Soltest ved bord 3: Vart varm, men itte brun

BAKOMBERG: Spørsmålet har liggi i sørvinduet hos Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice ei stund: Kan en bli brun gjennom glasset ved bord 3, eller blir en bære sittende der og varme seg på en måte som ser mer virksom ut enn den er?

Tirsdag klokka 12.17 vart det gjort et forsøk med venstre underarm, hvit suppeskål og en pappbit merket SOL/IKKE SOL.

Det var Torill Myrseth som tok initiativet. Hu er frivillig solobjekt i denna sammenhengen, lokal pådriver for kroppsnære hverdagsavklaringer og huskes fortsatt for julebasaren i 2021, da hu ba om temperatursoner etter 11 minutter ved ytterdøra.

– Je sier itte at folk driv med feil soling. Je sier bære at hvis dom sitter her i tre kvarter og trur dom får farge, bør vi veta om det er realistisk før suppa blir lunka, sier Myrseth.

Bakomberg Tidende var til stede ved bord 3, som denne dagen hadde en solstripe på 18 centimeter i breidda, målt med en meny som ifølge betjeninga ikke lenger er helt rett etter en tidligere løksuppehendelse. Solstripa lå først over bordkanten, så over venstre del av Torills underarm, og etter første kaffepåfyll hadde den fløtt seg 14,5 centimeter mot serviettholderen.

Det store sørvinduet hos Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice er ikke nytt. Det er heller ikke helt rett. Glasset bølger litt når en ser på nøkkelskapet gjennom det, og i nedre venstre hjørne sitter det en tørket suppedråpe som ingen ved disken ville ta fullt eierskap til. Tre gamle fingermerker står midt i høyde med folk som peker på været.

I denne saken fikk vinduet en mer sentral rolle enn planlagt.

Bakgrunnen er enkel: Flere gjester har den siste uka valgt bord 3 når sola står på, med ulik grad av hensikt. Noen har sagt at det er godt å sitte varmt. Andre har nevnt at en kanskje kan få litt farge, særlig på kinnet som vender mot parkeringsplassen. Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice har ikke hatt egen rutine for dette.

– Vi har rutine for nøkkelkopiering, tynn suppe, tjukk suppe og hvem som tørker av brettet under sukkerbitene. Sol gjennom glass har vi itte hatt som punkt, opplyste innehaver fra bak disken, uten å ville gjøre seg mer delaktig i forsøket enn nødvendig.

Tiril Klevstad førte observasjon. Hu hadde blyant bak øret, en gammel brilleklut i lomma og det hu sjøl omtalte som et «lavterskelapparat». Klevstad er kjent i bygda for å ha kontrollmålt skyggen av flaggstanga under vårmarkedet, etter at noen mente loppene lå i skygge og andre mente dom lå «praktisk avkjølt».

– Det er forskjell på varmefølelse og farge. Den forskjellen har folk lett for å hoppe over når dom har fått kaffe, sier Klevstad.

Forsøket starta 12.17, etter at Torill hadde bretta opp venstre erme til akkurat 7,2 centimeter over håndleddet. Høyre arm vart lagt i skygge på fanget som sammenligningsgrunnlag. Tiril noterte «venstre arm i eksponeringssone» på en serviett, men streka over eksponeringssone etter tre minutter og førti sekunder fordi Torill mente ordet gjorde bordet mer alvorlig enn suppa tålte.

Det vart ikke krangel.

Det vart en meningsforskjell med blyant.

Torill mener bygda trenger avklaring før folk begynner å sitte unødvendig lenge ved vindusbordet i håp om farge. Tiril mener på si side at vinduet ikke skal få skylda for at enkelte har vært inne siden oktober og kommer ut med samme ansikt som før.

– Glass får for lite skyld i norske samtaler, sier Klevstad.

– Og noen ganger for mye, svarer Myrseth.

Sjølve glasspørsmålet er ikke helt enkelt, men heller ikke så mystisk at det trengte formannskap. Fagstoff Bakomberg Tidende har sett på, skiller mellom ulike typer ultrafiolett lys. Vanlig vindusglass stopper mye av den delen som gjerne knyttes til rask solbrenthet, mens noe annet lys kan slippe mer gjennom. Hvor mye, kommer an på glass, belegg, vinkel, tid og hvor lenge en gidder å sitte der uten å bestille mer enn kaffe.

Redaksjonen har ikke hatt måleapparat for UV-stråler. Det hadde heller ikke Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice, sjøl om Tiril Klevstad forsøkte å lage en UV-sammenligner av pappbit, brilleklut og teip. På teipen sto det SOL/IKKE SOL med blå kulepenn. Innretningen vart holdt opp mellom Torills arm og vinduet klokka 12.24.

Den virka nesten.

Pappbiten bøyde seg i varmen etter seks minutter og pekte etter hvert mot nøkkelmaskina, der det ikke foregikk soling, men en eldre herre venta på kopi av en bodnøkkel og fulgte med på armen som om det kunne bli avstemning.

– Apparatet viser i hvert fall at sola kommer inn hit, sa Klevstad.

– Det visste vi før pappen, sa Myrseth.

En hvit suppeskål vart satt på bordet som kontrollflate 12.31. Skåla reflekterte lyset såpass bestemt opp mot Tiril at hu måtte myse og flytte observasjonsservietten.

– Skåla er itte nøytral i denna saka, sa hu.

Serviettholderen, som står fast ved bord 3 med en liten brun filt under, fikk au betydning. Den kasta skygge over et lite felt på Torills underarm i fire minutter. Dette feltet vart etterpå vurdert som «ikke ulikt resten» av både Torill og Tiril, men med forbehold om at suppeskåla hadde blanda seg inn.

Ved nabobordet satt to personer som ikke ønsket navn i avisa, men som begge hadde syn på saken. Den ene mente en kunne bli brun «hvis en satt lenge nok og var typen te det». Den andre mente varme gjennom vindu først og fremst gjør at folk blir døsige og bestiller påfyll dom ikke hadde planlagt.

Suppebaren registrerte ingen økt omsetning som følge av forsøket, bortsett fra to kaffeskvetter som Tiril ba om «for kontinuitet». Disse vart ikke slått inn som forskningsutgift.

Mild friksjon oppsto da Torill ville flytte stolen 9 centimeter nærmere vinduet for å få mer rett vinkel på underarmen. Tiril mente forsøket da ville skifte karakter fra «vanlig gjestesitting» til «aktiv plassering», og dermed bli mindre relevant for folk som bare havner ved bord 3 fordi bord 1 er opptatt av en mann med avis og bord 2 vipper.

– Hvis en må justere seg så mye, er det itte lenger naturlig bruningsforhold. Da er det prosjekt, sa Klevstad.

Myrseth godtok innvendinga, men ba om at stolen i hvert fall kunne stå støtt.

Dette vart ordna med en bretta kvittering under høyre stolbein. Kvitteringa var fra mandag, gjaldt 1 stk ertesuppe og 1 stk nøkkelring med blå plastbrikke, og vart lagt inn under stolen uten ytterligere behandling.

Klokka 12.43 vart forsøket avslutta. Torill holdt begge underarmene opp mot hverandre. Tiril så på dem fra vindussida, skyggesida og en tredje vinkel som medførte at hu sto litt i vegen for en som skulle hente serviett.

Konklusjonen i lokalet vart ikke medisinsk. Den vart praktisk.

– Omtrent ingenting, men litt varmere, sa Myrseth.

Klevstad noterte at glasset hadde tatt 100 prosent av trekken, en ukjent del av UV-strålene og nesten hele samtalen ved nabobordet.

For folk i Bakomberg betyr dette foreløpig at bord 3 fortsatt kan brukes til å sitte varmt, myse lett og tru en har gjort noe uteaktig i lunsjen. Det er ikke grunnlag for å kalle plassen solarium, og Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice vil ikke innføre bruningsgaranti på vindusbordet.

– Vi kan itte ha garanti på alt som skjer mellom suppe og glass. Nøkler, ja. Brunfarge, nei, vart det sagt fra disken.

Det er heller ikke aktuelt med nytt skilt, opplyses det. En kort muntlig beskjed kan gis dersom noen spør direkte om farge gjennom vinduet. Beskjeden vil etter det Bakomberg Tidende forstår være at det blir varmt, men at folk ikke bør planlegge sommerhud etter bordnummer.

Torill Myrseth mener forsøket likevel var nødvendig.

– Nå veit vi mer enn før. Itte alt. Men mer. Det er ofte nok te å gå videre med dagen, sier hu.

Tiril Klevstad vil på sin side vurdere om SOL/IKKE SOL-apparatet kan forbedres med stivere papp og en mindre meningssterk suppeskål. Hu avviser at dette blir et større prosjekt, men har tatt med seg brillekluten hjem «for tørk og kalibrering».

Ute hadde sola fløtt seg bak takrenna på nabobygget. Inne ved bord 3 lå det igjen en smal stripe lys, ikke lenger på Torills arm, men på en blank suppeskje som ingen hadde bedt om vurdering fra.