Taklyset skapte ny drosjeuro ved Nedre Bommen

Et taklys på tomgang, tre korrigeringer i våt grus og en termos som skiftet panser har gjort drosjeferdselen ved Gruslomma til formell nær-sak. Nå ber Bjarte Slåtten drosjene om å opptre mer som kjøretøy og mindre som midlertidige utsiktspunkt.

Gruslomma ved Nedre Bommen har lenge hatt et romslig forhold til hva den er. Den har vært snuplass, ventested, grøftekontroll, kort matpause og plass for folk som hevder dom bære skulle ringe noen.

Nå mener Bakomberg Hjelpekorps for Nestenulykker at bruken har fått nok retning til at den må avklares.

Bakgrunnen er økende småturisme langs Nedre Bommen, særlig etter at flere har begynt å omtale utsikten mot myra som «åpen nok». Det har ført til flere drosjeturer opp til Gruslomma, der passasjerer går ut, ser litt, takker for turen for tidlig og i enkelte tilfeller spør om bilen kan stå der mens dom finner riktig stein å fotografere.

Det kan den kanskje. Men itte sånn som nå, ifølge Bjarte Slåtten.

– Je seier itte at drosja sto feil, men hu sto veldig overbevist, sier Slåtten.

Han står med nøkkelknippet i handa ved kanten av grusen, der veien gjør en liten unnamanøver før den bestemmer seg for å fortsette oppover. Nøklene hans henger i en brun lærlapp som en gang har hatt kommunal mening. Når han flytter dem fra høyre til venstre hånd, lager dom den lyden som får folk i kommunale bygg til å late som dom har rydda etter seg.

Uklart om bilen ventet eller var ferdig

Den konkrete hendelsen som nå har gitt saken beredskapsform, skjedde ifølge Slåttens notater klokka 10.17 tirsdag formiddag. En drosje hadde kjørt inn i Gruslomma, med taklyset tent og bakdøra på gløtt. En passasjer med tursekk begynte å takke for turen før bilen hadde vendt ferdig.

Sjåføren korrigerte. Så korrigerte han igjen. Tredje gang rygget bilen så bestemt at en termos som sto på panseret til en annen bil, gled over på feil bil og ble stående der med ny sosial tilhørighet.

Ingen ble skadd. Ingen har meldt skade på bil. Termosen er etter det redaksjonen forstår levert tilbake, men med en liten bulk som eieren mener kan ha vært der fra før hvis det er viktig for forsikringa.

Hjelpekorpset har likevel behandlet episoden som en mulig nestenulykke, med forbehold om at den også kan være en førnestenulykke eller en drosjevane med utviklingspotensial.

– Me må kunne navngi nestenulykka før hu skjer. Ellers blir det bære etterpåklokskap med vest, sier en representant for Bakomberg Hjelpekorps for Nestenulykker, som under befaringa holdt seg ved grøftekanten og så på trafikken med folda armer.

Organisasjonen presiserer at den ikke har myndighet til å stoppe kjøretøy, men at den kan se lenge nok på et kjøretøy til at føreren begynner å lure på om han burde ha brukt blinklys.

Drosjene mener dom hjelper

Flere drosjesjåfører Bakomberg Tidende har snakket med, mener bruken av Gruslomma har en praktisk forklaring. Sentrum er trangt når det er handel, legeavtaler, to biler ved apoteket og en varebil som «bære skal levere». Da blir Nedre Bommen et naturlig avlastingspunkt for korte turer, vonde knær, folk med handleposer og besøkende som vil se et sted som ikke er parkeringsplassen bak sambrukshuset.

– Det er itte ferieparkering vi driver med. Det er transport med pust, sier en sjåfør som ikke ønsker navnet sitt i avisa fordi han mener kona allerede leser nok om ham.

Han viser til at mange passasjerer ber om «bare et lite stopp» for å se på grøfta, ta et bilde eller vente på en slektning som skulle komma «bortpå straks». Straks har i Bakomberg en kjent elastikk. Den kan være tre minutter, elleve minutter eller til noen ser ut av gardina.

– Hvis je slår av taklyset, trur folk turen er over. Hvis je lar det stå på, trur folk je er ledig. Og hvis je blinker, trur Bjarte at je har starta et system, sier sjåføren.

Det er nettopp dette systemet Slåtten nå vil ha mindre av.

Han mener kjøretøy bør ha enten retning eller ro. Mellomtilstanden, der bilen står stille med motoren i gang, taklyset tent, blinklyset halvveis forstått og en passasjer som allerede har én fot ute, skaper ifølge ham en trafikal dialekt ingen har vedtatt.

– En bil kan itte væra både ferdig og på veg. Det går på brødbakst, men itte i snuplomme, sier Slåtten.

Grunneiere vil ikke klage høyt

Rundt Gruslomma ligger det eiendommer som har levd med plassen siden veien ble rettet ut i 1978 og restarealet ble liggende igjen som en praktisk feil. Flere naboer sier dom ikke vil lage sak av saken.

Dom har likevel notert seg at antallet drosjer har økt.

En grunneier, som ønsker å bli omtalt som «en som bor såpass nær at han hører ryggelys før kaffetrakteren er ferdig», sier han ikke har noe imot drosjer. Han vil bare vite hva slags besøk det er når bilen står stille, men fortsatt varsler om at den kunne ha kjørt.

– Blinklys på tomgang, er det ferdsel eller gjesting? Je spør itte for å væra vanskelig. Je spør fordi bikkja har begynt å varsle forskjell, sier han.

I grøfta like ved ligger det en gammel hjulkapsel med granbar oppi. Ingen vil vedkjenne seg den. En meis setter seg på bomstolpen, skvetter av sin egen beslutning og flyr rett inn i en einerbusk. Dette har ingen betydning for saksbehandlingen, men alle som sto der, så det.

Rolig snu-sekvens vurderes

Slåtten har ikke planer om store tiltak. Han har heller ikke, understreker han, tenkt å sette opp nye skilt, da det lett fører til at noen må mene noe om skilthøyde, ansvar og hvem som eier stolpen.

I stedet vurderer han en «rolig snu-sekvens» for drosjene. Den skal etter planen bestå av tre laminerte trinn som kan ligge inne i bilene, eventuelt festes ved billettluka der sjåføren ser dem uten å føle seg kommandert.

Forslaget er foreløpig slik:

Først: Kjør inn som bil.

Deretter: Slipp av passasjer bare når bilen er ferdig med å mene noe bakover.

Til slutt: Taklys skal ikke brukes som stemningslys for ubestemt opphold.

Slåtten sier dette ikke er et regelverk, men en huskeregel med mulighet for ro.

– Je har vøri borti verre. Men detta er akkurat lite nok te at det blir større hvis ingen tar det, sier han.

Bakomberg Hjelpekorps for Nestenulykker har bedt om å få se trinnene før de lamineres, ikke fordi de vil bestemme, men fordi laminering etter deres syn gjør et forslag seigere å trekke tilbake.

– Når plasten først er på, har du i praksis starta en ordning, sier hjelpekorpset.

Tre minutter med statusavklaring

Under befaringa brukte hjelpekorpset tre minutter på å avklare om Gruslomma kunne brukes som treningsarena. Spørsmålet ble reist fordi plassen har både ujevn grus, svak helling, utydelig eierskap og en naturlig mulighet for å stå i vegen uten å ville det.

Det taler for øvelse.

Det som taler imot, er at øvelse i Gruslomma kan se ut som den trafikken man prøver å få orden på.

– Hvis me øver på nestenulykke her, og en drosje kommer forbi, veit ingen hvem som er eksempel, sier Slåtten.

Han får støtte fra en sjåfør som mener stedet allerede har nok roller.

– Gruslomma er grei hu, men hu tåler itte flere titler. Snuplass, venting, utsikt og øvelse på same formiddag, da blir det kommunalt inni hue på folk, sier sjåføren.

Likevel er det enighet om at noe må sies. Ikke høyt. Ikke truende. Men såpass tydelig at en drosje som kommer nedover med taklys tent og ubestemt fart, forstår at den er observert som kjøretøy.

Vil se an trafikken fram til helga

Slåtten sier han vil følge med på trafikken ved Nedre Bommen de neste dagene. Han har ikke satt opp vaktliste, men har ifølge egne ord «ærend nok te å passere uten at det blir rart».

Praktisk betyr det at drosjene fortsatt kan kjøre folk til og fra Gruslomma, men at venting, snuing og tekniske pust bør foregå med mer forutsigbarhet. Passasjerer bes holde seg inne i bilen til turen er ferdig, også dersom dom har begynt å si takk.

Hjelpekorpset anbefaler dessuten at termos ikke settes på panser i aktiv snusone.

– Det er ingen som forbyr termos. Men termos har lav egenberedskap, sier hjelpekorpset.

Ved 11.42 kommer en drosje rolig inn i Gruslomma. Den stanser, blir stående i to hjerteslag for lenge, og kjører så videre uten å slippe av noen. Slåtten sier ingenting. Han løfter bare nøkkelknippet litt, som om han kjenner igjen en lyd fra et sikringsskap.

Taklyset på drosjetaket speiler seg i den våte grusen. Så blir det slått av mens bilen fortsatt står helt stille.

Da blir det roligere der.

Men itte egentlig klarere.