Terje fryktet teine-eier mer enn oppsynet

Da fiskerioppsynet kom rundt Gråodden klokka 05.47 tirsdag morgen, sto Terje Rensberg i en lånt aluminiumsbåt med begge hender på tauet til ei ulovlig teine.

Oppsynsmann Arnt-Johan Skrepperud ropte «ser man det» med den stemmen folk bruker når dom mener dom har fått rett både juridisk og privat.

Terje slapp tauet, løfta hendene og ropte tilbake:

– Nei, nei! Itte slå meg!

Skrepperud opplyste da, med litt lavere turtall, at han kom fra fiskerioppsynet og itte hadde planer om handgemeng.

– Puh, takk og lov, sa Terje. – Jeg trudde et øyeblikk du var den jævelen som har satt denna teina.

Slik gikk det til

Bakomberg Tidende har gått opp morgenruta, snakka med involverte og sett nærmere på teina som siden hendelsen har fått egen stol ved brygga på Nordre Slettvik. Den er grønnsvart, har tre knekte plasttenner i inngangen, ei rusta klemme som henger litt for optimistisk, og en taustump med knute som ser ut som den er gjort av en mann som hadde mer hastverk enn samvittighet.

Saken er blitt aktuell etter at fiskerioppsynet denne uka la fram sin interne hendelsesevaluering, dokument 7B, under tittelen «Uavklart eierskap til passivt fangstredskap med aktiv forklaringsvilje». Det er itte ofte et slikt dokument når bygda før lunsj, men kopi nummer to ble liggende på disken hos Hågensens Nød- og Reservehandel, mellom båtplugger, batterier til lommelykt og ei skål med lakris som ingen helt eier.

– Det lå åpent, sa innehaver Oddmund Hågensen, som tok vare på arket under ei eske med stormkjøkken for at itte noen skulle søle brus på forvaltninga. – Når staten først kommer med vedlegg, får en passe på.

Teina ble først observert mandag kveld av Solbjørg Løkkemo, som har sjølpålagt ansvar for å se etter ting som flyter litt for målretta. Hu gikk tur langs Vesle-Mjøsa med en brødpose til endene, sjøl om endene etter alt å dømme hadde reist videre, og merka seg et tau som lå under vannflata med en liten kork i enden.

Solbjørg er tidligere kjent for å ha stoppa en kommunal plenklipper fra å gå i grøfta i 2019 ved å rope «kommunalt!» så høgt at føreren rygga. Hu mener sterkt at tau i vann enten skal væra festa til noe lovlig eller i det minste se skamfullt ut.

– Detta tauet så itte skamfullt ut, sa hu. – Det lå der som om det hadde rett.

Hu varsla itte med en gang, fordi hu ville se om tauet «hadde ærend». Klokka 21.18 skal hu ha observert at korken duppa tre ganger, men hu presiserer at det kan ha vært en måke som landa på egen beslutning.

Samtidig, på andre sida av bygda, satt Terje Rensberg på trappa heme og så på en båtshake han hadde lånt av svogeren uten at svogeren trenger å få veta alt. Terje er deltidsvedhogger, tidligere materialforvalter i Bakomberg Hjelpekorps for Nestenulykker, og en mann bygda fortsatt husker for å ha møtt opp på dugnad med egen nøkkel til et låst uthus ingen hadde bedt ham åpne.

Han har ei mening om at folk overkompliserer enkle ting. Særlig gjelder det fisk, parkering og bruken av ordet «midlertidig».

Ifølge Terje sjøl hadde han hatt «en mistanke om fangstmulighet» i Slettvika siden søndag kveld. Det er en formulering Skrepperud mener dekker mer enn den forklarer. Terje vedgår at han hadde vært ute med båten kvelden før, og at han hadde med seg tau, agn og en grønnsvart teine han «fant att i egen garasje uten at det dermed er sagt hvem som hadde intensjon».

– Jeg satte itte ut noe som var ment å bli stående ulovlig, sa Terje. – Jeg plasserte en midlertidig vurdering i vann.

Da Bakomberg Tidende spurte om en midlertidig vurdering med agn, inngang og tau i praksis kan ligne ei teine, svarte Terje at «det er akkurat det som er problemet med formen på ting».

Olava Nøkkeldal, pensjonert kontorfullmektig og fortsatt i stand til å sortere kvitteringer etter humøret på tallet nederst, sier hu hørte Terje nevne «opplegg» ved frysedisken hos Hågensen klokka 18.36, mens ei pakke seifilet ble skanna to ganger.

– Jeg sa itte teine. Jeg sa opplegg. Men han hadde det blikket folk får når dom alt har knytt knuten, sier hu.

Terje forklarer at han bestemte seg for å dra ut tidlig tirsdag for å «rydde opp før det ble misforstått». Han tok med seg en tom fiskekasse, men sier at den bare var for å ha noe å sitte på dersom oppryddinga dro ut.

– En må ha arbeidsstilling, sa han.

Fiskerioppsynet, ved Arnt-Johan Skrepperud, hadde på si side fått melding fra Solbjørg klokka 04.52 samme morgen. Skrepperud kom fra kontroll på Sørvika, der han etter egen opplysning hadde brukt 14 minutter på å fastslå at ei blå bøtte itte var redskap, men bøtte. Han satte kurs mot Gråodden med oppsynsbåten «Rettleiing 2», en åpen båt med hvit stripe og en motor som sier fra før mannen i båten gjør det.

– Vi kjører itte fresende, sa Skrepperud da Bakomberg Tidende møtte ham ved brygga. – Vi ankommer med nødvendig lyd.

Lydnivået er itte målt, men to ender flytta seg fra venstre til høyre side av vika uten å diskutere det.

Terje hadde alt rodd ut. Den lånte aluminiumsbåten, lokalt kjent som «den blanke», har ei tofte som gir fra seg et kort, fornærma knepp når folk setter seg ned med planer. Terje rodde med små tak for itte å vekke oppmerksomhet, men årene var tørre og knirka slik tørre årer gjør når dom mener eieren skulle ha smurt dom i fjor.

Ved tauet så Terje seg rundt. Det er flere vitner til akkurat detta, sjøl om ingen står helt ved sida av hverandre i forklaringa. Solbjørg så ham fra stien ved oreskogen. Olava så ham itte, men mener hu «kunne ha sett ham dersom gardina hadde vært mer samarbeidsvillig». En mann i grå hettegenser påstår han hørte et forsiktig kremt fra vannet klokka 05.44, men vil itte ha navnet sitt i avisa fordi han eier hettegenseren på dugnad.

Terje tok tak i tauet og begynte å hale. Han sier han bare ville få teina opp, fjerne den og unngå at ulovligheten ble liggende og bli mer ulovlig utover dagen. På spørsmål om dette var samme teine han kvelden før hadde plassert som midlertidig vurdering, svarer han at «en ting kan skifte status når en sover på det».

– Det var et arbeidsmøte mellom meg og situasjonen, sa han.

Teina kom opp med et tungt, vått sukk. Inni lå det to små abbor, en kvist og ei mjuk brødskorpe som må ha vært der på overtid. Vannet rant fra nettingen og ned i båten. Akkurat da runda «Rettleiing 2» odden.

Skrepperud så en mann med tau i hendene, ulovlig teine i vannskorpa og en tom fiskekasse i båten. Det er, etter oppsynets vurdering, et bilde som «kan gi grunnlag for kontrollsamtale uten ytterligere innledning».

– Ser man det! ropte han.

Det er itte helt likt syn på tonefallet. Skrepperud kaller det «nøkternt konstaterende». Terje kaller det «seiersrop med støvel i». Solbjørg sier det var akkurat den typen rop menn får når dom har venta på å bruke myndighet siden konfirmasjonen.

Terje reagerte raskere enn tauet. Han løfta hendene, tok et halvt steg bakover i båten og kom borti fiskekassa, som sklei fram og la seg på sida med åpningen mot oppsynet.

– Nei, nei! Itte slå meg! ropte han.

Skrepperud slo av gassen så hardt at båten bøyde seg litt i sjøen. Han sier det var første gang i hans karriere at en kontrollert person ba om fysisk nåde før legitimasjon var vist.

– Jeg ble nesten litt fornærma på vegne av etaten, sa han. – Vi driver tilsyn, itte bryting.

Terje sier han opplevde situasjonen som praktisk uavklart.

– Når en står med ei teine en helst itte vil vedkjenne seg for høgt, og det kommer en kar i båt med myndig lyd, da må en sortere fort, sa han.

Skrepperud presenterte seg som fiskerioppsynsmann, viste tjenestebeviset i plastmappe og forsikra at han itte hadde planer om vold. Han ba Terje holde seg rolig og forklare hvorfor han sto med ulovlig redskap i båten klokka 05.47, med våte sko og tom kasse.

Det var da Terje pusta ut og leverte setningen som nå har gjort at teina står på stolen ved brygga og blir pekt på av folk som egentlig skulle hente noe annet.

– Puh, takk og lov. Jeg trudde et øyeblikk du var den jævelen som har satt denna teina.

I etterkant har forklaringa skapt mild friksjon i bygda. Noen mener Terje viste handlekraft ved å gripe inn mot eget, eller mulig eget, ulovlig redskap før andre rakk å bli direkte skuffa. Andre mener en mann som tar med tom fiskekasse på kontroll av ukjent teine, må regne med at optikken får arbeidstid.

Olava Nøkkeldal har skrevet et notat på 1,5 side der hu itte klager, men ber om at folk slutter å bruke ordet «opplegg» dersom dom mener teine, garn, bøye, moring eller anna som kan føre til at Terje ror ut før frokost.

– Språk er forebygging, sier hu.

Solbjørg mener saken viser at tau i vannflata bør meldes før det blir karaktertest for voksne menn.

– Jeg skulle ringt før, men jeg ville se om korken hadde system. Det hadde han itte. Eller han hadde for mye, sier hu.

Bakomberg Hjelpekorps for Nestenulykker har itte hatt formell rolle i saken, men leiarvikar Trond Årvold opplyser at dom har notert hendelsen som «nesten-sjørettslig overrasking» i øvingsbanken. Terje, som tidligere hadde ansvar for å holde orden på hjelpekorpsets tauender, mener dette er urimelig.

– Dom får itte bruke meg som case hver gang jeg er tidlig ute, sa han.

Fiskerioppsynet har beslaglagt teina. Hvem som satte hu ut, er fortsatt itte endelig avklart på papir, men Skrepperud sier saken blir fulgt opp etter vanlig prosedyre. Han vedgår at vanlig prosedyre itte har egen rubrikk for «person frykter teine-eier mer enn oppsyn».

Terje er itte sikta. Han er heller itte reinvaska på en måte han sjøl synes er godt nok formulert. Han har bedt om at det blir presisert at han «itte ble tatt med teina», men «sto ved teina i en overgangsfase».

– Det er forskjell på å eie, dra og oppdage, sa han. – Problemet er at alle tre ser like ut før kaffen.

Ved Slettvik-brygga onsdag formiddag lå vannet flatt og smågrått. En traktor kjørte forbi oppe ved vegen med en rundball som hadde fått hvit plastflenge og så ut som han hadde bandasje. På en påle satt ei linerle og nikka som om hu hadde hørt forklaringa før.

Teina sto fortsatt på stolen. Vannet hadde tørka i nettingen, men lukta var itte ferdig med møtet sitt. På tauet satt den samme knuten, hard og litt skakk, og venta på eieren sin.

Terje gikk forbi uten å se direkte på hu.

– Der står a, sa han. – Og jeg håper inderlig den jævelen henter a før oppsynet trur det er meg som passer på.