Temahylle for ekteskap og skipsfart prøves ved Brustadbakken

Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken har satt opp ei midlertidig temahylle for samliv og sjøgang etter at to pensjonerte skipskapteiner kom med hver sin vurdering av ekteskapet i Sjømannsforeningen. Hylla står ved inngangen, heller svakt mot postkortstativet og er foreløpig merket med blyantlapp.

Bakgrunnen er et møte i Sjømannsforeningen tirsdag kveld, der Bjarte Lunheim og Ludvik Bremnes etter det Bakomberg Tidende får opplyst satt ved bordet nærmest vinduet med hver sin drink og litt for god avstand til jakkehengerne.

Samtalen dreide etter hvert inn på ekteskapet.

Lunheim, pensjonert skipskaptein, mangeårig formann for egen notatbok og kjent for å ha innført stillhet før dessert på foreningens julemøte i 2016, skal ha sagt at ekteskapet er som ei lun havn der to skip møtes.

Bremnes, også pensjonert skipskaptein, tidligere ansvarlig for å rette opp skeive stoler før foredrag og fortsatt ikke ferdig med å mene at tauverk bør kveiles med retning, kremtet avmålt.

– Ja, men je møtte et krigsskip, svarte han.

Setningen ble ikke protokollført i Sjømannsforeningen, men den vandret likevel. Klokka 10.07 onsdag kom første kunde innom Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken og spurte om dom hadde noe lesestoff for folk som både er gift og sjøvante.

Dermed ble det butikkfaglig arbeid.

– Vi ska itte gjøra detta større enn det er, sier daglig ansvarlig ved Mellomromsmagasinet, som ikke ønsker å kalle tiltaket en kampanje. – Men når tre personer spør etter samme blanding av sjø og samliv før formiddagskaffen har lagt seg, da må hylla jo hete noe.

Tre ting ble funnet

Mellomromsmagasinet er kjent for å ha varer som enten er bøker, nesten bøker eller ting som har havnet i nærheten av bøker lenge nok til å få støv på seg.

Onsdag ble det gjort en gjennomgang av nederste reolgang, den ved døra der kundene gjerne stopper for å lese lapper uten å kjøpe noe. Etter 14 minutter og ett feilåpnet skap fant betjeningen to gamle navigasjonshefter, ei bryllupsbok uten omslag og en brødform av den typen som virker arvet av noen som ikke har villet snakke om det.

Disse fire enhetene utgjør nå temahylla.

Eller forsøket på temahylle.

Hylleforsøket startet klokka 10.15 og varte til 10.38 før første omplassering. Da hadde bryllupsboka glidd fram tre ganger, hver gang noen tok i navigasjonsheftet ytterst til venstre. Ifølge observasjon gjort av denne avisens utsendte ble boka stående med første blanke side åpen mot lokalet, som om den ville melde seg.

Lappen over hylla er 7,4 centimeter bred, skrevet med blyant og festet med én knappnål. Der står det: «Ekteskap / skipsfart / må avklares».

Luftdraget fra døra tar tak i den hver gang noen går inn. Da bøyer ordet «avklares» seg litt nedover.

Uenige om rekkefølgen

Det er ikke strid om at det finnes et informasjonsbehov. Uenigheten gjelder plassering, rekkefølge og hvorvidt krigsskip hører hjemme i samlivshylla før forsvarshistorien har fått uttale seg.

Bjarte Lunheim mener overskriften bør være mildere.

– Det får væra grenser for hvor tidlig en skal skrive krigsskip på lapp, sier Lunheim. – Folk kommer inn for å sjå etter bursdagskort au. Da treng dom itte bli møtt av hele ekteskapets artilleri før dom har fått av seg vottene.

Lunheim foreslår «Havn og husfred» som arbeidstittel. Han presiserer at han ikke har noe imot presise fartøybetegnelser, men mener sjøspråket kan ligge som en undertone, «slik tåkeluren gjorde før folk begynte å ringe med mobil for alt».

Ludvik Bremnes er uenig. Han mener fartøytype må komme først og følelsesliv etterpå.

– Hvis det er snakk om krigsskip, så er det itte ei robåt med dårlig humør, sier Bremnes. – Klassifiseringa må tåle sjø. Først skrog, så mannskap, så eventuelt det indre livet hvis det fortsatt er åpent.

Bremnes har tidligere blitt husket for å ha bedt årsmøtet i Sjømannsforeningen skille mellom «kaffepause» og «kaffeavbrudd» fordi det ene er planlagt og det andre bærer preg av nederlag. Han mener fortsatt dette var nødvendig.

Kundene vil finne fram

For kundene er spørsmålet enklere. Dom vil vite hvor boka står, hvis det altså er ei bok.

En kvinne som var innom onsdag med handlenett og tydelig busstid i blikket, spurte om hylla gjaldt ekteskap generelt eller bare ekteskap med sertifikat. Hun fikk ikke endelig svar, men ble vist til bryllupsboka uten omslag. Etter 26 sekunder la hun den tilbake med ryggen inn, noe som gjorde systemet svakere.

En annen kunde mente navigasjonshefter burde stå under praktisk, ikke personlig.

– Je spør itte for å klage, sa han, og ble stående i fire minutter og peke.

Mellomromsmagasinet har derfor laget en midlertidig ordning med snor. En tynn hyssing går fra samlivsdelen av hylla til sjøfartsdelen, festet med knappnål i hver ende. Tanken er å vise glidende overgang mellom emnene. På midten henger en liten papirlapp med ordet «mulig».

Løsningen virket fra 11.12 til 11.19. Da hektet snora seg i en pose med gamle postkort fra mjøsstranda, og hele temafeltet dro seg 3,5 centimeter mot lokalhistorie.

– Det er sånt som skjer når en prøver å tenke helhetlig med hyssing, sier betjeningen.

Brødforma gir tyngde

Brødforma ble først vurdert fjernet fra hylla, siden den ikke har direkte sjøfaglig innhold og heller ikke kjent tilknytning til ekteskap utover alminnelig husholdning. Men da den ble tatt bort, begynte nederste hylleplate å vippe mer.

Den er derfor foreløpig definert som stabiliserende materiale.

Vekta er ikke kontrollert på godkjent vekt, men etter butikkens egen håndløftmetode veier forma «nok». Den står nederst til høyre og holder navigasjonsheftene på plass med en stille myndighet det er vanskelig å protokollere vekk.

– Brødforma bidrar itte faglig, men praktisk, sier Lunheim. – Det kan en si om mye i et langt samliv au, men je vil itte bli sitert for bredt på akkurat den.

Bremnes mener forma kan bli stående så lenge den ikke får bestemme overskriften.

– Det er forskjell på ballast og kaptein, sier han.

Ikke egen avdeling ennå

Mellomromsmagasinet understreker at det ikke er aktuelt med full avdeling for maritimt samliv nå. Til det er materialet for tynt, og bryllupsboka mangler både omslag og side 17 til 22. Det er også uklart om navigasjonsheftene faktisk handler om sjø, eller om dom bare har nok blå streker til å gi inntrykk av det.

Det vurderes likevel en prøvedrift fram til fredag klokka 13.30, eller til lappen faller ned for tredje gang.

Hvis flere spør, kan hylla få ny tekst. Forslagene som ligger på disken onsdag ettermiddag er «Samliv og sjømerker», «Når havna svarer med kanon» og «Diverse, men med vind». Ingen er vedtatt.

Daglig ansvarlig sier det viktigste er at folk finner det dom leter etter uten å måtte gå to runder mellom historie, hobby og den lille kassa med ukategoriserte gratulasjonskort.

– Vi er for orden, men itte så mye orden at kunden må ha los, blir det sagt bak disken.

Sjømannsforeningen avventer

I Sjømannsforeningen tas utviklingen med ro, men ikke uten presiseringer.

Lunheim sier at hans opprinnelige utsagn om lun havn var ment som en generell betraktning, ikke som bestilling av butikkhylle.

– Je sa det slik det falt seg, sier han. – Det var stille i rommet, isen hadde smelta litt, og noen måtte si noe som itte handla om kommunal parkering.

Bremnes står ved sin replikk, men mener den ikke bør overtolkes som kritikk av alle havner.

– Ei lun havn er fint, det. Men en må sjå hva som kommer inn, sier han.

Begge kapteinene er enige om at temahylla må være faglig etterrettelig hvis den først skal stå der. Dom er mindre enige om hvor stor skrift som bør brukes på «krigsskip», og om ordet i det hele tatt egner seg ved inngangspartiet.

Praktisk uro ved døra

Den foreløpige plasseringen har også gitt små følger for trafikken i butikken. Når to kunder stopper ved hylla samtidig, må den innerste enten trekke seg mot postkortene eller lene seg over brødforma. Det siste skjedde klokka 12.04, uten skade på person, men med et kort øyeblikk der bryllupsboka la seg flatt.

Døra bidrar som nevnt. Luftdraget får lappen til å krølle seg akkurat nok til at «skipsfart» noen ganger ser ut som «skipssart». Dette er ikke ønsket, men heller ikke prioritert før lunsj.

Mellomromsmagasinet har vurdert å flytte hylla lenger inn, men da mister den sin funksjon som svar på spørsmål før spørsmålet blir stilt. Dessuten står det allerede en kasse med gamle håndarbeidsblad der, merket «nesten komplett».

Ved 13-tida onsdag ble snora strammet opp igjen. Knappnåla ble satt høyere, og postkortposen flyttet 11 centimeter til venstre. Det hjalp noe, men gjorde at en brosjyre om knuter havnet delvis oppi brødforma.

Ingen tok den ut.

Utover ettermiddagen sto hylla ved inngangen med den lille blyantlappen fremdeles i arbeid. Lunheim mente skriften burde rundes av. Bremnes mente en undertittel kunne løse noe, hvis den begynte med fartøysklasse. Betjeningen tørket av disken og noterte et nytt forslag på baksida av en kvittering.

Nederst sto brødforma igjen med navigasjonsbrosjyra oppi, som om den hadde fått et oppdrag ingen hadde forklart.