Telefonen vart varm før 08.13 hos Omvei

BAKOMBERG: Omvei Vikar & Vedlikehold trudde dom hadde lagt ut et nøkternt tilbud om småreparasjoner før ferien. Tirsdag morgen lå den grå kontortelefonen med sprekk ved firkanttasten oppå ei ordrebok som allerede hadde kaffeflekk på tirsdagssida.

Klokka 08.13 var det registrert seks ubesvarte anrop fra samme fasttelefon.

– Det var itte akutt, sa folk. Men helst før helga, opplyser Omvei i en kort beskjed til Bakomberg Tidende, skrevet på baksida av en konvolutt der ordet «takrenne» er forsøkt påbegynt tre ganger.

Nyhetsleddet er dermed ikke at Bakomberg har dører som knirker. Det har bygda hatt siden før første kommunale kaffetrakter. Det nye er at ett lokalt vedlikeholdstilbud traff et oppdemmet behov for småting som har vøri «greit nok» i flere år, men som plutselig ikke kan stå over ferien uten at noen i slekta bemerker det ved grillen.

Tilbudet fra Omvei Vikar & Vedlikehold vart lagt ut mandag kveld klokka 19.42. Det gjaldt, etter det avisa har sett, «mindre reparasjoner, justeringer, etterstramming, enkel maling, takrennesjekk og andre ting som ikke krever stillas, advokat eller gravemaskin».

Det var ment som ei rolig sommerrunde.

Det vart ei liste.

Ved 11.31 tirsdag hadde Omvei registrert 67 henvendelser på tre timer og 12 minutter. Av disse gjaldt 14 takrenner, ni dører som «alltid har vøri slik», sju løse håndtak, fire porter med personlighet, tre verandaheller som ligger med en tanke, to postkasser med historikk og ett hengsel som ifølge innsender er «mistenkelig stille etter vinteren».

Seks henvendelser var merka «ikke hast», men hadde likevel tre utropstegn i margen.

I lokalene til Omvei, nederst i den gamle maskinrekka ved verkstedporten, sto telefonen tirsdag formiddag midt på ordreboka. Den ringte mens en av de ansatte sto med skrutrekker i munnen og prøvde å skrive «takrenne, nordside, mulig fugl» på en konvolutt. Da røret vart lagt ned, sklei ordreboka ned i ei bøtte med tørre skruer.

Det vart stille i 17 sekunder.

Så ringte det att.

Omvei Vikar & Vedlikehold er fra før kjent i Bakomberg som bedrifta som tar det som faller mellom stol, vaktmester, svoger og «vi får sjå på det tel våren». Dom har vikariert på lager, justert låser, kjørt bort en fryseboks som ingen ville nevne innholdet i, og reparert samme postkassestativ tre ganger uten å flytte det.

Bedrifta har lenge hatt et arbeidsprinsipp som flere i bygda kjenner: Alt kan løses med riktig bitsett og litt skam.

Det prinsippet vart satt på prøve tirsdag.

For å få orden på pågangen innførte Omvei ved 09.26 et midlertidig sorteringssystem kalt «Kø-Knut». Systemet består av ei klessnor, 23 klesklyper, fire lapper og en blyant som er festa med hyssing til en tom sparkelbøtte. Oppdragene skulle etter planen henges opp etter type lyd: lys knirk, mørk knirk, dunk, skrap og «taus, men urovekkende».

Det virka i 41 minutter.

Så meldte en kunde inn både dør, hageport og benk som «middels sørgmodig», og en annen meinte takrenna ikke lagde lyd fordi den hadde gitt opp.

– Da må det jo vurderes faglig, sier Gudrun Kjelsvik.

Kjelsvik sto tirsdag ved disken med et sammenbretta ark i plastlomme. Hu er mangeårig medlem i Bakomberg Hagelag for Hardføre Planter og Såre Følelser, tidligere huska for å ha fått gjennomslag for at stemorsblomster ikke skal omtales som «lettvinte» i åpent møte. Hu har også et sjølpålagt ansvar for at felles benker i bygda ikke begynner å signalisere oppgitthet.

Denne gangen gjaldt det hagelagsbenken ved redskapsboden, en grønn benk med avskalla høyre arm og en skrue som har begynt å ta egne valg.

– Det er itte min benk. Det er fellesskapet sin benk. Og fellesskapet sitter litt skakt nå, sier Kjelsvik.

Hun understreker at hun ikke forlanger å gå foran private takrenner.

– Men en benk med offentlig følelse bør vel itte havne helt bak en kjellerdør som har knirka siden 1998. Det må gå an å se forskjell på personlig irritasjon og sitteplass med ansvar.

Omvei vil ikke kommentere enkeltsaker i køa, men opplyser at benker vurderes etter bruk, synlighet og om noen allerede har tatt med pute.

Det er nettopp rekkefølgen som nå har gitt den milde friksjonen. Ingen i Bakomberg sier at dom er sure. Flere sier at dom bare lurer. Noen har ringt for å høre om dom er registrert, samtidig som dom presiserer at dom ikke maser. To har sendt bilde av samme takrenne fra ulike vinkler, «for at det skulle bli enklere, itte for å presse på».

En mann som ikke ønsket navnet sitt i avisa, fordi dørkarmen kan høre det, opplyste at han er positiv til at andre får hjelp.

– Men jeg trudde detta var litt førstemann, da. Jeg ringte jo pent, sa han.

Telefonloggen viser ikke tonefall, bare tidspunkt.

Bakomberg Tidende har fått se første side i ordreboka. Den har kaffeflekk over tirsdag, skrå blyantstreker nedover venstre marg og en uferdig inndeling mellom «før ferie», «etter ferie» og «må sjås på før noen nevner det». På linje 18 står det «Gudrun – benk – felles?». På linje 19 står det «takrenne, brun, husker itte hvem». Linje 20 er bare et telefonnummer og ordet «skam» med ring rundt.

Omvei opplyser at dom ikke har lovet full runde før ferien. Tilbudet var formulert som «vi prøver å rekke det vi rekker». Det har i etterkant vist seg å være en setning som kan romme både håp og misforståelser.

– Folk leser «prøver» som ja, hvis dom har ei grind som har slått i leggen på dom siden påske, sier Signe Brottveit.

Brottveit var innom verkstedet for å levere en nøkkel som ikke passet noe sted, men som hu mente kunne være «i slekt med noe». Hu er kjent i bygda for å møte fem minutter før møter hu ikke er invitert til, fordi det ofte trengs en stol til. Hun har tidligere skrevet tre linjer i lokalavisa om at snøskuffer bør stå med bladet inn, og mener fremdeles litt sterkt at alt som lener mot en vegg, bør ha en plan.

– Jeg skjønner Omvei, altså. Men når dom først sier småreparasjoner, da våkner det mye gammalt rundt omkring. Det er mye som har venta på et ord, sier Brottveit.

Praktisk betyr pågangen at Omvei nå har satt av to ekstra kvelder til befaringer, tirsdag og torsdag, hver på 2 timer og 25 minutter. Dom tar ikke imot nye telefonbeskjeder mellom 12.05 og 12.37, fordi det da skal spises og systemet må få lagt seg. Henvendelser som gjelder vann inn, strøm ut eller dyr fast i mekaniske deler, skal fortsatt gå utenom «Kø-Knut».

Alt anna må beskrives rolig.

For å unngå at alle kaller sitt oppdrag «lite», har Omvei laget fire foreløpige kategorier: Lite, men irriterende. Lite, men synlig. Lite, men høres av nabo. Og lite, men kan bli stort hvis onkel kommer på besøk.

Kategoriene er ikke vedtatt av noen offentlig instans.

Bakomberg Hagelag for Hardføre Planter og Såre Følelser har likevel bedt om at «felles benk» tas inn som egen underkategori. Det går fram av en e-post sendt klokka 10.04, med emnefeltet «Benk før bryllupssesong, ikke krav». E-posten er signert Gudrun Kjelsvik «på vegne av sitteforholda».

– Vi vil jo itte klage. Men det er klart, hvis folk skal sette seg og prate om stauder, må dom slippe å kjenne at venstre side er mer kommunal enn høyre, sier Kjelsvik.

Omvei svarer at henvendelsen er mottatt, og at benken får befaring «så snart en person med vater og ledig kne kan se på den».

Samtidig ber bedrifta folk om å ikke møte opp med løse deler uten avtale. Tirsdag formiddag lå det allerede et dørhåndtak, to beslag, en umerka fjær og det som kan være en bit av en grill under postkasselokket. Ingen av delene hadde navn, men fjæra lå oppå en serviett med teksten «dere skjønner sikkert».

Det gjør dom ikke alltid.

Klokka 12.02 vart telefonen løfta av røret for å få ro i lunsjen. Da kom en kunde inn døra og spurte lavt om dom tok imot henvendelser muntlig hvis saken egentlig var skriftlig. Han hadde med bilde av en port på mobilen, men mobilen hadde 3 prosent strøm og porten sto i sol, så det vart mest snakk om følelsen.

Omvei noterte «port, mulig følelse» og ba om adresse.

Det er foreløpig avklart at alle som har meldt inn før klokka 11.31 tirsdag, får en tilbakemelding innen fredag klokka 16.00. Det er ikke avklart om tilbakemeldingen blir tid, pris, spørsmål, beklagelse eller et forslag om å snu hengslet og sjå om det hjelper.

Tilbudet gjelder fortsatt, men med forbehold om kapasitet, vær, tilgang på riktig skrue og om folk klarer å forklare forskjellen på en lyd som kommer når døra åpnes, og en lyd som kommer når noen tenker på døra.

Utafor verkstedet sto Gudrun Kjelsvik en stund med plastlomma under armen. Hun hadde ikke fått time, men heller ikke avslag. Det var, etter hennes vurdering, et slags administrativt hvileskjær.

Inne på disken lå den grå kontortelefonen oppå ordreboka. Røret lå litt skeivt, som om den au måtte ha pause før neste takrenne.