokollfører har hu betydelig erfaring med rader, plassering og folk som mener dom bare skal sitte der et øyeblikk.

For Ivarine er rad F midt på ikke bare en billettopplysning. Det er et varsel om at plassering betyr noe.

– Midtsete er itte et privilegium. Det er ansvar. Sitter du der, må du tåle at andre spør om fjernkontrollen, og du må itte sukke høyt hver gong noen skal forbi, sier hu.

Margot Kleven ser litt annerledes på det. Hu mener hjemmevisning gir kontroll på pause, kaffe, pledd og folk som kommer inn døra og spør om filmen har begynt etter at filmen har begynt. I sentrumsgården hennes er det i tillegg et lite sidespørsmål om hvem som får sitte slik at lyset fra gangen ikke treffer skjermen hver gang postkassestativet blir vurdert nedenfra.

– Det er itte for å lage sak, men hvis en film er tre timer og noen reiser seg etter sju minutter for å hente drops, da er det greit å ha fjernkontrollen i ansvarlig hånd, sier Margot.

Hu flyttet fjernkontrollen tre ganger under samtalen. Ikke for å møblere, ifølge henne. Bare for å avklare mandat.

Hvor stort må stort være?

Trusted Reviews’ klare råd er å se «The Odyssey» på så stort lerret som mulig hvis du kan. Det henger sammen med at filmen er skutt i fullt 15/70 IMAX-format, og at originalopplevelsen beskrives som visuelt og fysisk overveldende.

Men her må Bakomberg-leseren lese ordet «kan» med begge brillene på. Kan betyr ikke bare at filmen går et sted. Det betyr også at du får billett, har råd og tid te reisen, tåler salen, og ikke havner så langt framme at du etterpå omtaler hovedpersonen mest som takhøyde.

Trusted Reviews beskriver omtrent 50 minutters venting i nettkø da billettene ble lagt ut. Det er ikke dramatisk i seg sjøl, men det er lenge nok til at en bygdeperson kan rekke å koke kaffe, angre, trykke oppdater, og spørre en som ikke kan svare om detta er «sånn systemet skal væra».

Formatet har også en tilgjengelighetsulempe. 41 steder i verden er lite når verden er stor og Bakomberg ligger der det ligger. For mange vil 15/70 IMAX derfor ikke være et reelt hverdagsvalg, men en ekspedisjon med billett som hoveddokument og nakke som medunderskriver.

Da blir hjemmevisning mer enn en nødløsning. Den blir et annet produktbehov: ro, kontroll, tilgjengelighet og mulighet te å sitte skeivt uten at en hel rad må reise seg.

Bakomberg-scenario 1: Margot og stua

Margot sitt behov er enkelt: Hu vil ha stor film uten at oppgangen må varsles.

I vårt eksempel setter hu stolen nærmere TV-en for å gjenskape stort lerret. Etter to minutter og én forsiktig justering av gardina oppdager hu at stort bilde ikke bare handler om avstand, men om at rommet, stolen, skjermen og kroppen må samarbeide. Det gjør ikke alltid møbler fra 1998.

Dette sier ingenting om filmen eller IMAX-formatet. Det viser bare hva slags bruker som kan ha mer glede av hjemmevisning: den som vil styre pauser, sitte komfortabelt, senke lyden hvis naboen banker i røret, og slippe å planlegge reisen som en mindre kommunal sammenslåing.

For Margot er ulempen med hjemmevisning at tyngden i opplevelsen blir mindre. Fordelen er at ingen ukjent person hoster på venstre side akkurat idet noe viktig skjer.

– Heme kan je bære spole tebake hvis noen sier «hæ». På kino må en leve med «hæ» som historisk faktum, sier hu.

Bakomberg-scenario 2: Ivarine og raden

Ivarine sitt behov er motsatt. Hu mener store ting skal møtes med en viss orden.

Hvis hu først skulle reist etter 15/70 IMAX, ville billetten blitt lagt i en plastmappe, rad og sete lest høyt to ganger, og ankomsttid satt så tidlig at kiosken rakk å føle seg observert. For henne er det et poeng at film kan være en hendelse, ikke bare innhold som kommer inn i stua sammen med støv på skjermen.

Men også Ivarine ser risikoen i de nederste radene.

– A, B og C høres ut som plassering, men kan fort bli prøvelse. Det må med i referatet, sier hu.

Trusted Reviews’ erfaring med rad F midt på, og omtalen av radene foran som mindre heldige, gjør at plassvalg blir et av de viktigste praktiske rådene. Skal du først jakte 15/70 IMAX, bør du ikke bare juble over billett. Du bør sjekke hvor i salen du havner.

En dårlig plassert billett kan gi deg formatet, men ikke nødvendigvis den beste opplevelsen av det.

Hva bør du kontrollere før du bestemmer deg?

Før du velger kinoreise, bør du sjekke om det faktisk finnes 15/70 IMAX-visning tilgjengelig der du kan reise. Ikke alle IMAX-visninger er 15/70, og Trusted Reviews skiller tydelig mellom det sjeldne filmformatet og mindre IMAX-varianter som ikke gir samme poeng.

Du bør også kontrollere seteraden. Kilden trekker fram at forreste rader kan være krevende, og at selv rad F midt på føltes nært nok til å gi fysisk opplevelse. For folk med nakke som allerede har uttalt seg om hagearbeid, er dette ikke pynt.

Hvis du vurderer å vente hjemme, bør du være klar over at 4K Blu-ray-utgaven ikke er selve IMAX-opplevelsen. Den vil mangle den voldsomme salen og skjermhøyden. Til gjengjeld kan du få komfort, pausemulighet og mindre logistikk. Trusted Reviews forventer en 4K Blu-ray før jul, men Bakomberg har ikke bekreftet dato, pris eller tekniske detaljer.

Det er også verdt å avklare husstanden. Hvem får sitte i midten? Hvem holder fjernkontrollen? Er det lov å pause? Kan noen hente kaffe uten å kommentere handlingen fra kjøkkenet? Slike spørsmål står ikke i originaltesten, men dom avgjør ofte om hjemmevisning blir filmkveld eller slektning med lyd.

Kjøps- og visningsrådet

Velg 15/70 IMAX hvis du vil ha maksimal kinoopplevelse, kan få en god plass, bor eller reiser praktisk nok te et av de få stedene som viser formatet, og tåler at filmen også kjennes i kroppen.

Vent på hjemmeutgave hvis tilgjengelighet, komfort, pausekontroll og ro betyr mer enn det største lerretet. Det kan også være riktig valg hvis du bare får sete langt framme, eller hvis billettjakta krever mer av deg enn filmen gjør.

Velg noe annet akkurat nå hvis du forventer en vanlig produkttest med målte bildefakta, priser og sammenlignende skjermdata. Denne vurderingen bygger på én opplevelsesartikkel fra Trusted Reviews, ikke laboratoriemålinger.

Ved Lufteluka ved Arkivtrappa ble Ivarine stående igjen med notatblokka lukket, mens Margot tok fjernkontrollen i veska ved en feil og bar den halvveis ned trappa før noen nevnte det. Da hadde den alt skiftet status fra enkel plastdings te lokalt mandat, og den som holder den, må au tåle å sitte litt skeivt.