Skogskveld ved Svingstadbekken må dempe bassen før den får grønt lys

Bakomberg Lete- og Finneforening har søkt om å arrangere en kveldssamling med kartposter, hodelykter og lavterskel leting i skogkanten ved Gamle Melkebrua ved Svingstadbekken neste fredag. Det som i søknaden omtales som «rolig orienterende fellesskap med samlende rytme», har nå fått tre naboer langs bekken til å be om tydeligere grenser for lyd, ferdsel og rydding.

Saken er liten på papiret. Den består av en arrangementsbeskrivelse på to sider, et kartvedlegg med sju poster, tre nabomerknader og en gul lapp på korktavla ved inngangen til herredshuset der det står: «Mangler toalettløysing. Avklar sluttid.»

Men i Bakomberg kan papir bli landskap nokså fort.

Det er særlig plasseringen som gjør at saken har kommet opp. Gamle Melkebrua ligger lavt mellom to bergsider, der Svingstadbekken gjør en kort sving før den går under brua og videre ned mot jordene. På stille kvelder bærer lyd godt her. En vanlig bildør ved grinda kan høres som et vedskjul som gir opp, og ifølge naboene blir basslyd liggende mellom bergveggene på en måte som gjør det vanskelig å vite om den kommer fra skogen, kjelleren eller ens egen fryseboks.

Foreningen har i søknaden forklart at musikken ikke er ment som konsert, men som en praktisk samlingslyd.

«Vi bruker fast rytme for at deltakerne skal skjønne hvor start og mål er. Det er lett å gå for langt når alle har hodelykt og god tro på eget kart,» skriver Bakomberg Lete- og Finneforening i en e-post til Bakomberg Tidende.

Arrangementet er tenkt å starte klokka 19.30 og vare «til siste gruppe er inne». Det er nettopp den formuleringen flere reagerer på.

En nabo som bor på oversiden av bekken, og som ikke ønsker navnet sitt i avisa fordi hun fortsatt låner rive av folk i samme dalføre, sier hun ikke er imot arrangementet. Hun ber bare om at det blir mulig å vite når kvelden er ferdig.

– Hvis de sier 22.30, så er det 22.30. Hvis de sier «til siste gruppe er inne», da ligger jeg og følger med på alle grupper jeg ikke ser, sier hun.

Bakomberg Tidende var ved Gamle Melkebrua onsdag formiddag. Da lå det fortsatt en stripe matpapir under rekkverket på nordsiden av brua. Papiret var tørt ytterst og vått innerst, som papir ofte blir når det har hatt god tid til å angre. Det er ikke dokumentert at det stammer fra Lete- og Finneforeningen, og foreningen opplyser at de rydder etter egne aktiviteter. Naboene peker likevel på tidligere kvelder i området, der det etter deres mening har vært for uklart hvem som tar siste runden med søppelsekk.

Ved den smale stien inn fra gruslomma står det også to fotspor i myra som ikke er på stien, men ikke langt unna den heller. Slike spor er vanskelige å føre som bevis for annet enn at noen har hatt sko og et ærend. For grunneierne langs bekken er de likevel en del av et større poeng: Når kartposter settes ut i mørket, velger folk korteste vei, og korteste vei følger sjelden eiendomsgrensa med den respekten eiendomsgrensa mener den fortjener.

I kartvedlegget foreningen har sendt inn, er post 3 plassert ved «stor gran med krok», mens post 4 ligger ved «stein som ligner rygg». Mellom dem går en stiplet anbefalt rute som holder seg på felles sti. Naboene mener at deltakere som kommer fra post 3, vil se lyset ved post 4 og gå rett over en privat beitekant, særlig hvis de hører musikk og tror noen allerede har funnet noe.

Foreningen svarer at posten kan flyttes ti meter mot sørvest og merkes med refleksbånd på stisiden.

«Vi har ingen interesse av å sende folk over privat grunn. Det er vanskelig nok å få dem til å lese kartet rett vei,» skriver foreningen.

Bakomberg Lete- og Finneforening har de siste årene arrangert flere små samlinger der folk leter etter poster, mistede votter, historiske merkesteiner og én gang en kaffekjele som etterpå viste seg å stå i bilen. Foreningen har fått ros for å få både ungdommer og voksne ut i skogen uten at det må kalles trening. Flere av medlemmene er kjent for å møte med blyant i snor og termos som ikke lar seg velte uten videre.

Det planlagte arrangementet ved Svingstadbekken er likevel noe annet enn en vanlig søndagstur. Det foregår etter mørkets frambrudd, har påmeldingslenke og lydanlegg, om enn et lite ett. I søknaden står det at anlegget består av «bærbar høyttaler med begrenset rekkevidde». En nabo har i sin merknad skrevet at «begrenset rekkevidde er et uttrykk som bør prøves i terreng før det godkjennes på kontor».

Kulturkontoret har foreløpig ikke gitt endelig klarsignal. Det er bedt om tre avklaringer: sluttid, toalettløsning og navn på ryddeansvarlig. I tillegg er arrangøren bedt om å informere naboene skriftlig senest tre dager før arrangementet dersom det går videre.

Foreningen foreslår nå slutt klokka 22.15 for musikk og 22.45 for ferdsel ut av området. Det betyr at siste deltaker skal være på vei mot gruslomma før klokka er kvart på elleve, og at opprydding ikke skal tas «når det passer best etterpå», men før arrangørene drar.

Toalettspørsmålet er mer jordnært, og derfor mer krevende.

I den første søknaden sto det at deltakerne kunne bruke «nærliggende egnet område ved behov». Det har ikke falt godt. I en av merknadene er setningen streket under to ganger, med kulepenn som har gått gjennom papiret på siste ord. Naboen skriver at det egnede området i praksis vil bli vierkrattet vest for brua, som allerede er et sted folk går inn i når de skal diskutere dekning på telefonen.

Foreningen opplyser nå at den undersøker leie av mobilt toalett, alternativt flytting av startpunktet nærmere fast toalett ved parkeringsplassen lenger oppe. Det siste vil gjøre løypa mindre stemningsfull, men mer forklarlig.

– Vi skjønner at folk ikke vil ha do-løsninger basert på poesi, skriver foreningen i svaret sitt.

Naboene har også bedt om at det ikke parkeres langs grusveien ned mot brua. Veien er smal, og en traktor med rundballespyd trenger mer plass enn en personbilist ofte ser for seg i mørket. Ved befaringen onsdag var veiskulderen myk etter regn. En gammel brøytestikke lå i grøfta og pekte ikke lenger på noe bestemt.

Foreningen foreslår å ha parkeringsvakt ved innkjøringen og å oppfordre deltakere til å gå samlet fra grusplassen ovenfor. Det kan gi et lite tog av hodelykter langs veien klokka halv åtte. Naboene sier de kan leve med det, dersom toget ikke blir stående og varme opp sosialt under kjøkkenvinduene.

Det er ikke varslet forbud mot arrangementet. Ingen av de skriftlige merknadene ber om at skogskvelden avlyses. De ber om ord som kan måles i klokkeslett, poser, ansvar og meter.

Det er en forskjell Bakomberg ofte kjenner igjen.

En aktivitet kan være velkommen og likevel trenge en sluttid. En skog kan være felles i følelsen og privat i matrikkelen. En bærbar høyttaler kan være liten på kjøkkenbordet og større enn nødvendig når bekken tar den med seg.

Bakomberg Lete- og Finneforening skriver at de ønsker å gjennomføre arrangementet, men at de vil rette seg etter vilkårene som blir satt. De mener området ved Gamle Melkebrua egner seg fordi det er lett å finne, passe mørkt og har nok særpreg til at folk ikke bare går i ring rundt samme einer.

Naboene mener på sin side at nettopp særpreget gjør at området må behandles varsomt. Brua brukes av turgåere, unger på snarvei og folk som skal se om bekken har steget. Den tåler en del, men ikke alt på samme kveld.

Kulturkontoret skal etter det Bakomberg Tidende får opplyst vurdere den reviderte planen innen mandag. Dersom toalett og ryddevakt er på plass, og sluttiden skrives inn som vilkår, ligger det an til at arrangementet kan gjennomføres.

Ved brua onsdag hang et lite lønneblad fast i nettingen på rekkverket. Bekken gikk lavt, men tydelig, under plankene. På sørsiden sto en merkepinne fra en tidligere tur skjevt i mosen, med en bit refleks som lyste da sola traff den. Den hadde ikke lyd i seg. Ikke ennå.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra NRK Vestfold og Telemark: Naboer raser mot tekno-festival i skogen: – Bæsj, støy og innbrudd (nytt vindu)