Safarihatt utløste Arsenal-protokoll

Da en far og sønn fra Bakomberg kom over to løver på safaritur, pekte sønnen og spurte hva den ene løven drev med bak den andre. Pappaen så gjennom kikkerten, ventet i 2,7 sekunder og svarte at løven hadde spist en Arsenal-supporter og prøvde å få bort den vonde smaken.

Saken er blitt aktuell etter at Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker denne uka la fram reisereferat, feltkart og en gul safarihatt med brettet brem i forbindelse med høstens møte om «pedagogiske svar under fremmede dyr». Referatet har ligget i en plastmappe merket Afrika/diverse, men vart først lest høgt etter at hatten dukket opp på Returbenken bak Herredshuset med en lapp der det sto: «Tilhører trulig noen som sa litt for mye.»

Det var nok.

Slik gikk det til

Turen gjaldt en privat safarirunde i et reservat der Bakomberg-delegasjonen, ifølge deltakerlista, besto av tre voksne, ett barn, to kikkerter, ni vannflasker og en pose knekkebrød som ingen ville ha ansvar for etter klokka 10.13. Far og sønn, Børre Kapphagen og sønnen Emil på ni og et halvt, satt på venstre side i bilen, bak en ryggsekk med glidelås som hadde bestemt seg for å leva sitt eget liv.

Børre Kapphagen er rørlegger på deltid, fotballseer på fulltid når det passer, og tidligere kjent i Bakomberg for å ha satt opp parabol med vater under cupfinalen i 2018. Han har én mening litt for sterkt: at fotballsmak er et privat ansvar, men at noen likevel burde få hjelp.

Emil Kapphagen har, ifølge faren, normal interesse for dyr, uvanlig interesse for hvem som taper 1–0, og ei notatbok der han skriver ned ting voksne sier når dom trur barn ikke hører etter. På turen hadde han fått låne kikkert i 14 minutter og 40 sekunder, etter at Børre mente linsene ikke skulle «pusses med kjeksfingre, samma åssen verden ser ut uti der».

Det konkrete vendepunktet kom ved vannhullet øst for leirplassen, 37 meter fra bilen etter guidens overslag og 52 meter etter Børres, som hadde brukt skrittlengde inne i hodet. To løver lå i skyggen. Den ene låg tungt og rolig. Den andre var, etter redaksjonens nøkterne gjennomgang av tre vitneforklaringer, opptatt med bakparten på den første.

Det var her safarihatten kom inn i saken.

Den gule hatten, som siden har vøri funnet på Returbenken, satt først på Børres hode. Den hadde en mørk svetterand, to myggmerker og et lite merke etter å ha blitt klemt i døra på Rull & Rull Kombiverkstad før avreise, da Børre skulle få justert låsen på kofferten. Hatten skygget akkurat nok til at han kunne se alvorlig ut uten å anstrenge seg.

Emil pekte.

– Pappa, hva driver den løven med?

Spørsmålet står gjengitt i feltreferatet som punkt 4.2, med tillegg: «barnet peker bestemt, ingen voksen griper inn». Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker har seinere diskutert om dette var et zoologisk spørsmål, et sosialt spørsmål eller bare en vanlig guttungeobservasjon som skulle fått et vanlig svar.

Det fikk det ikke.

Børre tok kikkerten rolig opp. Han justerte hjulet to knepp mot høyre, ett tilbake, og lente seg ørlite fram som folk gjør når dom allerede har bestemt seg for å si noe. Guiden skal ha begynt på en forklaring om flokkatferd, pelsstell og luktmarkering, men kom ikke lenger enn til «sometimes lions» før Børre svarte.

– Den har spist en Arsenal-supporter og prøver å fjerne den vonde smaken.

I bilen vart det stille i 4,5 sekunder. Det er ikke offisielt målt, men Olava Nøkkeldal, som satt på bakerste benk med reisesyketablett og blyant, har ført det opp som «lang nok pause te at alle rakk å forstå at Børre var fornøyd».

Olava Nøkkeldal er kjent i Bakomberg som sjølpålagt protokollfører når andre slurver med rekkefølge. Bygda husker henne særlig fra den gangen hu målte avstanden mellom to kakefat på basaren fordi køa bøyde seg feil. Hu mener litt for sterkt at spørsmål frå barn skal besvares redelig, men ikke nødvendigvis kjedelig.

– Je skreiv det ned, for detta kom te å bli brukt mot noen seinere. Såpass skjønte je, sier Nøkkeldal.

Torunn Mjelde, som hadde meldt seg på turen for å se elefant, men endte med å se mest på andre folks reaksjoner, reagerte på timing mer enn innhold. Hu er tidligere kioskvakt, nå uformell ansvarlig for at folk ikke tar for store kaffekopper på møter. Bakomberg husker henne fra vinteren da hu fikk tretten personer til å gå én og én gjennom garderobedøra uten å kalle det køsystem.

– En får ha klubbfølelse, det er itte det. Men når en løve står slik, kunne en venta te dyret var ferdig med sitt, sier Mjelde.

Børre står på sitt.

– Gutten spurte. Je svarte. Det var kort, presist og uten plansje, sier han.

At Arsenal vart valgt som eksempel, forklarer han med «lang erfaring fra skjerm». Han avviser at kommentaren var planlagt. Likevel viser reisepapirene at Børre samme morgen hadde hatt en diskusjon ved frokostbordet om hvorvidt røde og hvite fotballskjerf burde oppbevares separat fra matpakker. Ingen i følget bar Arsenal-skjerf, men det lå et rødt og hvitt supporterskjerf fra en annen turistgruppe over seteryggen foran, og det kan ha bidratt til at tanken hadde kort veg.

Skjerfet er ikke beslaglagt. Det er heller ikke vasket av Bakomberg-delegasjonen.

Den praktiske friksjonen kom etterpå. Guiden ønsket, ifølge referatet, å gjenoppta vanlig dyreformidling. Emil ønsket å vite om løver faktisk kunne kjenne forskjell på fotballsupportere. Torunn ønsket å flytte vannflaska si lenger unna Børre. Olava ønsket et tilleggspunkt i referatet om at voksne må varsle før dom går fra naturfag til tabellhumør.

Dette førte til en kort stopp ved bilen klokka 10.31. Stoppet varte i seks minutter, hvorav to minutter gikk med til å finne igjen korken på solkremen. Børre brukte resten av tida på å peke bort mot løvene og hevde at observasjonen «i hvert fall satt seg». Emil noterte to ord: «Arsenal-smak?»

Hjemme i Bakomberg har saken fått et etterliv som er større enn avstanden mellom løvene skulle tilsi. Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker tok den opp under eventuelt, selv om flere mente at eventuelt var for store ting som løse brøytestikker, uklar tombola og dørmatter som flytter seg.

Møteprotokoll 7/24 har overskrifta «Safariuttalelse, far/barn, rovdyr». Under punkt 3 står det at velforeninga ikke vil regulere fotballprat generelt. Under punkt 4 står det at barnespørsmål ved rovdyr bør svares «etter beste evne og med nødvendig hensyn til øvrige passasjerer». Under punkt 5 står det bare: «Arsenal nevnt. Ingen vedtak.»

Det var punkt 5 som fikk saken ut av plastmappa.

Den gule safarihatten dukket opp på Returbenken bak Herredshuset tirsdag klokka 08.22, observert av to forbipasserende og én hund som ikke uttalte seg. Lappen på hatten var skrevet med blå kulepenn og festa med en binders som hadde begynt å gi opp. «Tilhører trulig noen som sa litt for mye,» sto det. Under hadde noen lagt til: «Eller akkurat passe.»

Returbenken har dermed fått en rolle utover vanlig håndtering av votter, bøker og kaffekanner uten lokk. Den vart i praksis bevisbord. Folk stanset, leste lappen, kikka på hatten og gikk videre med det ansiktet folk får når dom ikke vil blande seg, men alt har blandet seg litt i dom likevel.

Rull & Rull Kombiverkstad er også trukket inn, siden hatten hadde det lille dørmerket fra koffertreparasjonen. Verkstedet opplyser at dom ikke har ansvar for uttalelser gitt etter at utstyr er utlevert, men bekrefter at koffertlåsen vart smurt med universalfett klokka 16.48 dagen før avreise.

– Vi kan fikse hengsler, glidelåser og hjul som subber. Vi kan itte justere det en far sier når han får god sikt, sier innehaverens notat i verkstedloggen.

For Emil har saken hatt én konkret konsekvens. Han har levert inn et skoleark om løver der det under «mat» står sebra, gnu og «kanskje supporter, men spør pappa». Læreren har satt spørsmålstegn, ikke karakter. Børre mener det er en pedagogisk åpning. Torunn mener det er slik ting begynner.

Olava har på sin side foreslått et lite tillegg til framtidige fellesturer: Alle voksne skal føre opp på forhånd hvilke tema dom kan komme til å trekke inn ved dyreobservasjoner. Fotball, kommunale avgifter og tidligere rundkjøringsvedtak er nevnt som kategorier med forhøyet risiko.

– Det er itte sensur. Det er bare så vi veit å vi sitt i, sier hu.

Børre nekter å skrive seg på noen liste.

– Hvis en løve gjør noe spesielt og gutten spør, så må en få svare ut frå forholda. Je kan itte drive og sende uttalelser på høring midt i Afrika, sier han.

Velforeninga har foreløpig ikke konkludert. Saken er satt opp igjen etter kaffe på neste møte, med forbehold om at ingen tar med fotballskjerf. Torunn har bedt om at formuleringa «vond smak» ikke brukes i nærheten av kakefatet. Olava har sagt at hu kan sitte med egen penn.

På Returbenken bak Herredshuset lå safarihatten fortsatt onsdag ettermiddag. Bremmen hadde bøyd seg litt ned på venstre side, som om den hadde hørt alt en gang til. Ved sida av lå lappen med bindersen på skeiva, og under den et rødt og hvitt skjerf ingen hadde meldt savna.

Litt lenger bort sto en gutt med kikkert og så svært nøye på ingenting.