Sinkbøtte hindra større uro ved Varmrista

BAKOMBERG: Det var tørt nok til at graset sa ifra sjøl da Solbjørg Løkkemo lørdag ettermiddag oppdaga varme glør i rusket bortpå Varmrista ved Bibliotekveggen. Klokka var 14.37 og 19 sekunder, etter hennes egen vurdering og den lyden bibliotekdøra lager når den nesten går att.

Løkkemo fikk dempa glørne med ei sinkbøtte på 7,4 liter før situasjonen rakk å fløtte seg fra liten til noe større. Det er ikke meldt om skade på folk, vegg eller bibliotekets kasse med bøker som ingen riktig tør å kassere. Men tørt terreng og bjørkeløv gjorde at hendinga likevel ble behandla som en sikkerhetssak.

Bakomberg Hverdagsberedskapslag kom til stedet kort tid etter med refleksvest, notatark og det hjemmelaga Knas-O-Meteret, som denne uka har fått ny lapp med tre nivåer: mjukt, knas og alvor.

– En må itte drive og tru at glør er ferdige bære fordi dom ligg stille, sier Solbjørg Løkkemo.

Hu står med pekefingeren 11 centimeter over den mørke flekken i rusket mens hu sier det. Ikke 10, presiserer hu, for da blir det mer demonstrasjon enn forsiktighet.

Hørte tre knepp

Ifølge Løkkemo starta hendinga da hu gikk forbi Varmrista etter et kort ærend i nærheten av Bibliotekveggen. Hu hadde med seg en handlepose med to rundstykker og en pakke kaffe som etterpå ble liggende på muren i 18 minutter, uten at det er vurdert som del av hendinga.

– Jeg hørte tre knepp i graset. Så ett knepp te, men det kan ha vøri grus. Da må en sjå ned, sier hu.

Nede ved kanten av Varmrista lå det tørt rusk, litt bjørkeløv og noen små glør som etter Løkkemos vurdering hadde «for mye vilje i seg». Om glørne kom fra en sneip, varm aske, en uheldig gnist eller annen menneskelig uryddighet, er ikke avklart.

Det er heller ikke slått fast at det ville blitt større brann. Men bakken var tørr, vinden gikk smått langs veggen, og rusket lå slik til at det hadde nok å gjøra dersom det først fikk arbeidsro.

– Det er akkurat detta som er skummelt. Det ser ut som ingenting. Så er det plutselig noe som vil bortover, sier Løkkemo.

Hu gikk de 6,8 meterne bort til bøtta som sto ved hjørnet etter forrige ukes blomsterstell. Sinkbøtta har en bulk ved hanken og en blyantstrek innvendig som Løkkemo mener viser trygg mengde ved branntilløp.

Første del av vatnet havna ikke fullt så målretta. Bøtta skvulpa mer enn den sløkte de første 2,8 meterne, og etterlot ei stripe som Hverdagsberedskapslaget seinere målte til «tilfredsstillende våt, men ujevn». Resten traff rusket.

– Jeg kunne sikkert ha gått roligere. Men det var itte tid for pen gange, sier Løkkemo.

Beredskapslaget ville definere

Bakomberg Hverdagsberedskapslag ble varsla 14.41, ifølge lagets egen notatlapp. Iben Vassmyr, som har særlig ansvar for avstand, fukt og ansiktsuttrykk, kom først fram. Hu hadde refleksvesten på vranga, men valgte å ikke rette det før området var vurdert.

– Vi kom te ei avgrensa varm hending i tørt materiale. Det er den nøkterne formuleringa akkurat nå, sier Vassmyr.

Laget brukte noen minutter på å avklare om dette skulle føres som brann, nesten-brann eller varm uryddighet. Det siste begrepet står ikke i den gamle beredskapspermen, men er skrevet inn med blå penn på et vedlegg etter en episode med et for varmt vaffeljern under høstbasaren i fjor.

– Vi vil itte overdrive. Men vi vil heller itte underdrive såpass at vi må skrive ny lapp etterpå, sier Vassmyr.

Hverdagsberedskapslaget målte det svidde området til 0,6 kvadratmeter, inkludert en rand med brunt gras som Solbjørg mente var «mentalt berørt». Vassmyr noterte dette, men satte spørsmålstegn bak.

Knas-O-Meteret ble også tatt fram. Apparatet består av ei klesklype, en grillpinne og en lapp. Når grillpinna presses mot graset, skal lyden gi en enkel indikasjon på tørrhet. Denne gangen slo det ut på «knas» to ganger og «alvor» én gang.

Den siste målinga ble seinere justert ned da det viste seg at Vassmyr hadde et knekkebrød i vestlomma.

– Instrumentet er under utvikling. Vi står inne for klesklypa, sier hu.

Forsiktig, men på litt ulik måte

Alle Bakomberg Tidende har snakka med ved Varmrista, er enige om at folk må væra veldig forsiktige når det er så tørt. Uenigheten ligger mer i når forsiktigheten begynner, og hvem som skal ha ansvar for å oppdage at den burde ha begynt før.

Solbjørg Løkkemo mener forsiktighet starter før en setter fra seg kaffekoppen, før en rister lomma, og i hvert fall før en tenker at «det går nok bra» i nærheten av lauv som høres ut som knekkebrød.

Bygda husker fortsatt at hu blåste ut et adventslys før presten hadde rukket andre vers. Løkkemo har aldri beklaga sjølve sløkkinga, bare tidspunktet.

– Tørr mose er en undervurdert motpart. Det har jeg ment lenge, sier hu.

Iben Vassmyr er enig i hovedsaken, men vil ha plass til prosedyre. Hu mener bygda trenger et ordforråd som gjør at folk kan melde fra uten å måtte velge mellom «ingenting» og «fullt brannstell».

– Hvis alt blir brann, blir folk redde for å si ifra. Hvis alt blir ingenting, blir det tørt i permen au. Vi må finne midten, sier Vassmyr.

Den midten ble lørdag stående på fortauet ved Varmrista, der Vassmyr gikk sidelengs for ikke å sparke tørt bjørkeløv inn i området som nettopp var gjort vått. Det tok 42 sekunder lenger enn vanlig gange, men ingen blader ble flytta feil veg.

Papirposer og passering

Hendinga fikk også en liten praktisk følge for Snillstempelboden på Klinken, som har kunder som ofte går forbi Varmrista med papirposer. Boden ønsket lørdag ettermiddag å vite om passering fortsatt var greit, eller om kundene burde gå på den andre sida av Bibliotekveggen med stemplene sine.

Det ble ikke gitt forbud. Hverdagsberedskapslaget anbefalte likevel «rolig passering uten poserasling nær bakken» fram til etterkontrollen klokka 15.21.

En kunde med brun papirpose venta i 3 minutter og 12 sekunder ved hjørnet før hu gikk forbi med posen klemt inntil jakka. Ifølge Vassmyrs notat var dette «fornuftig, om enn litt stramt i skuldra».

Snillstempelboden opplyser at dom ikke har innført nye regler, men at poser med løst silkepapir foreløpig blir bretta én gang ekstra dersom kunden skal retning Bibliotekveggen.

– Det er itte dramatikk. Men papir er papir, sier en ansatt i boden, uten å ønske mer ordning rundt uttalelsen.

Tre etterkontroller

Etter at vatnet var tømt over rusket, ble området kontrollert klokka 14.52, 15.06 og 15.21. Den siste kontrollen var, ifølge Solbjørg Løkkemo, mest for samvittigheta.

– Men samvittighet har hindra mer enn folk trur, sier hu.

Ved første kontroll var rusket vått, men fortsatt varmt i midten. Ved andre kontroll var det kjølig nok til at Vassmyr førte «ingen synlig vilje» i notatet. Ved tredje kontroll ble området stående som avklart, men med anbefaling om lav terskel for å sjå ned når det knepper.

Hverdagsberedskapslaget understreker at folk ikke skal sette seg sjøl i fare ved branntilløp. Ved åpen flamme, spredning, røykutvikling eller usikkerhet skal ordinær nødmelding brukes. Denne hendinga var liten og ble oppdaga tidlig.

– Det viktigste er å varsle riktig og ikke drive heltemot med sandal, sier Vassmyr.

Løkkemo nikker til det, men legger til at ei bøtte med vatn kan væra en nyttig nabo når hendinga fortsatt er på størrelse med en dårlig idé.

Skal se på rutinen

Bakomberg Hverdagsberedskapslag vil ta opp hendinga på neste møte. Foreløpig er det meldt inn tre punkt: plassering av bøtter, begrepet varm uryddighet og om Knas-O-Meteret skal holdes unna matvarer med egen knekkelyd.

Det kan også bli aktuelt med en enkel påminning ved Varmrista om at tørt rusk ikke skal brukes som askebeger, mellomlager eller noe man «bære legger der så lenge». Vassmyr understreker at det ikke er snakk om et stort skilt.

– Vi skal itte skilte ned hele veggen. Men en liten beskjed kan væra bedre enn en stor forklaring etterpå, sier hu.

Solbjørg Løkkemo mener på sin side at det viktigste skiltet sitter i folk.

– Men det er klart, enkelte har det skiltet vendt innover, sier hu.

Ved 15.34 var det rolig ved Varmrista. Bibliotekveggen kasta skygge over den våte flekken. To bjørkeløv lå fast i kanten av rusket, mørkere enn resten. På muren sto kaffepakka til Solbjørg fortsatt urørt, og ved sida av Varmrista sto sinkbøtta med 1,2 liter vatn att og en mørk ring i botnen som ingen helt ville tømme ut ennå.