Tellebolle viste sjokoladevekst før marsipanen var talt

Tverrdrag Etikett & Etterlysning har alt nådd fjorårets omsetning, etter et år med gaveesker, konfirmasjonssjokolade og små poser folk sier dom bare skal ha én av. Ved disken står ei blankpolert tellebolle og minner bygda om at vekst au må telles med rolig hånd.

Omsetningsmålet fra i fjor ble passert klokka 11.37 tirsdag formiddag, ifølge kasseapparatet på Tverrdrag Etikett & Etterlysning. Etter Signe Rønnings blyant skjedde det klokka 11.42, fordi blyanten lå under ei eske bringebærtrøfler i fem minutter og dermed itte kunne uttale seg fortløpende.

Det er bakgrunnen for at Bakomberg Tidende onsdag formiddag sto ved disken i ni minutter og 40 sekunder, mens tre kunder, to gaveposer og en rull med gullbånd passerte gjennom det som nå omtales som en mindre næringshendelse.

– Det er stas. Det må vi si. Men stas skal itte gå utover tellinga, sier Signe Rønning.

Hu har sjøl tatt ansvar for sløyfebånd, esker, smaksprøvedisiplin og den manuelle kontrollen av hver tiende solgte konfektbit. Bygda husker henne fortsatt for twistposen før årsmøtet i veglaget, da hu sorterte etter farge og ba folk ta én fra venstre side først, så det skulle bli rettferdig fram te kaffe nummer to.

Nå står hu bak disken med en muffinsform, ei stripe maskeringstape merket «IKKE SMAK» og den blankpolerte tellebolla. For hvert salg legges ei trekule i bolla. Hver tiende kule flyttes over i muffinsformen. Når muffinsformen er full, noteres det i ei rutete bok som ligger under kasseapparatet, men itte så langt under at den blir glemt.

Systemet virker nesten.

Tre ganger denne uka har trekulene rulla ned i gavepapirrullen, og ved ett tilfelle førte det til at omsetninga så 14,6 prosent mer optimistisk ut enn den var i omtrent seks minutter. Signe oppdaget feilen da en kunde betalte for fire marsipanstenger, men tellebolla ga uttrykk for sju.

– Da skjønte je at enten hadde kunden vøri svært effektiv, eller så hadde kulene fått eget liv, sier hu.

Rekorden kom før lunch

Tverrdrag Etikett & Etterlysning er vanligvis kjent for etiketter, etterlysning av bortkomne votter, innpakking av smågaver og sjokolade som ligger i en glassdisk med såpass lav belysning at folk snakker saktere foran den. I år har sjokoladedelen gått så godt at fjorårets omsetning ble nådd før november var ferdig med å bestemme seg for vær.

Ifølge Signe er det registrert 312 gaveesker, 48 bedriftsposer og én handel der kunden kom tilbake etter ni minutter og kalte det «etterkontroll». Etterkontrollen besto av to fløtekarameller og en mørk sjokoladebit med havsalt, men kunden skal ha sagt at han måtte forsikre seg om at smaken var lik på begge sider av torget.

Butikken har hatt særlig mye trafikk rundt konfirmasjoner, dugnadsgaver, møtegodt og små poser kjøpt av folk som presiserer at dom itte egentlig skal ha sjokolade, bære noe å ha i bilen i tilfelle lavt blodsukker eller besøk fra Lena-kanten.

– Mange sier dom skal ha én. Så peker dom på fem. Det er en kjent handelsbevegelse, sier Signe.

Hu retter seg straks sjøl med et blikk mot tellebolla.

– Hu der, altså kunden, itte bolla.

Gullbåndholderen på disken står litt skjevt. Signe mener det skjedde mandag klokka 15.18, da en kunde dro i båndet med det hu beskriver som «næringspolitisk iver». Båndet ga etter 23 centimeter før holderen flytta seg. Etterpå har den stått med en svak helling mot karamellene.

Det er foreløpig ikke meldt som skade.

Alle vil ha vekst, men itte i samme kolonne

Den lille friksjonen i saken handler itte om omsetninga i seg sjøl. Alle Bakomberg Tidende har snakka med ved disken, eller observert mens dom nikka mot disken, mener det er positivt at ei lokal virksomhet selger mer.

Uenigheten gjelder hva som skal regnes med når bygda snakker om sjokoladevekst.

Bjarte Lunheim, frivillig næringskommentator og tidligere kjent for å ha målt parkeringsplassen ved samfunnshuset med tommestokk i motvind, mener tallene bør deles opp før noen bruker ordet rekord altfor høyt. Han kom inn døra klokka 11.51, sto stille ved kortterminalen i 18 sekunder og ba om å få se definisjonsgrunnlaget.

– Det er bra med omsetning, men vi får itte blande karamell inn i næringsgrunnlaget uten videre, sier Lunheim.

Han har ikke formell rolle i butikken, men sier han har et sjølpålagt ansvar for at drops itte får dra nytte av sjokoladens omdømme. Lunheim mener sjokolade, lakriskuler, gavebånd, poseavgift og den vesle smaksprøva han tok «for å kunne uttale seg ansvarlig» bør stå i hver sin kolonne.

– Hvis vi sier sjokolade og så mener vi alt som går over disken og er brunt, da er vi ute på glatt føre. Da kan en kaffeflekk bli næring, sier han.

Signe Rønning er ikke enig i at saken trenger så mange skiller.

– Je teller det som går over disken og lukter kakao. Lakris med sjokoladetrekk får væra med, men rein lakris får stå litt i skammekroken te vi har bedre skjema, sier hu.

På spørsmål om gavebånd skal regnes med, blir hu stående stille med saksen i lufta.

– Gavebåndet får folk fordi dom handler sjokolade. Det er itte akkurat sagbruk, sier hu.

Bjarte nikker, men noterer likevel «bånd?» på baksida av ei kvittering han ikke vil levere fra seg.

To ba om roligere rekordbruk

Bakomberg Tidende har fått opplyst at to personer har bedt om en roligere bruk av ordet rekord. Det skal ha skjedd muntlig, ved disken, uten hevet stemme, men med tydelig plassering av pekefinger på glassplata.

Den ene skal ha ment at rekord først bør omtales når året er ferdig, fordi desember kan «gå begge veger». Den andre skal ha sagt at en rekord som inkluderer marsipan, teknisk sett kan bli en blandingsrekord.

Signe sier hu forstår behovet for varsomhet, men minner om at kasseapparatet er et forholdsvis bestemt apparat.

– Når det sier at vi har passert fjoråret, så har vi passert. Men je kan godt skrive «foreløpig» med blyant hvis folk sover bedre, sier hu.

Kasseapparatet sto under samtalen med displayet vendt mot vinduet og viste 0,00. Det blandet seg ikke inn.

For Tverrdrag Etikett & Etterlysning har den økte omsetninga praktiske følger. Signe har bestilt flere små poser, men færre store, fordi folk ofte mener dom skal være beskjedne og så fyller småposen med en bestemt slags bredde. Det er også bestilt ekstra rødt bånd, etter at konfirmasjonsperioden tok 71 meter og en stump på 14 centimeter som nå ligger i skuffa «kan brukes te noe».

I tillegg vurderes det om tellebolla skal få en lav kant av filt på innsida, så trekulene ikke finner gavepapirrullen ved minste pådrag. Bjarte har foreslått et todelt system der ei kule betyr sjokolade, ei halv kule betyr tilbehør og ei flat skive betyr «må avklares». Signe har foreløpig sagt nei til halve kuler.

– Je skal itte stå her og håndtere smårusk for at Bjarte skal få en pen graf, sier hu.

Næring i liten skala

Butikken ligger som før mellom hylla med etiketter og korktavla der folk henger opp lapper om funnet votter, savna kakefat og kurs i mobilbank. Sjokoladedisken kom inn som et tillegg, men har i år fått en tyngde som gjør at folk stopper opp litt før dom spør etter merkelapper.

Det har også gitt nye rutiner. Smaksprøvene ligger ikke lenger åpent i skåla ved kassa. De står bak disken, ved siden av muffinsformen, og deles ut etter det Signe kaller «høvelig behov». Hu mener enkelte har brukt smaksprøvebegrepet for romslig.

– En smaksprøve er for å smake. Itte for å få lunch i fire vendinger, sier hu.

Bjarte mener smaksprøver kan ha verdi som markedsføring, men at dom da må synliggjøres i regnskapet som «strategisk sukker». Han har ikke foreslått dette skriftlig, men sier han kan gjøre det hvis ingen andre tar ansvar.

– Je klager itte. Je er for utvikling. Men utvikling må ha streker rundt seg, sier han.

Mens han sier dette, kommer en kunde inn og kjøper ei gaveeske med ni biter, tre karameller og bånd. Signe legger ei trekule i tellebolla, stopper, ser på Bjarte og legger ei kule til i muffinsformen etter å ha konferert med kasseapparatet.

– Der ser du, sier Bjarte.

– Nei, det gjør je itte, sier Signe.

Det oppstår en pause på seks sekunder. Kunden betaler og sier at det itte haster med kvittering, men tar den likevel.

Avklarer før juletrykket

Neste steg er at Signe skal føre en enkel oversikt fram te første helga i desember. Hu vil skille mellom sjokolade, lakris med trekk, marsipan, gavebånd og «annet som folk kjøper fordi dom står der». Bjarte har tilbudt seg å se på oversikten, men Signe har sagt at han kan få se den dersom han lover å itte lage fargekoder før hu har drukket kaffe.

Butikken vurderer også å flytte tellebolla 11 centimeter lenger fra gavepapirrullen. Det kan gi mindre rulling, men vil samtidig plassere bolla nærmere smaksprøvene. Signe sier dette er en risiko som må vurderes, særlig på dager med mye trafikk og folk som har votter på.

Det som er avklart, er at fjorårets omsetning er passert. Det som ikke er avklart, er hvor stor del av æren som tilfaller sjokoladen aleine, og hvor mye som ligger i bånd, poser, marsipan og bygdefolkets evne til å komme tilbake etter ni minutter for å kontrollere smak.

Bjarte kjøpte til slutt to lakriskuler med sjokoladetrekk. Han ba om egen kvittering, men sa at kjøpet ikke måtte tolkes som ettergivenhet.

Signe la to trekuler i bolla, tok én opp igjen, la den tilbake, og skrev «Bjarte – avklares» med blyant på kanten av muffinsformen.

Da redaksjonen gikk, sto tellebolla igjen på disken med tre trekuler for mye og én trøffelpapirbit som ingen ville ta ansvar for.