Sprukken telefon utløste digital avrøsking

Rakel Nyborg i Bakomberg Lete- og Finneforening mener bygda bør vurdere å bytte ut dei store digitale tjenestene med noe som spør litt mindre og lar folk leite litt meir. Første test ga én avinstallert app, to nye symboler ingen ville gå god for, og et varsel om at telefonen itte lenger kunne finne seg sjøl.

Det var klokka 18.07 torsdag at Nyborg, sjøloppnevnt digital nøkternhetsrådgiver og kjent for å ha funnet att en savna hanske ved å ringe tre fasttelefoner i riktig rekkefølge, la fram det hu kalte «Nyborgs tretrinns digitale avrøsking».

Framlegginga skjedde på langbordet i Bakomberg Lete- og Finneforening, der en gammel Android-telefon med sprukken skjerm lå midt på bordet som både bevis, verktøy og litt motpart. På skjermen lå tre alternative søkeapper, en avskrudd posisjonstjeneste og fire like bilder av Klemmehella under avviksskiltet, lagra i mapper med navn som «Diverse», «Diverse ny», «Tiril sendte» og «IKKE SLETT DENNA».

– Alt som er gratis, har ei krok inni seg, sa Rakel, og trykte bestemt på feil app tre ganger.

Telefonen svarte med å foreslå nærmeste pizzasted i Lillehammer og spilte deretter av en talemelding fra 2021. Ingen i rommet kjente igjen stemmen med det samme, men Tiril Klevstad meinte etterpå at det kunne væra hennes egen tante som spurte om noen hadde sett ei blå gryte.

Tre grunner, eitt bord

Bakgrunnen for møtet er at flere i foreninga den siste tida har spurt om store amerikanske tjenester veit litt for mye om bygda. Spørsmålet kom opp etter at en telefon foreslo «kjøre til Klemmehella under avviksskiltet» før eieren hadde sagt det høgt, og etter at tre personer fikk reklame for brodder samme dag som det var glatt bortpå postkassestativet.

Rakel understreker at foreninga itte driver forbrukerråd, teknisk krig eller utenrikspolitikk.

– Vi driv med å finne att ting. Og akkurat nå finn telefonen litt for mye før folk har leitt ferdig, sa hu.

Dei tre grunnene hu la fram, var skrevet i notatappen, som hu brukte 42 sekunder på å finne. Underveis kasta hu to blikk mot Tiril for å forsikre seg om at ordet «tech-gigant» var uttalt passe hardt.

Første grunn var at folk blir mindre øvd i å spørre hverandre.

– Før måtte du ringe Mildrid og høre om vegen var åpen, og da fikk du au vite om hu hadde sett den grå katten, sa Rakel. – Nå seier kartet sving venstre, og så står du der aleine ved ei driftsavkjøring og trur maskina har lokalkunnskap.

Andre grunn var at bildene havner på steder ingen heilt eier.

Her pekte Rakel på telefonen, der bildet av Klemmehella under avviksskiltet lå fire ganger, men itte i den mappa Tiril meinte det burde ligge i.

– Detta er lokal kulturarv med uklart filnavn, sa Rakel.

Tredje grunn var at varsler og minner begynner å opptre som små ordførere i lomma.

– Når ei maskin minner deg på bursdagen te en du nesten vart ferdig med å væra uvenn med i 2019, da har maskina gått inn i sosial nemnd, sa hu.

Tiril er med, men itte helt uten vær

Tiril Klevstad var henta inn som testperson fordi hu både er prinsipiell og praktisk. Hu fikk i fjor lokal ære for å finne Klemmehella under avviksskiltet uten kart, etter å ha sett at traktorsporet svingte «på en måte som berre folk med ærend gjør». Samtidig har hu en Snapchat-kjede med ei kusine, tre gamle skolevenninner og tantekatten Molle som blir sendt i forskjellige vinkler etter dagslys.

– Je er for frigjøring, Rakel, men itte om det tar kalenderen min, sa Tiril.

Hu sto ved vinduet for å få dekning nok til å slette Snapchat, men fikk berre sendt et bilde av egen albue til gruppechatten «Finneforeninga praktisk». Bildet vart mottatt av to medlemmer og åpna av én, ifølge Tiril. Den eine som åpna, svarte med et spørsmålstegn og et bilde av en vaskebøtte, uten at dette er avklart som protest.

Rakel meinte albuebildet viste at overgangen alt var i gang.

– Det blir litt rusk når du avrøsker, sa hu.

Tiril ba om overgangsordning for kart, værvarsel og gruppechatten. Særlig været vart omtalt som vanskelig å legge bort, da foreningas alternative metode foreløpig består av å se på gardina hos Oddleif og høre om lastebilen te fôrutsalget kjører med lys på.

– Je kan tåle å spørre folk om veg. Men je vil helst vite om det regner før je står i det, sa Tiril.

Rakel noterte dette under punktet «vêr – følelsesmessig binding».

NØD-SLETT var volum ned

Selve tiltaket er bygd opp som en heimelaga framgangsmåte i tre trinn: slå av posisjon, bytt søk, og legg viktige bilder et sted folk faktisk kan forklare. Rakel hadde tegna flyten på baksida av et gammalt årsmøteark, men la vekt på at dette itte var et skjema.

– Skjema blir fort en ny plattform, sa hu.

Telefonen, som hadde sprukken skjerm fra et fall ved frysedisken i februar, var utstyrt med en knapp Rakel kalte NØD-SLETT. Knappen satt på sida og hadde ingen merking, men Rakel meinte alle måtte lære seg å kjenne alvorlig plassering.

Da Tiril trykte, skrudde lyden seg ned.

– Det er volum, sa Tiril.

– Ja, men det vart roligere, svarte Rakel.

Foreninga registrerte etterpå at én app vart avinstallert. To nye apper dukka opp i stedet, hvorav den eine hadde grønt blad som ikon og den andre såg ut som et kompass som hadde hatt en tung dag. Ingen turte åpne den med kompasset før det vart avklart om den ville bruke posisjon for å nekte posisjon.

Det praktiske problemet kom først da noen skulle finne bildene fra juletrefesten. Dei låg tidligere i en delt mappe som de fleste hadde tilgang til, men ingen likte å innrømme at dom brukte. Etter Rakels første avrøsking var mappa borte fra framsida.

– Je meiner itte at bildene er borte. Je meiner berre at dom har fått mer privatliv enn nødvendig, sa Rakel.

Tiril vart sittende med telefonen i fanget og bla mellom «Bilder», «Galleri», «Sky», «Filer» og noe som het «Minner fra enheten». Hu stansa ved et uklart foto av ei granbarpynta dør og en person i rød genser som kunne væra leder i foreninga, men au kunne væra en brannslukker med nisselue.

I hjørnet av rommet sto en støvsuger som ingen hadde brukt siden basaren, men som likevel hadde fått ladekabel rundt håndtaket. Den ligna mer på moderne infrastruktur enn noen ville si høgt.

Ikke imot alt, berre litt

Rakel presiserer at foreninga itte vil forby noen å bruke digitale tjenester. Hu vil berre at bygda skal ha et bevisst forhold til kva som blir gitt bort når en trykker «tillat» fordi en vil sjå når bussen kommer.

– Det er stor forskjell på å bruke ei tjeneste og å bli båret rundt av den som en sovepose med navn på, sa hu.

Flere av dei frammøtte nikka. Samtidig vart det klart at enigheten hadde unntak. Én ville beholde kart fordi han ofte leverer feil skrue til riktig låve. Ei anna ville ha bursdagsvarsler fordi hu hadde brukt tre år på å komme inn i familien att etter å ha glømt to konfirmasjoner og en kanin. Tiril ville beholde kattabildene, men var villig til å lagre dom «lokalt, hvis lokalt betyr at je finn dom att før Molle blir voksen».

Det oppsto mild uro da Rakel foreslo at viktige beskjeder kunne gå gjennom telefonoppringing igjen.

– Folk tar itte telefonen nå, sa Tiril.

– Da får dom ringe opp att, sa Rakel.

– Dom gjør itte det heller.

– Da veit vi i det minste at systemet er ærlig.

Foreninga vurderer nå en prøveperiode på fjorten dager, der medlemmer som vil, kan skru av posisjonstjeneste, bruke alternativ søkeapp og sende bilder fra arrangement i ei felles mappe med navn bestemt på forhånd. Forslaget til mappenavn er «Finneforeninga bilder felles faktisk», men Tiril har bedt om at ordet «faktisk» strykes fordi det kan skape forventninger.

Neste steg er et nytt møte der Rakel skal vise hvordan en kan finne fram uten kart ved hjelp av muntlig instruks, fast holdepunkt og to setninger med «du ser det når du er der». Tiril har bedt om at demonstrasjonen skjer et sted med dekning, i tilfelle prinsippet må hentes.

Før folk gikk, prøvde Rakel å slå på posisjonstjenesten att for å vise at dette er frivillig. Telefonen ba om passord. Ingen kunne det. Tiril foreslo fødselsdatoen te tantekatten, men Rakel meinte det ville væra å gi dyret for stor digital rolle.

På bordet vart den sprukne Android-telefonen liggende igjen med én avinstallert app, to nye ikoner ingen kjente, og et stille varsel øverst på skjermen om at «Finn enheten min» var slått av.