Solkremtube flyttet fram før ivrig varme

Hågensens Nød- og Reservehandel har flyttet solkremen fram på disken etter melding om uvanlig sterk sommervarme. Gudrun Kjelsvik mener badetøy må hentes fram før folk begynner å leite med skuldrene. Solrun Mørken står ved fryseboksen og kaller det hele en temperatur med litt for god sjøltillit.

Bakomberg går inn i det kommunen foreløpig ikke kaller varmeberedskap, men som flere ved Hågensens Nød- og Reservehandel tirsdag formiddag likevel behandlet med klare håndgrep, justert markise og en gul solkremtube med knekt kork.

Værvarselet som kom inn over bygda like etter frokost, peker mot en dag der sommervarmen kan bli såpass myndig at folk anbefales å finne fram solkrem, badetøy og et visst forhold til skygge. Det er ikke meldt dramatikk. Det er meldt varmt.

Det var nok.

Klokka 10.17 ble solkremen løftet fra hylla med plaster, batterier og småting en helst vil ha før en trenger dom, og lagt fram på disken ved Hågensens. Klokka 10.23 ble den første badebuksa observert, sammenbrettet og mørkeblå, i en bunke Gudrun Kjelsvik ikke ville kalle salgstiltak.

– Det er itte panikk, sa Kjelsvik. – Det er før-panikk. Det er noe helt anna.

Flyttet fram etter tredje blikk mot sørveggen

Hågensens Nød- og Reservehandel er vanligvis en butikk der varene står ut fra en tanke om at det meste kan skje, men helst ikke samtidig. Her får en kjøpt brød, sikringer, fryseposer, skrubb, regntrekk, drops uten sukker og én type skolisser som passer «flere enn folk trur», ifølge innehaverens egen prislapp.

Tirsdag ble den vanlige rekkefølgen brutt.

Etter tre blikk mot sørveggen, to justeringer av markisa og én mislykket uttale av «UV-indeks» ved kassa, ble varmen av Gudrun Kjelsvik klassifisert som upraktisk alvorlig fra klokka 12.40.

– En må væra litt føre var når sola får tak i bygda på detta viset, sa hu, mens hu la en solstift ved siden av kortterminalen. – Folk kan si mye rart når dom er varme i nakken. Det starter med «je skal bære nedpå stranda en liten tur», og så står dom der med skuldre som kokt spekeskinke før ettermiddagskaffen.

Kjelsvik er selvutnevnt solberedskapsansvarlig i Bakomberg. Rollen er ikke vedtatt, men heller ikke bestridt med stor kraft. Flere husker fortsatt sankthansaftenen for seks år siden, da hu delte ut votter på parkeringsplassen ved grendehuset fordi «kvelden kan snu». Den gjorde ikke det, men to barn fikk sovna i bilen uten å fryse på fingrene, og saken har derfor vøri vanskelig å avvise helt.

Denne gangen mener Kjelsvik at varmen gir bygda kort frist til å opptre fornuftig.

– Solkrem skal på før folk begynner å mene noe, sa hu.

Solberedskapsstasjon med knapp

Butikken har i anledning varselet satt fram det som omtales som en enkel solberedskapsstasjon. Den består av en parasollfot, et kjøleelement fra frysedisken, tre par badebriller, to flasker vann med svakt sammenklemt midje, en bunke badebukser og en rød knapp merket «AVKJØL I RIMELIG REKKEFØLGE».

Knappen er ikke koblet til noe, opplyser Hågensens Nød- og Reservehandel, men den gir ifølge betjeningen «en følelse av at tiltaket har retning».

Løsningen virket nesten med en gang.

Kjøleelementet gjorde området foran kassa merkbart mer alvorlig, men begynte samtidig å dugge ned prisetikettene på badebrillene. Etter 14 minutter måtte to av brillene tørkes med ermet på en butikkjakke, og den minste prislappen ble så utydelig at en kunde spurte om brillene kostet 39 kroner eller het «Borgny».

– Det får væra en overgang, sa Kjelsvik. – Det er slik beredskap er. Først hjelper det, så må en tørke litt.

Den gule solkremtuben, som er blitt sakens mest håndfaste punkt, står ved siden av kortterminalen. Korken er knekt i hengslet. På siden av tuben er det et tydelig fingermerke etter et prøvetrykk som ingen ved disken helt vil ta eierskap til.

Da Kjelsvik skulle demonstrere moderat bruk for en kunde som hadde spurt om det holdt med «en ert på hvert øre», kom det et kort, hvitt komma av solkrem ut på varebåndet.

Ingen sa noe på seks sekunder.

Så gled den sammenbrettede badebuksa ned bak myntskåla og ble liggende der, halvt synlig, som noe det kunne bli møte om hvis noen først plukket den opp.

Mener bygda tåler litt temperatur

Ikke alle deler Kjelsviks vurdering av situasjonen.

Solrun Mørken, som lokalt er kjent for å ha stoppet en overivrig høstpynting i august ved å sette seg rolig på en halmball og spørre hvem som hadde gitt september oppsigelse, mener Bakomberg tåler varme uten å fløtte hele handlemønsteret oppå disken.

– Je sier itte at folk skal steike seg, sa Mørken. – Men det går an å kjenne på en dag uten å gjøra den om te ordning.

Mørken sto da ved fryseboksen med hånda på lokket. Hu hadde stått der i 18 minutter, etter eget utsagn bære fordi hu skulle sjå om isen hadde tenkt seg om. Redaksjonen observerte at hu ikke åpnet boksen, men flyttet vekta fra venstre til høyre fot da en kunde nevnte strandhåndkle.

– Je står her bære te isen har tenkt seg om, sa hu.

Mørken mener uttrykket «ellevilt varmt» brukes for tidlig på dagen i Bakomberg. Etter hennes syn bør ingen bruke den formuleringen før sola har passert takrenna på den gamle verkstedbygningen, og helst ikke før en voksen person har angret på sokkevalg.

– Før tolv er det bære lovende, sa hu. – Mellom tolv og tre kan det væra ivrig. Ellevilt får komma når det har gjort seg fortjent te det.

Kjelsvik avviser ikke at ord må brukes med varsomhet, men mener varmen ikke venter på språkvask.

– Nakken blir rød før bygda blir enig om adjektivet, sa hu.

Appelsinene er tatt ut av faresonen

Hågensens Nød- og Reservehandel opplyser at butikken er positiv til sommervarme. Varmen kan gi salg av is, mineralvann, solkrem, grillkull og de små papirviftene som kom inn feil i 2019 og siden har ligget i nærheten av hundemat.

Samtidig ønsker butikken jevn etterspørsel.

Det ble tirsdag innført en mild anbefaling om at kundene ikke prøvesmører solkrem direkte i fruktavdelingen. Tiltaket kom etter at en appelsin fikk en blank stripe over skallet klokka 10.51, uten at noen ville si at den var smurt.

– Vi er for vern, men itte på appelsinene, ble det sagt fra bak kassa.

Appelsinen ble lagt til side på en liten tallerken. Den er ikke kassert. Den er heller ikke solgt. Den ligger, etter det redaksjonen kunne se, i en mellomtilstand som passer flere lokale saker enn en skulle tru.

Inne i butikken gikk handelen ellers med vanlig tirsdagslyd. Kjøledisken durte i D-dur, om en legger godvilje til. En pakke grillpølser hadde skli ned i en vinkel som fikk den til å se bestemt ut. Ute på trappa satt en veps på en tom pantepose og oppførte seg som om den hadde henta fullmakt.

Ingen av delene hadde direkte med varmen å gjøra, men alt virket litt mer temperaturrelatert enn vanlig.

Badetøy før skapet blir urolig

Gudrun Kjelsvik mener badetøy bør finnes fram i god tid, særlig i hus der sommerklær er lagt i plastpose innerst i skap, bak juleduk, gamle regnbukser og den ene lua ingen vil innrømme at klør.

– Det er der panikken starter, sa hu. – Itte på stranda. I skapet. Folk står og drar i poser og sier ting om hverandre som dom etterpå kaller varme.

Hu hadde derfor tatt med en liten bunke badetøy til butikken for å vise «forsvarlig framhenting». Bunken besto av to badebukser, ett håndkle med blek stripe og en badehette Kjelsvik sier ikke er obligatorisk, men «kan gi ansiktet et visst vedtak».

Solrun Mørken mener dette er å dra det langt.

– Hvis folk itte finn badebuksa, får dom vel sitte i skyggen og lære, sa hu. – Det er au folkehelse.

Kjelsvik svarte ikke med en gang. Hu sto og så på badebuksa som lå bak myntskåla. Det var uklart om hu vurderte å hente den opp eller la den ligge som dokumentasjon.

– Den får væra der litt, sa hu til slutt. – Da veit vi hvor den er.

Små praktiske følger

Varmemeldingen har allerede fått enkelte følger i bygda. Ved butikken ble isfryseren åpnet fire ganger på ni minutter, hvorav én gang av en kunde som bare skulle «bekrefte utvalget». En flaske vann ble kjøpt og drukket halvveis før kjøperen kom på at den egentlig var til bilen.

En eldre mann i grønn caps spurte om solkrem gikk ut på dato hvis en hadde hatt den siden den sommeren ferja var forsinka på grunn av måka. Han fikk beskjed om å lukte forsiktig og ikke starte med ansiktet.

Hågensens har dessuten flyttet de mørkeste sjokoladeplatene litt lenger fra vinduet. Ikke fordi de hadde smelta, men fordi en av dem så blank ut på en måte som skapte unødvendig tempo i betjeningen.

Utenfor butikken sto markisa i halv stilling. Den pleier å knirke når den dras inn, men tirsdag nøyde den seg med et kort knepp, som om den hadde bestemt seg for å samarbeide så lenge ingen kalte det dugnad.

Værvarselet er fortsatt et varsel. Den store varmen hadde ved redaksjonens besøk ikke tatt hele bygda ennå. Den lå mer som en beskjed i lufta, med blank asfalt bortpå svingen og en litt for selvsikker flue i vinduskarmen.

Avklart og ikke avklart

Det som nå er avklart, er at solkremen står framme, at badetøy anbefales funnet før lunsj dersom skapforholdene er krevende, og at Hågensens Nød- og Reservehandel ikke ønsker prøvesmøring på appelsiner, pærer eller andre varer som ikke sjøl har bedt om faktor.

Det er ikke avklart når uttrykket «ellevilt» kan tas i bruk. Gudrun Kjelsvik mener 12.40 er seint nok når sørveggen har begynt å mene. Solrun Mørken holder på at dagen må få bevise seg.

– Je nekter ingen å svette, sa Mørken. – Je ber bære om at vi itte forskutterer adjektiv.

Kjelsvik mener på sin side at bygda har vøri for sein før.

– Først sier folk at det går bra. Så står dom ved kassa og kjøper yoghurt naturell fordi det kjennes kjølig å si det, sa hu.

Neste vurdering tas etter middag, eller tidligere dersom kjøleelementet mister formen, markisa må justeres for tredje gang etter lunsj, eller noen ber om hjelp til å skille solstift fra leppepomade.

Ved kassa var det mot slutten av formiddagen enighet om én ting: Den gule solkremtuben skal ikke røres mer før varmen faktisk kommer helt fram.

Den sto oppreist ved kortterminalen med korken på skakke, et hvitt merke på varebåndet foran seg og badebuksa fortsatt liggende bak myntskåla, der ingen lenger kunne påstå at sommervarmen ikke hadde fått en plass i butikken.