Sjørøvershow i Nesparken: Bøtta må avklares

Kaptein Rødskjegg og besetningen er varslet inn til Nesparken i Moss med familieshow, musikk og sjørøvertull. Lokalt er det god stemning, men også et avgrenset behov for å vite om uttrykket «bøttevis familiehumor» skal forstås praktisk.

Forberedelsene startet etter det Bakomberg Tidende får opplyst klokka 12.47, da en rød plastbøtte ble observert ved scenebeinet, merket «familiehumor» med svart tusj og en strek under ordet humor som gikk litt nedover mot høyre.

Bøtta har siden vøri flyttet mellom scenekanten, en benk og kiosksida. Den står nå, foreløpig, 38 centimeter til venstre for scenetrappa, målt fra ytterste skruehue på nederste trinn.

Det er ingen som vil kalle dette en konflikt.

Likevel har to personer pekt på samme bøtte med ulik intensitet.

Kaptein Rødskjegg og sjørøverne er annonsert med fire glade pirater, ny musikk, tilløp til dans og familiehumor for barn fra 0 til 107 år. Showet skal etter planen ta over Nesparken med spenning, eventyr og det som i forhåndsomtalen er omtalt som sjørøvertull.

Det siste har ingen i Bakomberg motsatt seg. Det er bøtta som har fått status.

– Je sier itte nei te sjørøvere, sa Gudrun Kjelsvik, sjølutnevnt ansvarlig for publikumsro ved kulturinnslag, mens hu sto med begge henda på veska og så på plasten som om den kunne finne på å detta over i gangvegen av egen vilje.

Gudrun er i bygda kjent for å ha rettet opp 17 sammenleggbare stoler etter 17. mai-kaffen uten at komiteen hadde bedt om det. Hu mener litt for sterkt at barn kan rope, men ikke inn i nystekte vafler.

– Barn må få rope arr, det skjønner je au. Men dom kan gjøra det framover, itte ned i vaffelrøra. Og bøtta må stå en plass der ingen får den i kneet når det blir refreng, sa hu.

Bjarte Lunkevik, lokal ordensmann uten mandat, kom bortpå kort tid etter. Han hadde med seg et ark brettet i fire og en penn som hadde sluttet å klikke, men virket. Bjarte huskes fortsatt for å ha etterlyst nummerering av akevotter på samfunnshuset vinteren 2019, et tiltak han selv omtaler som «for tidlig lansert, men prinsipielt ryddig».

Han mener ordet «bøttevis» bør inn i et lite skriv før showstart.

– Je er for moro. Det må du skrive. Men når noen sier bøttevis, da er det itte sikkert alle mener det billedlig. Da kan det bli forventninger, og forventninger er ofte våte i botnen, sa Bjarte.

Han presiserte at han ikke har klaget.

– Nei, nei. Je har bære formulert et avklaringsbehov. Det er noe anna. Et avklaringsbehov kan ligge flatt på bordet uten å væra sur, sa han.

Den røde plastbøtta er av vanlig type, med hvit hank og en liten bulk på venstre side, dersom man står med ryggen mot kiosken og ser mot scenen. Mio Bråtaker, praktisk måleansvarlig når ingen har bedt om det, anslo volumet til 10,3 liter etter å ha målt diameteren med tommestokk og sagt «cirka» bare én gang.

Mio er kjent for å ha satt libelle på kirkekaffebordet under en basar fordi kakestykkene gled mot marsipansida. Han har ingen offisiell rolle ved sjørøvershowet, men tok ansvar for avstanden mellom bøtte og publikumsstrøm da han så at hanken pekte utover.

– Hvis den står her, får du trøkk i hanken fra små pirater med pappkikkert, sa Mio og la tommestokken langs bakken.

Så flyttet han bøtta 14 centimeter, før Gudrun flyttet den tilbake 9.

Bjarte noterte dette som «bevegelse uten vedtak».

Bakomberg Tidende har sett arket. Øverst står det «Bøttevis – foreløpig». Under er det tegnet en firkant som skal forestille scenen, en halvsirkel for publikum og et kryss som ifølge Bjarte betyr «mulig humorbeholder, ikke søppel». Nederst står setningen: «Ingen skal ilegges ansvar for latter som ikke lar seg lagre.»

Det er uklart om arket skal leveres til arrangør, legges på kiosken eller bare være med i Bjartes jakkelomme under første sang.

Nesparken er ellers ventet å tåle arrangementet. Det er plass til både barnevogner, voksne med termos, små sjørøvere med skjerf på snei og de som står litt bak fordi de først skal se an lydnivået. Flere i området har uttrykt glede over at det kommer familieshow, særlig fordi det er musikk med, og fordi sjørøvere som regel gir tydelige beskjeder om hvem som skal rope hva.

Det praktiske spørsmålet er hvor mye fritt rop som kan oppstå før noen mener det bør protokollføres.

Gudrun mener grensa går ved tredje samstemte «arr» dersom det skjer mens noen bærer varm kaffe.

– Første arr er forventet. Andre arr er stemning. Tredje arr, da bør folk sjå seg for. Itte fordi det er farlig, men fordi folk snur seg med kopp, sa hu.

Bjarte mener antallet ikke bør være fast, men knyttes til retning.

– Rop mot scena er kultur. Rop rett inn i øret på en bestefar som prøver å åpne dropspose, det er logistikk, sa han.

Mio foreslo på sin side en enkel humormåler. Den består av en grillpinne, to biter tape og en blyantstrek på innsida av bøtta. Dersom kongler, programlapper eller andre skatter overstiger streken, skal noen tømme bøtta eller vurdere om den er blitt en del av forestillingen.

– Det er itte avansert. Det er mer for å ha noe å peke på hvis noen spør åssen det går med humoren, sa Mio.

Forslaget ble ikke vedtatt, fordi det ikke var noe møte. Likevel ble grillpinnen liggende på benken i 7 minutter og 22 sekunder før et barn tok den opp, svingte den som sabel og la den pent tilbake med spissen mot kiosken.

Barnet la også en kongle i bøtta og sa at det var skatt.

Ingen protesterte på det.

Arrangørens forhåndsomtale legger opp til et forrykende familieshow med eventyr, ny musikk og sjørøvere som ikke fullt ut framstår som sjøfartsfaglig sertifiserte. Det blir varslet humor og god moral, i den grad en sjørøver klarer slikt. Redaksjonen har ikke fått bekreftet om det foreligger egen moralplan for barn under skolealder, men Gudrun sier hu vil følge med på om noen lærer å dele.

– Skatt kan deles. Popcorn er verre. Der blir det fort privat eiendom, sa hu.

Bjarte har på sin side lagt merke til aldersspennet 0 til 107 år. Han mener det er raust, men har ett tillegg.

– Når man skriver 0, da omfatter det folk som ikke kan gå sjøl. Da må gangvegen væra fri. Og når man skriver 107, da bør benken itte væra opptatt av en bøtte, sa han.

Dette er bakgrunnen for at bøtta en kort periode ble plassert under benken. Det løste aldersspørsmålet, men skapte et nytt. Flere trodde da at bøtta var til flasker, eller eventuelt til funnede smokker. Mio flyttet den derfor fram igjen og skrev «familiehumor» tydeligere på motsatt side.

Tusjen var bred.

Ordet fikk plass, men «familie» ble litt trangt mot hanken.

Kiosksida har foreløpig ikke ønsket bøtta nærmere disken. Ikke på grunn av innholdet, men fordi folk da kan begynne å spørre om humor følger med vaffel, og det er en type køprat som lett tar 40 sekunder per kunde.

Gudrun støtter den vurderingen.

– Vaffel skal ha syltetøy eller brunost. Hvis dom begynner med sjørøverhumor som tredje valg, da står vi der te isen smelter, sa hu.

Samtidig understreker både Gudrun, Bjarte og Mio at de gleder seg til showet. Ingen av dem ønsker mindre sjørøvertull. Ingen vil dempe musikken. Ingen vil ha rolig allsang med hendene foldet.

De vil bare vite hvor bøtta skal stå.

I løpet av forberedelsene ble det også kort diskutert om hanken burde peke mot scena eller publikum. Mio mente hanken mot scena gir mindre snublefare. Bjarte mente hanken mot publikum gir bedre innsyn og dermed lavere risiko for misforstått søppelfunksjon. Gudrun mente hanken skal peke dit den peker når folk slutter å ta i den.

Dette siste ble stående som en slags arbeidslinje.

Ved 13.18 hadde vinden tatt tak i en programlapp som lå oppå scenekanten. Lappen rullet seg halvveis sammen, traff bøttekanten og ble hengende der. Mio så på den, men lot være å måle. Bjarte noterte ikke. Gudrun sa at så lenge papiret ikke lå i gangvegen, fikk det være.

Neste steg blir at sjørøverne kommer, publikum samler seg, og noen antakelig roper «arr» før det er helt klart hvem som begynte. Dersom bøtta fortsatt står 38 centimeter til venstre for scenetrappa, kan den etter alt å dømme fungere som både symbol, avstandsholder og lavmælt beholder for ting barn mener er skatt.

Da redaksjonen gikk fra området, sto den røde plastbøtta ved scenebeinet, tom bortsett fra en kongle og en sammenrullet programlapp.