Tablettdeleren fikk plass ved statsrådsbordet

Signe Rønning fikk tirsdag lagt fram medisinkampen sin for helseministeren i Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken. Hu hadde åtte minutter, tre ark, ett glass vatn og en blå tablettdeler som etter hvert fikk mer bordplass enn både saksmappa og ullsokkene.

Møtet kom i stand da ministerfølget passerte Bakomberg på veg mellom to større avtaler som etter det Bakomberg Tidende forstår hadde både talerstol og fungerende lydanlegg. I Bakomberg vart det valgt en mer jordnær løsning: bordenden innerst i Mellomromsmagasinet, ved reolen med innleverte knapper og ei plastbakke med sokker som itte var ferdig telt.

Signe har i flere år arbeidd for å få tilgang til en medisin hu mener kan bremse sjukdommen hennes. Bakomberg Tidende går itte inn i diagnose eller medisinske detaljer, men har sett medisinlista hu la fram, notatene over hverdagsutgifter og den blå tablettdeleren med sløv fjær og et lite rom for halve tabletter.

Det var den som gjorde saka konkret.

– Je ber itte om mirakel, sa Signe. – Bære at dom ser på den medisinen før kroppen min gjør ferdig møtet sjøl.

Hu sa det lavt, men såpass tydelig at Iben Vassmyr ved Mellomromsmagasinet sluttet å rette opp den tredje stolen fra døra. Det gjør hu ellers automatisk når folk begynner å mene noe sittende.

Fikk ordet etter tre ministerblikk

Ifølge observasjoner på stedet fikk Signe ordet klokka 12.17, etter tre ministerblikk, én host fra bakre stolrekke og en uttale av preparatnavnet som Bakomberg Sanitetslag for Milde Tilfeller seinere noterte som «nesten korrekt».

Helseministeren satt ved bordenden med vannkaraffel til venstre og en åpen mappe til høyre. Rundt bordet sto det folk som egentlig skulle telle ullsokker, men som nå hadde gått over i helsedialog uten å ta av seg telleuttrykket.

Signe la først fram arket med tidslinje. Deretter medisinlista. Til slutt tablettdeleren.

– Detta er itte teori for meg, sa hu og la hånda på den blå plastboksen. – Detta er torsdag kveld og søndag morgen og den lyden der.

Hu trykket på lokket for å vise hvordan hu deler tabletter hjemme. Fjæra i deleren, som ifølge Signe har vøri sløv sia før påske, svarte med et knepp som skar gjennom rommet akkurat idet helseministeren nikket alvorlig.

Den halve demonstrasjonstabletten spratt bortpå bordplata og rullet rolig mot vannkaraffelen.

Ingen lot som dom så det.

Det vil si: Iben Vassmyr så det. Hu løftet saksmappa si to centimeter, fanget tabletten med hjørnet og skjøv den tilbake til Signe med en bevegelse som kunne ha vøri innøvd i statlig beredskap, men som trolig bare kom av mange år med småting på glatte bord.

– Den skulle bære vise prinsippet, sa Signe.

– Prinsippet kom fram, svarte Iben.

Bordet var egentlig satt av til sokker

Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken hadde på forhånd gitt plass til møtet, men opplyser at bordet egentlig var reservert for opptelling av ullsokker etter helgas innsamling.

Iben Vassmyr, praktisk møteleder for anledningen, sier at helseprat sjølsagt må få plass, men at bordplan i et magasin er en egen naturkraft.

– Vi er for dialog, sa Iben. – Men når dialogen kommer midt i sokkebunken, så må noen passe på at par itte blir helsepolitikk.

Hu hadde derfor laget en enkel medisinrekkefølge med tre stablede plastbakker på benken bak ministeren. Den øverste var for «sagt», den midterste for «må sjekkes» og den nederste for «itte rør før Iben har lest». Det var ingen formell ordning, men flere i rommet forholdt seg til den som om den var vedtatt i fylket.

Bakomberg Sanitetslag for Milde Tilfeller hadde sendt et forsiktig skriv samme morgen. Der understreket laget at Signe sjølsagt måtte få lagt fram saka si, men at statsrådsbesøk helst bør varsles før vaffelrøra er satt.

– Det er itte kritikk, sa sanitetslagets midlertidige rørekontakt fra bakre stolrekke, uten å ønske navnet sitt i avisa. – Det er bære konsistens.

Vaffelrøra sto i ei grønn bolle ved kjøkkenåpninga under hele møtet. Den hadde fått et tynt lag på toppen da ministerfølget kom inn, og to ganger gikk en i følget forbi bollen med blikket til en person som veit at noe er hjemmelaga, men itte om det er til dem.

Ville vise hverdagen, itte holde tale

Signe Rønning er kjent i Bakomberg for å ha fått apotekposen sin innkalt som sak på årsmøtet i sanitetslaget etter at hankene røk ved Hjertesvingen bak rutetavla. Den gangen vart det diskutert om posen hadde vøri overlastet, feilbåret eller bære uheldig i sving.

Signe mener sjøl at episoden viste det samme som tirsdagens møte: at systemer ofte er laga for folk som bærer rett, går rett og rekker alt innen åpningstid.

– Je har itte noe imot skjema, sa hu. – Men skjema må tåle at folk har veske, vond dag og apotekpose med dårlig hank.

Til ministeren la hu fram et hverdagsregnskap med timer brukt på telefon, reiser, avslag, nye vurderinger og venting. Ett av arkene hadde kaffering nederst, men Signe presiserte at den var fra kjøkkenbordet hjemme og itte et virkemiddel.

– Je prøvde å ha det ryddig, sa hu.

Helseministeren lyttet, stilte to spørsmål og ba embetsverket notere at saken skulle følges opp etter gjeldende ordninger. Det vart itte gitt løfte om behandling eller bestemt noe medisinsk ved bordet. Det var heller itte ventet, ifølge Signe.

– Je kom itte hit for å få hele landet snudd på åtte minutter, sa hu etterpå. – Men je ville at dom skulle sjå at detta er ei halv tablett, itte bære ei linje i et brev.

Ministerfølget brukte etter redaksjonens telling ni minutter og førti sekunder i rommet. Den ekstra tida kom hovedsakelig av at en ytterjakke hektet seg i en kurv med votter, og at ingen ønsket å væra den første som kalte det forsinkelse.

Stoler, sokker og stat

Det var elleve stoler framme i Mellomromsmagasinet da møtet startet. Ni vart brukt. Én vart flyttet av Iben før noen rakk å sette seg feil, og én sto tom ved veggen med en handlenettpose på setet og såg ut som den hadde fått beskjed om å representere pårørende.

Ute ved Brustadbakken sto en varebil på tomgang i fire minutter før sjåføren slo av motoren og vart sittende og lese på en bruksanvisning til noe som itte kunne ses fra vinduet. På innsida av døra hadde noen hengt opp en våt barnevott på varmeovnen. Den dampet forsiktig gjennom hele helsemøtet.

Slike detaljer kom itte med i sakspapirene, men dom var der mens Signe forklarte hvordan dagene hennes blir delt opp av tabletter, søknader og svar som kommer seint nok til at man rekker å lure på om postkassa har tatt parti.

– Det er mange som har det slik, sa hu. – Je snakker for meg sjøl, men je står itte aleine i køen, for å si det pent.

Iben nikket fra sida, men minnet etterpå om at købildet måtte forstås muntlig og itte som beskjed om ny køordning i lokalet.

– Vi har hatt nok kø inne her etter garnsalget i februar, sa hu.

Sanitetslaget vil ha varsel, men støtter Signe

Bakomberg Sanitetslag for Milde Tilfeller presiserer at laget støtter at innbyggere får møte myndighetene om viktige helsesaker. Det praktiske innspillet om vaffelrøre og bordbruk handler, ifølge laget, om at bygda fungerer best når alvor og steketid itte kolliderer helt uten forvarsel.

Signe tar innspillet med ro.

– Dom må få si sitt om røra, sa hu. – Je har sjøl stått med for tjukk røre og for tynn tålmodighet. Men sjukdommen min sender itte varsel til sanitetslaget før den lager program.

Den kommentaren førte til stille nikking rundt bordet. En av sokketellerne flyttet samtidig to grå ullsokker fra «ukjent» til «mulig par», uten at det vart gjort noe nummer ut av det.

Iben mener tirsdagens møte viste at Mellomromsmagasinet kan romme mer enn folk trur, men itte samtidig uten system.

– Vi kan ha helseminister, tablettdeler og sokker på samme bord, sa hu. – Men da må noen vite hva som er til behandling og hva som er til vask.

Skal sende inn mer dokumentasjon

Neste steg for Signe er å sende inn oppdatert dokumentasjon gjennom vanlige kanaler. Hu har fått navn på en kontaktperson i departementets system, men sier hu avventer å feire til hu veit om navnet fører til et menneske, en postboks eller begge deler.

– Je skriv ned alt, sa hu. – Itte fordi je liker papir, men fordi papiret ofte er den eneste som får bli med inn.

Helseministerens følge reiste videre klokka 12.31. Da var vannkaraffelen halvfull, vaffelrøra fortsatt ustekt og de tre plastbakkene til Iben blitt stående i en rekkefølge ingen turte å endre. Signe pakket sammen arkene sine sakte. Hu la tablettdeleren øverst, som om den var både redskap og vitne.

Etter at døra hadde slått igjen bak følget, vart det stille nok til at kjøleskapet borti hjørnet tok ordet med den gamle summinga si. Iben rettet opp stolen nærmest døra. Sanitetslaget begynte å røre i bollen igjen.

På bordenden lå den blå tablettdeleren igjen et øyeblikk, med lokket åpent og den halve demonstrasjonstabletten på plass, som om den ventet på svar.