Sperrebukken stenger for suppe og nøkler

Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice melder om merkbart fall i både varm lunsj og kald nøkkelpresisjon etter at innkjøringa gjennom Krittgangen bak Servicekvartalet ble stengt for kommunalt gravearbeid. Innehaver Bjarte Lunkevik har nå ført egen måleserie over 312 snuoperasjoner ved sperrebukken.

Krittgangen bak Servicekvartalet skulle etter det oppslaget ved innkjøringa opplyste, være stengt i seks veker. Torsdag klokka 10.42 sto den oransje sperrebukken fortsatt på skrå mellom en sandsekk, ei eldre handlevogn og det Bjarte Lunkevik beskriver som «ein kommunal tanke som har sett seg litt fast».

Nå har stenginga vart i 23 veker og to dager, regnet etter Lunkeviks egen veggkalender ved termosstativet. Han sier han ikke bestrider behovet for graving, rør, kabler eller at folk med hjelm peker nedi hull.

Det han reagerer på, er at omkjøringa tar kundene akkurat langt nok unna til at dom ombestemmer seg.

– Je vart forespeilt seks veker, itte ei hel lita årstid med sandsekk i glaset, sier Lunkevik, og legger en suppesleiv ned på disken med en lyd som normalt hører hjemme i lettere anbudskontroll.

Teller snuing fra vinduet

Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice ligger innerst i den korte bakgata som mange i Bakomberg bruker når dom skal «bære innom fort». Stedet selger dagens suppe, kopierer nøkler, sliper enkelte mindre metallting og har i flere år hatt et håndskrevet skilt med teksten: «Gulrot 79,- / Ekstra bodnøkkel hvis maskina er med oss».

Stenginga av Krittgangen gjør at bilister og gående fortsatt kan se døra til suppebaren, men ikke komme dit den vegen dom er vant med. For bilister betyr det rygging på 11,4 meter, målt av Lunkevik med målebånd etter stengetid 3. april. For gående betyr det en liten omveg rundt Servicekvartalet, forbi den sida der vinden ofte tar kvitteringer.

– Dom ser døra. Det er det verste. Hadde dom itte sett døra, hadde dom kanskje tenkt at detta var livet. Men nå ser dom suppa og snur, sier Lunkevik.

Siden 14. januar klokka 09.17 har han registrert 312 snuoperasjoner. Målinga er gjort fra vinduet ved termosstativet, med ruteark, blyant og en kort strek for hver bil, sykkel eller person som senker farta under det han anslår til 7 kilometer i timen før vedkommende gir opp.

47 av snuoperasjonene er merket med «tydelig irritert skulderbruk». 19 er merket «telefon først». Sju er merket «så døra, men valgte pølse annetsteds», uten at dette er verifisert med kvittering.

Lunkevik anslår tapet til 38,7 middagsrush, 94 kopper gulrotsuppe, 16 kopierte bodnøkler og 4,5 firmalunsjer som kunne ha blitt noe om folk hadde kommet seg fram mens suppa fortsatt hadde toppvarme.

– Je sier itte at det er vitenskap. Men det er strek. Og strek er mer enn følelse, sier han.

Sperrebukk med ansvar

Selve sperrebukken er oransje, med tre lag refleks og ei skeiv betongfot som gjør at den heller lett mot venstre når det blåser fra meierisida. En strips holder den ene refleksplata på plass. Lunkevik mener stripsen har fått for mye ansvar i sentrumshandelen.

Bak sperrebukken står ei handlevogn klemt mellom betongfoten og en sandsekk. Ingen vil vedkjenne seg handlevogna. Den har stått der lenge nok til at noen har lagt en tom kaffekopp i barnesetet.

– Den fungerer nå som uoffisiell trafikkøy, sier Vigdis Hellemo.

Hellemo er sjølutnevnt gangobservatør i Krittgangen, en rolle hun tok etter at hun i fjor høst førte tre sider notat om en brødbil som sto med blinklys på uten å mene noe med det. Hun går forbi sperringa de fleste formiddager med gul notatbok, blå kulepenn og en sterk mening om at sperrebukker bør stå med ansiktet mot problemet.

– Denne står og glor mot folk som allerede har forstått det. Det er litt seint pedagogisk, sier Hellemo.

Hun mener omkjøringa kan være tydelig nok på papiret, men at folk i bil ofte bestemmer seg med blikket før dom leser.

– Når du først har snudd med nakken, da er lunsjen tapt. Det har je sett 28 ganger bare i mars, sier hun.

Varsla seks veker

Bakgrunnen for stenginga er kommunalt gravearbeid i Krittgangen bak Servicekvartalet. Arbeidet ble varslet med oppslag på to stolper og et laminert ark i inngangen til kvartalet. Etter det Bakomberg Tidende har observert, står det fortsatt «beregnet varighet: seks uker» på arket, men tallet seks har fått en mørk kant av regn og fingerberøring.

Kommunal side har tidligere opplyst til næringsdrivende i området at omkjøring er skiltet fra hovedgata og at adkomst til butikker skal være mulig fra motsatt side. Det er også satt ut piler. To av dem peker riktig. Den tredje peker mest mot en vegg der noen har lent en kost.

Lunkevik sier han forstår at arbeid tar tid.

– Je har sjøl brukt tre kvarter på å få ei nøkkelfil te å oppføre seg. Men da sa je itte te kunden at det tok seks minutt. Je sa: sett deg, her blir det suppe, sier han.

Han har sendt ett skriv til kommunen, datert 7. mai og merket «Krittgangen – praktisk næringsuro ved langvarig stenging». I skrivet ber han ikke om erstatning, men om oppdatert framdriftsplan, bedre varsling og en vurdering av om sperrebukken kan flyttes 2,1 meter bakover slik at kunder i det minste kan komme inn med verdigheten først.

Det er særlig torsdagene han peker på. Da har suppebaren gulrotsuppe med ingefær, og nøkkelmaskina går oftere fordi folk har hatt onsdag kveld te å oppdage at bodnøkkelen mangler.

– Torsdag er dobbeltømfintlig. Suppe og nøkler er kvar sin ende av trygghet, sier Lunkevik.

Kundeinnhenteren virker nesten

For å bøte på frafallet har Lunkevik laget det han kaller en kundeinnhenter. Den består av ei dørbjelle, hyssing, en suppesleiv og en liten lapp med teksten «Nøl = pling». Hyssingen er festet til et gammelt reklameskilt ved sperringa. Når noen stopper opp og kommer borti skiltet, plinger det inne ved disken, og Lunkevik kan åpne døra og rope at det er mulig å gå rundt.

Løsninga virker nesten.

Problemet er at kommunens presenning over grøfta blafrer i vinddraget fra bakgården og setter hele systemet i gang uten kunde. Onsdag mellom 12.03 og 12.19 plinget det elleve ganger. To av dem var mennesker. Én var presenninga. Resten er uavklart, men Lunkevik mistenker skjære.

– Je vil jo itte stå og lokke på presenning midt i serveringa, sier han.

Hellemo mener innretninga likevel har verdi som varslingssystem for lokal tvil.

– Den sier fra når noe er i ferd med å bli borte. Det er mer enn mange lapper gjør, sier hun.

På disken ligger dagens nøkkelbestillinger i en liten metallskål. Torsdag formiddag lå det tre emner der. Lunkevik sier det vanligvis skulle ligget fem eller seks på den tida, avhengig av vær og hyttefolk.

Suppa står i en blank kjele bak disken. Den holder 68 grader klokka 11.26, ifølge termometeret han vanligvis bruker for å hindre at linser blir politiske.

– Det er itte krise. Men det er en daglig liten knekk. Du merker det når øsa går saktere, sier han.

Praktisk, ikke prinsipiell

Ingen av partene beskriver saken som en stor konflikt. Lunkevik sier flere ganger at arbeiderne i grøfta er hyggelige, og at han har solgt kaffe til to av dem på dager da maskinen for asfaltkapping holdt pause.

– Det er itte dom. Dom graver der dom blir bedt om å grave. Je klager mer på tida enn på folka, sier han.

Hellemo sier hun heller ikke vil gjøre dette større enn det er.

Hun har likevel tegnet et kart.

Kartet viser Krittgangen, sperrebukken, handlevogna, sandsekken, to mulige ganglinjer og ett felt merket «her mister folk trua». Det er tegnet med gul tusj og ligger brettet i notatboka hennes. Hun sier kartet bare er for egen oversikt, men har vist det til fire personer og en hundeeier som ikke rakk å stoppe helt.

– Je er for utvikling. Men itte over ripsbuska og itte rett foran suppe, sier hun.

For kundene betyr stenginga først og fremst en omveg. Den er ikke lang, men den kommer på feil tidspunkt i avgjørelsen. Flere stopper ved sperrebukken, leser pilene, ser mot døra og velger noe annet. Bakomberg Tidende observerte torsdag tre slike tilfeller på 17 minutter. Én mann med blå jakke tok to skritt mot suppebaren, snudde, så på telefonen og gikk bortover med et uttrykk som kunne romme både lavt blodsukker og kalenderpress.

Lunkevik førte ham inn som nummer 312.

– Skulderbruk moderat. Telefon. Mulig nøkkel, sa han, og satte en strek i ruta.

Ber om ny dato

Lunkevik ønsker nå først og fremst en ny dato for når Krittgangen kan åpnes, eller i det minste et oppslag der seks uker ikke lenger står og ser ferdig ut.

– Hvis det tar 30 veker, så skriv 30. Da kan je koke etter det. Det er når seks veker blir hengende som ei gammal lovnad at folk blir rare i panna, sier han.

Han vurderer også å sette opp en liten suppepost på motsatt side av sperringa, men er usikker på om nøkkelsliping ute ved sandsekken er forsvarlig.

– Det blir fort metallstøv i gulrota. Der går grensa, sier han.

Hellemo mener kommunen bør snu sperrebukken, rette pila og fjerne handlevogna før den blir en del av vegsystemet.

– Lar du ei handlevogn stå lenge nok, begynner folk å navigere etter den. Da er du langt uti planverk, sier hun.

Ved stengetid torsdag var det fortsatt lys i vinduet hos Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice. Lunkevik tørket av nøkkelmaskina, slo av suppa og hengte rutearket opp med en magnet formet som et lite brød. Ute i Krittgangen sto sperrebukken på samme sted, med en gulrotflekk på refleksen og handlevogna pekende mot feil næringsgrunnlag.