Termometeret står stille mens pottene fløttes

Det kan komma noe kvitt i lufta over Bakomberg natt til torsdag, men det er foreløpig ikke gitt tillatelse til å kalle det vinter. Bygdas værkontakt Solbjørg Løkkemo ber folk sikre løse sitteputer, sjå på sommerdekk med rolig blikk og ikke sette pelargoniaen i kjelleren uten grunn.

Varslet kommer etter ei uke som ifølge Løkkemo blir kjølig, våt og grå nok til at folk begynner å leite etter klær dom egentlig hadde lagt moralsk bort te september.

– Det kan væra kvitt uten at vi treng gjøra oss brede av det, sier Løkkemo.

Hu står ved kjøkkenvinduet sitt i Øvre Bakomberg med et gammalt analogt termometer mellom tommelen og pekefingeren. Termometeret har rød spritsøyle, litt skeiv krok og ei flue som har stått fast mellom glasset og lista siden mai. Løkkemo banker lett på glasset for å få tallet te å oppføre seg.

Spritsøyla svarer med å stå bom stille.

Kvitt mulig i smal del av døgnet

Bakgrunnen for saka er et lokalt værvarsel Løkkemo leste opp for tre personer og en postkasse ved 08.17 tirsdag morgen. Varselet omtaler «mulig kvitt i lufta» i den smaleste delen av døgnet, nærmere bestemt mellom 04.40 og 06.10, men da helst i høyden og i blikket te folk som går ut for å hente avisa i sandaler.

Det er ikke meldt store mengder. Det er heller ikke meldt snødekke, brøytebehov eller dramatiske forhold. Men ordet «kvitt» ble sagt tydelig nok til at Bakomberg Hagelag for Hardføre Planter og Såre Følelser kalte inn til det dom omtaler som ei «lavmælt vurdering av potter, puter og personlig stolthet».

Hagelaget presiserer at møtet ikke er et krisemøte.

– Vi har itte krise i juli. Vi har bare planter med tillit, sier leder Torhild «Sirkelen» Kvassheim.

Hu kom til Servicekvartalet iført fleece over sommerkjole og med ei pelargonia under armen. Planten ble først satt under tak ved inngangen, deretter flytta ut att etter fire minutter og tolv sekunder.

– Det er juli i prinsippet, sier Kvassheim.

Ber folk avvente vannkanna

Solbjørg Løkkemo er sjølutnevnt værkontakt i Bakomberg etter at hu traff riktig på sluddbyga under konfirmasjonsfotograferinga i 2018. Den gangen gikk fire bunadsskjorter, én beige dressjakke og et tanteansikt i samme retning samtidig, og Løkkemo fikk etterpå en slags stilltiende fullmakt til å si fra når himmelen oppførte seg dårlig før folk hadde rukket å bli stolte.

Hu mener dagens varsel må leses praktisk.

– Det er itte snakk om å vekke gamle støvler. Men har du sitteputer ute på stolryggen, så kan du legge dom litt inntil. Har du ei plante som er mest følelse og lite rot, så kan du sjå på den. Det holder, sier hu.

Ved kjøkkenvinduet hennes ligger det en notatblokk med tre streker under «puter». Ved siden av ligger en brødkniv, to agurkskiver som har gitt opp brødskiva, og en værutskrift hu ikke vil kalle offisiell fordi skriveren dro arket litt skeivt ut på høyre side.

Løkkemo sier hu ikke ønsker å skape uro. Samtidig mener hu at bygda har hatt godt av å få beskjed før været har fått overtaket i samtalen.

– Litt ubehagelig vær skal meldes før folk rekker å si at dom skjønte det hele tida, sier hu.

Hagelaget skjerper potteblikket

Bakomberg Hagelag for Hardføre Planter og Såre Følelser samlet seg ved Servicekvartalet klokka 10.03. Tre medlemmer sa ved ankomst at dom «bare skulle sjå», men hadde allerede flytta hver sin potte inntil veggen hjemme.

Én hadde sagt ordet «overvintring» såpass høgt i oppkjørselen at naboen hørte det gjennom ei åpen boddør.

Det er akkurat denne typen tidlig prestisje Torhild Kvassheim vil bremse.

Kvassheim er kjent for å organisere praktiske forhold i runde soner etter hvor krakker, blomsterkar og folk med bestemte meninger står på torget. Kallenavnet «Sirkelen» fikk hu under markedsdagen i 2019, da hu flytta tre kakebord, en loddbolle og en mann med trekkspill inn i en form hu mente ga bedre flyt.

Hu mener vær også må ha fasong før det får navn.

– Folk kan itte rope snø fordi det kommer noe lyst forbi. Først må det lande. Så må det bli liggende på noe med ansvar. Ei vannkanne, for eksempel. Da kan vi prate, sier Kvassheim.

Hu peker mot ei grønn plastkanne ved Servicekvartalet. Den står ved veggen med tuten litt ned, som om den har hørt nok.

Sitteputer uten eier

Den mest konkrete konsekvensen tirsdag formiddag var spørsmålet om hvem som har ansvar for å hente inn sitteputene ved Servicekvartalet. Putene ligger vanligvis ute på benkene når været later som det er stabilt. Denne uka har dom ligget der med mørkere kanter og et uttrykk som ikke styrker reiselivet.

Solbjørg Løkkemo mener ansvaret følger den som sist satt komfortabelt.

Torhild Kvassheim mener ansvaret følger sirkelens ytterkant, altså den som står nærmest døra når bekymringa oppstår.

– Jeg sto itte nærmest døra. Jeg sto nærmest pelargoniaen. Det er to forskjellige verv, sier hu.

En eldre kar i blå caps, som ikke ønsket å bli sitert med navn fordi han «bare hadde parkert i tanke», mente putene kunne tåle litt.

– Dom har sett verre. Det har vi au, sa han, og tørka av en benk med håndflata før han ikke satte seg.

Bakomberg Tidende observerte at to puter ble løfta inn i gangen klokka 10.26. Den tredje ble liggende igjen fordi ingen var sikre på om den hørte til benken, venterommet eller en dugnad i 2022 som aldri ble ordentlig avslutta.

Sommerdekk og ulltrøye samtidig

Varslet har også utløst en mer sosial uro rundt klær og dekk. Flere innbyggere opplyser at dom prinsipielt ikke vurderer vinterdekk før langt utpå høsten, men at dom likevel har sett bortpå bilen med et lite, faglig blikk.

– Det er itte dekka jeg er bekymra for. Det er sjølbildet, sier Kvassheim.

Hu mener det skaper unødig prestisje rundt folk som både har sommerdekk og ulltrøye framme samtidig.

– Dom blir så fæle te å stå i døråpninga og se forberedt ut, sier hu.

Løkkemo er mer nøktern. Hu sier ingen trenger å skifte dekk på grunn av et mulig kvitt innslag i lufta, men at folk kan la være å legge isskrapa innerst i boden bare for å markere sesong.

– Det er forskjell på beredskap og oppvisning, sier hu.

Utenfor Servicekvartalet sto en mann i kortbukse og regnjakke og leste på telefonen sin med panna først. Han gikk ikke inn i saka, men han snudde seg da ordet «kvitt» ble nevnt. Det tok sju sekunder fra ordet ble sagt til han så ned på sandalene sine.

Snill stempelordning for dem som må fløtte potter

Snillstempelboden på Klinken har meldt at de kan bidra med en enkel stempelpute merket «Pottepause» for hageeiere som vil markere planter som midlertidig evakuert uten å gjøre stort nummer av det.

– Det er et snilt stempel. Itte alarm. Mer en dokumentasjon på at potta har hatt en tur innom veggen, opplyser innehaverne via disken, der ei lilla stempelpute lå åpen ved siden av en rull hyssing og en dropsskål med bare gule igjen.

Torhild Kvassheim er skeptisk til ordninga hvis den fører til at folk begynner å sette status på planter.

– Pelargoniaen skal itte ha attest for å ha stått inne i gangen en time. Da får vi klasseforskjell i blomsterkassa, sier hu.

Solbjørg Løkkemo mener stempel kan være nyttig dersom folk ellers begynner å fortelle for lange historier om hvorfor potta står hvor den står.

– Noen trenger å få satt punktum på keramikk, sier hu.

Foreløpig er det ikke registrert stempla potter, men én terrakottakrukke ved Klinken skal ha blitt sett med tydelig forventning i overflata.

Ikke vinter, men heller ikke helt sommer

Værsituasjonen er, etter det Bakomberg Tidende forstår, en blanding av kald luft, våte skyer og juli som ikke har lest sin egen stillingsbeskrivelse. Løkkemo sier bygda må regne med regnbyger, grått lys og temperaturer som gjør at folk sier «friskt» på en måte som ikke er ros.

Det mulige kvite kan vise seg som hagl, sluddaktig rusk eller bare en kort antydning i lufta før det blir borte. Løkkemo vil ikke slå fast mer enn hu har dekning for i kjøkkenvinduet.

– Jeg melder itte mer enn termometeret tåler å stå ved, sier hu.

Hu banker på glasset en gang til. Den røde spritsøyla står fortsatt på samme sted. Flua bak glasset har ikke endra stilling, men har fått en viss tyngde som lokalt vitne.

Ved Servicekvartalet har hagelaget bestemt at potteberedskapen skjerpes «moderat og med mulighet for angring». Det betyr at planter kan flyttes inntil vegg, men ikke bæres ned i kjeller uten at minst én person spør om det virkelig er nødvendig.

Sitteputene skal tas inn dersom dom virker mer våte enn nyttige. Den siste puta ute på benken skal vurderes på nytt etter kveldsmat.

– Vi skal itte overreagere. Vi skal bare reagere før naboen gjør det penere, sier Kvassheim.

Venter med de store orda

Det er ikke sendt ut egne råd om snømåking, brøyting eller bruk av spark. Løkkemo ber folk la vinterorda ligge, sjøl om hu forstår at enkelte har lyst til å ta dom fram for å få ei klarere uke.

– Kjølig, vått og grått er nok. Det er tre ord. Dom får bære dagen, sier hu.

Tirsdag ettermiddag hadde vinden tatt tak i et hjørne av værutskriften på kjøkkenbordet hennes og bretta det over ordet «mulig». Løkkemo bretta arket tilbake uten å kommentere det som tegn.

Ute i hagen sto ripsbusken stille og rødma i feil vær. En trost gikk tre skritt bortover plena, stoppa, og så ut som den hadde glemt om den likte mark eller bare rutine. På trappa sto et par hagesko med hælene klemt ned, klare for både sommer og beklagelse.

Torhild Kvassheim kom innom igjen ved 14.42 for å hente pelargoniaen. Hu bar den først mot bilen, snudde, og satte den under takutstikket en gang til.

– Detta er itte vinter. Detta er bare vær som prøver seg, sa hu.

Solbjørg Løkkemo nikka, men skreiv likevel «sitteputer?» i margen på notatblokka si.

I kjøkkenvinduet hang termometeret på den skeive kroken. Det viste samme tall som før, uten å ha bidratt med løsninger. Likevel hadde folk begynt å gå forbi det litt saktere, som om den røde spritsøyla nå var bygdas uoffisielle beredskapsapparat.