Skulesekk med seks glidelåser skaper rolig uro hos Hågensens

Hågensens Nød- og Reservehandel har fått inn både vanlige blyanter, forsiktige viskelær og pennal med så mange rom at flere foresatte ble stående stille ved reolen. Ragna Mildrid Sætermo ber bygda skille mellom det ungen trenger første dag, og det voksne trenger for å sove natt til mandag.

Skulestarten nærmer seg i Bakomberg, og dermed har den årlige vandringen gjennom Hågensens Nød- og Reservehandel begynt. Den går langs hylla med blyanter, videre forbi matbokser som lover tett lokk, og stanser ofte brått foran sekkene.

Der henger det nå en mørkeblå modell med seks glidelåser, innebygd regntrekk og et lite rom nederst som ingen i butikken hittil har villet anbefale til yoghurt.

Nyhetsverdien er praktisk. Flere foreldre gjør innkjøp samtidig, prisene summerer seg fortere enn blyantspiss, og det er igjen uklart hva som faktisk trengs for en god start på skuleåret. Alle BT har snakket med er enige om at skulestart itte skal bli kjøpepress. Samtidig vil ingen være den som sender av gårde et barn med et pennal som ser mest kommunalt ut.

– No ska itte jeg bestemme sekken åt andre sine unger, sier Ragna Mildrid Sætermo, som sto ved disken og sorterte navnelapper etter skriftstørrelse.

Hun tok en pause på akkurat den måten folk tar pause når dom egentlig fortsetter.

– Men seks rom er mye ansvar før matfri.

Første sukk kom 10.17

Hågensens Nød- og Reservehandel har for anledningen flyttet skulestartvarene fram mellom reservehåndtak til vedkasse og en halv kasse med bokbind fra 2009. Bokbindet har fortsatt motiv av noe som må ha vært moderne den gangen kommunen hadde flere farger på brevark.

Første alvorlige sukk over prislappen ble registrert klokka 10.17, etter at tredje foresatte hadde sagt «vi tar bære det nødvendige» og lagt en ekstra blyantspisser med beholder i handlevogna.

Like etter prøvde en far en skolesekk på egen rygg for å demonstrere ergonomi for en sjuåring som samtidig sto og undersøkte om viskelær kunne stables etter lyd. Faren bøyde seg fram, nikket sakkyndig og rev ned tre pakker bokbind med venstre albue.

– Det er viktig at den sitter riktig, sa han, fortsatt med sekken på.

– På hvem da, spurte barnet.

Ingen svarte med en gang, for bokbindet lå utover gulvet med blank side opp og gjorde lyset i butikken litt mer kommunalt enn nødvendig.

Ragna plukket opp to pakker og la dom tilbake i bunken merket «kan brukes hvis man itte ser så nøye på året». Hu har bodd i Bakomberg sentrum hele livet, og har sett flere generasjoner møte skuleåret med nye sko, gamle matbokser og en uro som helst vil ha kvittering.

– Før hadde vi pennal som var en plastpose med knekk i, sier hu.

Det er uklart om dette var et råd eller en historisk advarsel.

Nødvendig, ønskelig og voksenstyrt

Butikken har ikke laget noen offisiell liste over hva foreldre bør kjøpe. Det nærmeste er en liten trekasse på disken, satt sammen av gamle småskruebokser, der Hågensens har lagt blyant, viskelær og navnelapp under overskriften «nøkternhetssett».

Prisen er skrevet med blyant, så den kan justeres uten dramatikk.

– Vi prøver itte å selge folk dårlig samvittighet, opplyser betjeningen fra bak disken, mens en rull med bokbind langsomt trillet mot skuffen med hengsler.

Ragna mener det viktigste er at ungen har noe å skrive med, noe å viske med, mat som ikke renner fritt, og en sekk som går an å bære uten at barnet forsvinner bak forventningene.

– Gammal matboks er like god hvis lokket holder, sier hu.

Det utsagnet møtte forsiktig motstand fra en foresatt ved hylla for drikkeflasker.

– Ja, men lokket vårt lager en litt feil lyd når det åpnes, sa vedkommende.

Lyden ble ikke demonstrert. Det ble likevel stille nok til at alle hørte frysedisken i naborommet slå inn med et lite knepp.

Dette er kjernen i årets skulestartfriksjon: Foreldre ønsker å være fornuftige, men er redde for at fornuften skal høres gammal ut når matboksen klikker opp på pulten. Ingen vil kjøpe seg status. Flere vurderer likevel om en drikkeflaske med ekstra grep kan være «grei å ha», sjøl om barnet stort sett drikker vann når noen minner det på det.

Solveig talte blikk

Solveig Heggvold kom innom Hågensens for å kjøpe en enkel notatblokk, men ble stående ved hylla med skolesekker fordi folk oppførte seg repeterbart. Hu går på videregående, er deltidsbarnevakt og kjent for å se mønstre før voksne rekker å kalle det tilfeldig.

– Det er ikke sladder, det er gjentakende adferd, sier Solveig.

Ifølge henne ble det sendt fire blikk mot sekkehylla før noen nevnte sunn fornuft. Det femte blikket kom mens den samme personen sa at «det viktigste er jo innholdet i skoledagen» og løftet på en sekk med polstret ryggplate.

– Teknisk sett trenger unger mindre utstyr enn voksne trenger forklaring, sier Solveig.

Hu peker ikke på noen når hu sier det. Det gjør setningen verre.

Solveig mener barna ofte er mer opptatt av hvem dom skal sitte ved siden av, om gangen lukter det samme som før ferien, og om læreren husker navnet riktig. Voksne, derimot, vil gjerne løse uroa med ting som kan legges i en handlepose.

Ved pennalhylla sto to foresatte og diskuterte om tre rom var nok. Den ene mente tre rom skapte orden. Den andre mente tre rom skapte ansvar for å opprettholde orden. Begge tok til slutt i det samme pennalet med dinosaur på, men slapp samtidig da barnet valgte et enkelt rødt uten motiv.

– Det var egentlig fint, sa den ene.

– Ja, sa den andre, på en måte som betydde at saken ikke var over hjemme.

Sekken som sto av seg sjøl

Den mørkeblå sekken med seks glidelåser ble dagens tydeligste objekt. Ikke fordi Hågensens presset den på noen, men fordi den hadde en egen evne til å bli stående oppreist ved disken.

Det skjedde første gang klokka 11.42, etter at en kunde satte den fra seg for å kjenne på vekta av et billigere alternativ. Sekken ble stående rett opp og ned, med skulderstroppene litt ut til siden, som om den hadde meldt seg som vara i foreldrerådet.

– Den der virker veldig klar, sa Ragna.

Et barn på vei forbi nikket til sekken. En voksen gjorde det samme, men mer ufrivillig.

I et kvarter hadde sekken uformelt ansvar for ro i butikken. Folk senket stemmen ved disken. En pakke navnelapper ble lagt litt penere enn nødvendig. Selv bokbindet fra 2009 lå stille.

Hågensens opplyser at sekken ikke er dyrere enn flere andre modeller, men at antall glidelåser kan gi inntrykk av et mer omfattende skuleliv enn første klasse strengt tatt krever. Det innebygde regntrekket ble framvist én gang, men brettet inn igjen da ingen klarte å få det til å se mindre beredskapsaktig ut.

– Regn kommer jo, sa en kunde.

– Ja, men itte nødvendigvis med møteplikt, svarte Ragna.

Praktiske råd uten pekefinger

Bakomberg Tidende har ikke funnet grunnlag for å hevde at noen foreldre i bygda planlegger luksusinnkjøp som hovedprosjekt. Det BT har observert, er vanlige folk som prøver å gjøre riktig, mens hyllevarer med glidelås, lokk og små rom tilbyr flere svar enn spørsmålet egentlig hadde.

Ragna anbefaler derfor en enkel framgangsmåte: Finn fram det som finnes hjemme først. Test om matboksen holder tett over vasken, ikke over skulebøkene. Se om sekken fortsatt kan bæres. Kjøp blyanter før spesialutstyr. Vent med ting ingen har bedt om.

– Og merk det som skal merkes, sier hu.

Der stanser mildheten et øyeblikk.

– Umerka votter har ødelagt mer fred enn folk vil innrømme.

Solveig legger til at barn sjelden takker for «gjennomtenkt funksjonalitet» første skuledag. Dom vil heller at sekken lar seg åpne uten voksenhjelp, og at matpakka ikke lukter for mye av skap.

– Hvis det er seks glidelåser, må noen huske hvilken som er brødskiva, sier hu.

Dette ble notert av en foresatt som allerede hadde glemt hvilken lomme den nye blyantspisseren lå i.

Ingen vil ha kjøpepress, men alle ser hylla

Den milde konflikten i butikken handler ikke om uenighet mellom rike og fattige, eller mellom flinke og uflinke foreldre. Den handler om at skulestart gjør små valg synlige. En sekk er ikke bare en sekk når den henger sammen med forventninger, klassebilder og andre barns raske vurdering av hva som er nytt.

Samtidig er Bakomberg et sted der folk sier «det der får væra måte på» med blikket festet på akkurat den tingen dom vurderer å kjøpe.

Ved 12.06 sto fire voksne rundt samme hylle uten å innrømme at dom sto rundt samme hylle. Den ene leste på vaskelappen inni en sekk. Den andre undersøkte en refleksdetalj med pekefingeren. Den tredje sa høyt at brukt utstyr er helt fint, men holdt hånda på en ny drikkeflaske med skrukork. Den fjerde hadde egentlig bare kommet inn for batterier.

Utenfor butikken trillet en handlepose sakte bortover fortauet i vinden til den satte seg fast ved trappa til den gamle postskranken. Ingen hentet den først, for alle trodde noen andre eide den. Til slutt tok Ragna den med inn og la den under disken, der den fikk ligge mellom en rull hyssing og en kvitteringsbok som fortsatt har karbonpapir.

Det hadde ingenting med skulestart å gjøre, bortsett fra at alt som blir liggende uavklart i Bakomberg før eller siden får en praktisk funksjon.

Avklares hjemme, helst før kvelden

Hågensens venter mest trafikk de siste dagene før skulen starter. Butikken opplyser at de har nok blyanter, viskelær og en moderat mengde nøytrale matbokser. Pennal med unødig mange rom finnes så lenge folk fortsetter å mene at dom itte trenger dem.

Ragna håper foreldre tar en runde hjemme før dom tar runden i butikken.

– Legg alt på bordet, sier hu.

– Da ser du fort om du mangler blyant eller bære ro.

Solveig mener barna gjerne kan være med og velge noe, men at voksne bør skille mellom barnets ønske og egen trang til å forebygge sosialt ubehag med borrelås.

– Det er lov å kjøpe ny sekk, sier hu.

Så ser hu bort på den mørkeblå som fortsatt står ved disken.

– Men det er itte sikkert sekken skal ha mer plan for høsten enn ungen.

Før stengetid la Ragna den oppreiste sekken forsiktig ned på siden. Hu sa det var for å få bedre plass på disken, men rettet samtidig på stroppene som om dom kunne høre henne.

– Den virka for forventningsfull, sa hu.

Sekken lå der fortsatt da siste kunde gikk, med seks glidelåser lukket og det lille yoghurtrommet vendt inn mot veggen.