Statlig ja til fiskerihavna: Nå må «den dårlige kanten» måles

# Statlig ja til fiskerihavna: Nå må «den dårlige kanten» måles

Bakomberg har fått tilsagn om statlig støtte til arbeid ved fiskerihavna. Det som lenge har vært omtalt som «den dårlige kanten», skal nå inn i kart, kostnadsoverslag og en framdriftsplan som tåler både regn og spørsmål.

Det var ikke satt opp flagg på fiskerihavna tirsdag morgen, men det lå en ny alvorlighet over kaidekket. Den kom ikke fra været, som bare var vanlig grått, men fra et tilsagnsbrev som kommunen bekrefter å ha mottatt fra statlig hold.

Støtten skal gå til utbedring av fiskerihavna i Bakomberg, med formål å gjøre havna tryggere og mer brukbar for lokale fiskere og næringsaktivitet knyttet til mottak og landing av fisk. Kommunen opplyser at tiltaket gjelder fiskerihavna, ikke den delen av havneområdet som brukes til fritidsbåter og søndagsfortøyning med kaffekopp.

Beløpet var tirsdag formiddag ikke lagt fram i en offentlig saksliste med full finansieringsplan. Kommunen bekrefter likevel at tilsagnet er reelt, og at arbeidet nå går over i en mer krevende fase enn den bygda kjenner best: å peke på det som er skeivt.

– Vi må beskrive tiltaket punkt for punkt, sier teknisk enhet i en skriftlig kommentar til Bakomberg Tidende.

Det er særlig én del av kaia som har hatt et navn uten å ha hatt et vedtak. Langs yttersiden, nedenfor det gamle lyset som slår seg på litt før det er mørkt og litt etter at folk har sluttet å stole på det, ligger kanten fiskerne i flere år har kalt «den dårlige kanten».

Navnet står ikke i noe kart.

Det er likevel et navn som har virket. Når noen har sagt at de la tauet «bortenfor den dårlige kanten», har de fleste skjønt hvor de skulle gå, men ikke nødvendigvis hvor de burde stå. En ruststripe, to løse betongbiter og en pullert som heller beskjedent mot fjorden, har gjort samme tjeneste som en offentlig merknad.

Nå holder ikke dette lenger.

Ifølge kommunen må tiltaket deles inn i avgrensede arbeider før midlene kan brukes. Det betyr oppmåling av kaifront, vurdering av dekke, fendere, belysning, fortøyningspunkt og adkomst for lastebil. Det må også avklares hvilke deler som er vedlikehold, og hvilke som er investering. Forskjellen er ikke synlig for den som går med fiskekasse, men den er synlig i et regnskap.

Bakomberg Tidende var ved havna tirsdag klokken 08.40. Da sto to fiskekasser stablet ved veggen til mottaket, en blå plastkasse lå opp-ned for å ikke samle regn, og en gul målepinne var satt inntil kaidekket. Målepinnen var foreløpig ikke i bruk. Den lente seg mer som et løfte enn som et instrument.

En fisker som av praktiske grunner ikke ønsket navnet sitt i avisa før han hadde sett hvor arbeidsområdet blir, sa at nyheten først og fremst er god.

– Det er ikke så mye vi ber om. Vi vil vite hvor vi kan legge til uten å lure på om kanten svarer tilbake, sa han.

Han pekte ikke dramatisk. Han pekte slik folk peker på havna, med hele hånda, fordi hansker gjør pekefingeren unøyaktig.

Den konkrete friksjonen nå handler ikke om hvorvidt havna trenger arbeid. Den handler om hva som kommer først, hvem som må flytte hva, og hvor lenge det blir trangere på et sted som allerede er smalt når to biler mener de har kommet først.

Kommunen opplyser at det skal lages en enkel framdriftsplan før arbeidet kan lyses ut eller bestilles. Planen må vise hvordan fiskeriene kan gå mest mulig som normalt mens arbeidet pågår. Dersom deler av kaia må stenges, skal dette varsles særskilt.

Det siste ordet, «særskilt», ble tirsdag lest med en viss interesse ved havna.

Ved inngangen til mottaket hang en eldre beskjed om åpningstid i en plastlomme som hadde fått vann i nederste hjørne. Under den var det satt opp en nyere lapp om at tomkasser ikke skal plasseres foran porten. Lappen var festet med én tegnestift og en bit sølvteip. Den sto bedre enn flere ordninger i området.

– Hvis de stenger en bit, må vi vite det før vi står her med last, sa en annen bruker av havna.

Han la til at det ikke er motstand mot arbeidet, men at havna ikke har så mange reserveplasser.

Det er også et spørsmål om utstyr. Langs gjerdet står en blanding av tauverk, bøyer, en gammel jekk, kasser og et metallstativ som etter alt å dømme har vært midlertidig så lenge at det har fått mose i skjøten. Når kaifronten skal måles og eventuelt utbedres, må løst utstyr bort fra arbeidsområdet.

Kommunen sier det vil bli gitt nærmere beskjed om rydding når området er definert. Det er foreløpig ikke opplyst om det settes en egen frist, eller om ryddingen tas i dialog med brukerne.

For fiskerne er dette ikke bare et ordensspørsmål. Utstyr som flyttes feil, blir fort tid som forsvinner. En bøye som står i veien på papiret, kan være den samme bøyen noen trenger når vinden går over fra brysom til pedagogisk.

Tilsagnet fra staten kommer etter at kommunen tidligere har meldt inn behov for opprusting av fiskerihavna. Bakgrunnen er slitasje på kai og tilhørende anlegg, samt behov for tryggere adkomst ved levering. Havna brukes av lokale fartøy og av transport som henter varer videre. Når alt fungerer, er den ikke noe folk roser. Når noe ikke fungerer, blir det samtaleemne før motoren er slått av.

Det er derfor en liten, men viktig forskjell på en støtte og en ferdig kai.

Støtten gir kommunen mulighet til å gå videre med tiltakene, men den fritar ikke for egenandel, prioritering eller anskaffelsesregler. Det må avklares hvor stor kommunal del som kreves, om arbeidene kan tas samlet eller må deles opp, og hvilke krav som følger med tilsagnet. Dersom kostnadene blir høyere enn forutsatt, må saken trolig tilbake til politisk behandling.

Kommunen har ikke sendt ut endelig kostnadsramme. Det er heller ikke opplyst om hvilken entreprenør som kan være aktuell, eller når arbeid på selve kaia tidligst kan starte.

Det som er avklart, er at havna ikke lenger bare står på en ønskeliste. Den har fått en statlig åpning, og den åpningen må nå fylles med dokumenter som kan etterprøves. Det kan høres tørt ut, men på en kai er etterprøvbarhet en egen form for omsorg.

En dårlig kant er lett å forstå når man står over den. Den er vanskeligere å bevilge penger til. Da må den ha lengde, tilstand, risiko, formål og pris. Den må beskrives uten å bruke ordet «sånn».

Det er her saken blir mest Bakombergsk i praktisk forstand. Alle vet hvor problemet er, men papiret vet det ikke før noen har tegnet det inn.

På kartskissen kommunen arbeider med, skal havneområdet deles inn slik at fiskeridelen ikke blandes med småbåtdelen. Dette er viktig fordi støtteordningen er knyttet til fiskeri og næringsformål. En forbedret kant for levering av fisk er noe annet enn en penere plass å sitte med termos når båten ikke skal ut.

Skillet kan bli merkbart. Dersom arbeidet gir midlertidig innsnevring, kan fritidsbrukere måtte flytte seg først. Kommunen opplyser at næringsbruk vil bli prioritert i anleggsperioden. Det er ikke ventet at hele havna stenges, men enkelte soner kan bli utilgjengelige i perioder.

Mottaket får også en praktisk rolle. Varer skal inn og ut, og kjøretøy må komme nær nok uten å stå i veien for folk som arbeider på kaia. På tirsdag gikk en varebil sakte inn, stoppet, rygget litt, ventet på en mann med tralle og fant til slutt en lomme ved gjerdet. Det var ingen dramatikk. Det var bare havna som viste hvordan den fungerer når den blir bedt om å gjøre to ting samtidig.

Kommunen sier at brukerne vil bli involvert før endelig plan legges. Hvordan dette skjer, er ikke fastsatt. Det kan bli et møte, en befaring eller skriftlig innspillrunde. Flere ved havna mener en befaring vil være mest nyttig.

– Her er det lettere å forklare med foten enn med vedlegg, sa en av dem.

Det er ikke sikkert staten godtar fot som måleenhet.

Samtidig er det nettopp slike befaringer som kan hindre at et tiltak blir riktig på tegning og feil i arbeidshverdagen. En pullert kan stå femti centimeter galt og likevel være innenfor et kart. For en som skal fortøye i sidevind, er femti centimeter ikke en detalj. Det er et lite møte mellom fysikk og språkbruk.

Politisk blir saken trolig lagt fram når administrasjonen har samlet vilkår, kostnadsoverslag og forslag til finansiering. Først da blir det klart om kommunen må sette av nye midler, om noe kan tas fra eksisterende havnebudsjett, og om arbeidet får en etappevis plan.

Det ligger også et ansvar i å holde forventningene nøkterne. En støtte betyr ikke nødvendigvis ny havn. Det kan bety at de mest nødvendige punktene tas først: sikre kant, bedre fortøyning, rette opp dekke, skifte fendere eller ordne lys der folk faktisk går. Slike tiltak gir sjelden store bilder, men de avgjør hvor rolig en arbeidsdag kan starte.

Ved lunsjtider hadde vinden tatt litt mer i plastlommen med åpningstiden. Den slo mot veggen med jevne, små klapp, som om den minnet alle om at papir ved sjøen trenger bedre feste enn papir inne på rådhuset.

Den gule målepinnen sto fortsatt ved kaia.

Før noen kan sette gravemaskin eller arbeidslag i gang, må den løftes, legges riktig og leses av. Først da får «den dårlige kanten» et tall. Og når noe i Bakomberg får et tall, er det ikke lenger bare noe man går rundt. Da begynner det å nærme seg en sak.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no