Rognlien mener bygda bør prise seg lykkelig over Snublefri-formuen

BAKOMBERG: Fredagens notering av Snublefri Bakomberg Drift har gitt bygda et tall som ikke får plass på den vanlige kalkulatoren ved disken på Kaffekroken ved Pumpehuset. Lina Rognlien mener Bakomberg bør være glad for at en lokal driftsbedrift nå har muskler. Matheo Snertebakken mener bygda først bør finne ut om det er muskler, løfter eller bare en pen jakke rundt et regneark.

Det er ikke hver uke en bedrift som rydder stier, sikrer gruskanter og holder små bruer i mer eller mindre vannrett stilling blir omtalt med ord som «historisk verdsetting».

Men det var nettopp det som skjedde fredag ettermiddag, da Snublefri Bakomberg Drift ble tatt opp til notering på den lokale kapitalplassen som brukes av bedrifter som er for store for spleiselapp, men fortsatt små nok til å ha nøkler i en snor bak døra.

I tegningsdokumentet, som Bakomberg Tidende har sett, prises selskapet til et nivå som gjør at den største eierposten i praksis blir en formue på papir. Hvor mye som faktisk kan tas ut i penger, investeringer eller nye arbeidslag, er mer uklart.

Det er der uenigheten begynner.

– Vi skal prise oss lykkelige over at det finnes en kapitalsterk aktør her som faktisk kan stikke spaden i jorda når stien har sklidd ut, sier Lina Rognlien.

Hun står ved vinduet på Kaffekroken ved Pumpehuset og peker i retning av gangdraget som går ned mot elva. Det er hardtråkket på midten og blankt i kantene. På en stol ved siden av henne ligger en utskrift av noteringsmeldingen med to kafferinger over avsnittet om fremtidig vekst.

Rognlien understreker at hun ikke snakker på vegne av selskapet.

– Jeg snakker som en som har sett hvor mye vi har improvisert med plank, tau og «det holder til mandag». Hvis Snublefri får tilgang på kapital, kan det bety planlagt vedlikehold. Det er ikke lite i en bygd der mye blir gjort når noen likevel kjører forbi med henger.

Matheo Snertebakken er ikke like klar for å sette flagg på bordet.

– Jeg ber bare om å få se regnestykket først, sier han.

Han har brettet noteringsdokumentet på midten, ikke for å markere misnøye, sier han, men fordi papiret er for stort til lomma. På forsiden står det at Snublefri Bakomberg Drift skal vokse innen trygg ferdsel, vintertiltak, mindre infrastruktur og driftstjenester. I margen har Snertebakken skrevet «hvem betaler?» med blå penn.

– En verdsetting er en forventning om at noen skal tjene penger senere. Den er ikke det samme som flere spader på lager mandag morgen. Det må vi klare å skille mellom, sier han.

Snublefri Bakomberg Drift har de siste årene vært synlig flere steder i bygda. Selskapet har hatt oppdrag med grusing, kantklipp, trinnfesting, mindre sikringstiltak og det som i fakturaer ofte kalles «manuell utbedring etter vann». For mange i Bakomberg er navnet blitt mindre et firmanavn enn en beskjed: Her har noen vært med rive.

Fredagens notering gjør likevel selskapet til noe mer enn en kjent bil med verktøykasse. I meldingen heter det at kapitaltilgangen skal gi «økt gjennomføringsevne i lokalt og regionalt driftsarbeid». Det står også at selskapet vurderer å utvide kapasiteten før neste høstsesong.

Det står ikke hvor mange stillinger det kan bli. Det står heller ikke hvilke stier, veier eller bruer som eventuelt står først.

På Kaffekroken ble dette raskt det avgjørende punktet. Ikke fordi folk nødvendigvis leser finansmeldinger fra ende til annen, men fordi dokumentet lå utskrevet ved kassa etter at noen hadde spurt om å få låne stiftemaskin. Da Bakomberg Tidende var innom lørdag formiddag, hadde arket fått en liten bøy av trekk fra døra og ble holdt nede av en sukkerdispenser.

En mann som ikke ønsket navnet sitt på trykk, fordi han «bare var inne etter rundstykke», sa at selskapet i alle fall måtte få kjøpe seg bedre hjul på trillebårene. En annen pekte på at papirformuer ikke må forveksles med kontanter.

Det er også Snertebakkens hovedpoeng.

– Hvis verdien bygger på at alle tror selskapet skal vokse mye, må noen samtidig spørre hva veksten betyr i praksis. Skal det bli flere folk? Dyrere tjenester? Større oppdrag utenfor bygda? Eller bare mer administrasjon i en mappe som ikke tåler regn?

Rognlien mener innvendingene er rimelige, men for snevre.

– Det er lett å være redd for store tall her, for de høres ut som noe som kommer utenfra og skal bestemme hvor benken skal stå. Men dette er en lokal bedrift med lokal kunnskap. De vet hvor vannet samler seg. De vet hvilke skruer som løsner først. Slike ting har verdi, sier hun.

Hun mener den nye verdsettingen kan gjøre det lettere for Snublefri å bestille materiell tidligere, inngå avtaler og tilby sesongarbeid før problemene ligger synlige i grøfta.

– Tryggere stier kommer ikke av begeistring alene. Men kapital kan gjøre at noen kan planlegge i mars i stedet for å ringe rundt i oktober og spørre om noen har igjen fiberduk, sier Rognlien.

Snublefri Bakomberg Drift har i en kort melding til Bakomberg Tidende opplyst at noteringen er gjennomført etter planen, og at selskapet vil komme tilbake med mer informasjon om driftsprioriteringer når styret har behandlet investeringsplanen. Selskapet skriver at målet er «forutsigbar drift, lokal tilstedeværelse og styrket leveranseevne».

Det er ord som både kan romme en ny arbeidsbil og en lengre e-post.

Den dokumenterbare friksjonen i saken ligger derfor ikke i om tallet er stort. Det er det. Friksjonen ligger i avstanden mellom verdsettingen og den praktiske hverdagen den skal lande i.

Ved Pumpehuset er den avstanden målbar. Fra kaffedisken til nærmeste ujevne kant er det 38 skritt hvis man går rett fram, 41 hvis man tar hensyn til en stol som har stått litt for langt ut siden torsdag. Den kanten er ikke farlig, men den er tydelig nok til at flere løfter blikket når de går over den med full kopp.

– Det er akkurat slike ting folk forventer at Snublefri skal kunne gjøre noe med, sier Rognlien.

Snertebakken nikker til observasjonen, men ikke til konklusjonen.

– Ja, men spørsmålet er hvem som bestiller, hvem som betaler og når. En bedrift kan være verdt mye fordi folk tror den skal tjene mye. Da må vi også spørre hvor inntektene skal komme fra. Hvis alt blir dyrere for de som trenger tjenestene, er ikke gevinsten like jevnt fordelt.

Han mener Bakomberg bør være særlig oppmerksom på forskjellen mellom lokal nytte og eierverdi.

– En eier kan bli rik på papiret uten at stien blir flatere. Det betyr ikke at noe er galt. Det betyr bare at vi må bruke riktig målestokk.

Rognlien mener på sin side at en sterk eierverdi kan gi trygghet for kunder og ansatte.

– Små driftsbedrifter lever ofte med kort horisont. Har de penger og tillit, kan de holde folk i arbeid lenger, kjøpe bedre utstyr og si ja til oppdrag de ellers måtte latt ligge. Det kan gi nytte før noen tar ut én krone.

Ingen av dem vil spå hvor høyt verdien kan gå videre.

Det er kanskje like greit. I Bakomberg har værskifte, stein i grøfta og prisen på trykkimpregnert virke tidligere vist seg å være mer treffsikre prognoser enn blanke kurver i dokumenter.

For de som bruker stiene, er spørsmålet mer jordnært. Blir det ryddet tidligere etter vårflommen? Kommer det flere faste avtaler om strøing på glatte gangdrag? Kan småbruer få tilsyn før de begynner å svare med lyd?

I noteringsmeldingen brukes uttrykket «skalerbar drift». På Kaffekroken ble det lest høyt to ganger før noen spurte om det betydde at samme mann kunne rekke over flere grøfter.

Snertebakken mener nettopp slike ord krever oversettelse.

– Hvis skalerbar drift betyr bedre rutiner og flere folk, fint. Hvis det betyr at noen langt unna skal tro at en sti i Bakomberg oppfører seg som en sti på et regneark, da blir det verre, sier han.

Rognlien svarer at ingen kapitalmelding kan love tørt underlag.

– Men den kan gi en bedrift rom til å være klar når underlaget ikke er tørt. Det er der jeg mener bygda skal prise seg lykkelig, ikke fordi noen har fått et stort tall, men fordi vi kan få mer forutsigbarhet.

Foreløpig er det avklart at noteringen er gjennomført, at verdsettingen er historisk høy for en lokal driftsbedrift, og at selskapet varsler mer informasjon etter styrebehandling. Det er ikke avklart hvor mye ny kapital som blir brukt direkte i Bakomberg, hvor mange sesongstillinger som kan komme, eller hvilke konkrete tiltak som prioriteres først.

Neste steg blir derfor investeringsplanen. Den ventes å bli lest med uvanlig interesse av folk som vanligvis hopper over avsnitt med ordet «kapitalstruktur».

Utenfor Kaffekroken tok vinden tak i den ytterste siden av utskriften da døra gikk opp. Sukkerdispenseren holdt resten på plass. Ved kanten ned mot Pumpehuset gikk en kvinne forsiktig over med kaffe i den ene hånden og nøkler i den andre, og løftet foten litt høyere enn nødvendig.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra vg.no: Musk historisk rik etter SpaceX-notering: – Vesten skal prise seg lykkelig (nytt vindu)