Ro-kassa tok roen i klasserommet

Bakomberg skole har denne uka testa ei mobilfri ro-kasse etter at flere lærere har meldt om at elevenes konsentrasjon i timene har blitt kortere, løsere og litt mer på veg ut av vinduet.

Forsøket skulle samle telefonene på ett sted, slik at tankene kunne bli igjen ved pulten.

Det gikk delvis.

Kassa, ei blå plastkasse med lokk, filt under og en hvit lapp merka «MOBILER KVILER HER» med så tjukk sprittusj at R-en har fått egen skygge, ble satt på kateteret klokka 08.31 mandag. Den sto der til 10.05, da den ble båret ut av inspektør Signe Hårstad med begge hender og en mine som vanligvis brukes på vaffelrøre i trapp.

I løpet av testen ble det ifølge skolens interne observasjonsnotat registrert 19 blikk mot kassa, sju spørsmål om lydløs-modus, tre tilfeller av formuleringa «jeg skal bære sjå om’n er av», og én elev som spurte om kassa hadde forsikring.

Det siste er ikke besvart.

Bakgrunnen er at lærerne ved skolen mener det har blitt vanskeligere å holde klasserommet samla rundt én ting om gangen. Ikke fordi elevene er vrange, skriver skolen, men fordi hodene deres stadig er et annet sted, ofte et sted med kort video, rask lyd og noen som peker på tekst nede i skjermen.

– Vi merker at oppmerksomheta blir hakka opp. Ikke dramatisk hele tida, men nok te at vi står og gjentar starten på ei setning tre ganger før noen har funni blyanten, sier inspektør Hårstad.

Hun er tidligere kjent som hovedvitne i yoghurtlokksaka, der lokket satt på feil beger i kjøleskapet på personalrommet i 2022. Hun har etter det hatt et sjølpålagt ansvar for lokk, små beholdere og alt som kan settes på skrå uten at noen tar ansvar.

Ro-kassa er derfor blitt hennes område.

Den ble opprinnelig kjøpt inn som vanlig oppbevaring, men fikk ny status etter et møte i skolens utviklingstid sist torsdag. Under punkt 4b, «uro i oppstart av time», foreslo en lærer å samle telefonene fysisk, ikke bare be elevene legge dem bort.

Forslaget ble ikke vedtatt som forbud. Det ble vedtatt som forsøk.

Det er forskjell på detta, påpeker skolen.

– Forbud krever mer skilt. Forsøk kan vi bære gjøra, sa Hårstad etter møtet, ifølge referatet.

Mandag morgen ble kassa plassert 42 centimeter fra venstre kant av kateteret i rom 7B. Filtbitene under skulle hindre dunkelyd. Det gjorde de bare delvis, ettersom lokket likevel ga fra seg et kort plastsmell hver gang en telefon ble lagt nedi.

Lyden fikk flere til å se opp enn gjennomgangen av brøk gjorde minuttet før.

En elev på bakerste rad skal ha sagt at det hørtes ut som «når brødskuffen gir opp». Redaksjonen har ikke fått bekrefta om dette var ment som faglig innspill.

Lærergruppa mener likevel forsøket hadde nytte. Ikke fordi klasserommet ble stille, men fordi uroen ble synlig og kunne telles.

I notatet står det at «kassa samler telefoner effektivt, men samler også elevblikk, spekulasjoner og kortvarig forventning om vibrasjon». Under vurdering er kassa derfor ført opp som «pedagogisk forstyrrende gjenstand ved for tydelig plassering».

Det er første gang en plastkasse har fått slik omtale ved Bakomberg skole, så langt administrasjonen har funnet ut.

Elevene er ikke imot ro, men flere mener at tankene ikke nødvendigvis følger telefonen ned i plast.

– Altså, mobilen kan ligge der, men TikTok-tanken går jo laus inni hue lell, sa en elev til redaksjonen i storefri, mens han sto med en halv knekkebrødskive og så bort på vinduet som om det hadde kommet med en påstand.

En annen elev mente kassa burde stå bak i rommet, ikke foran.

– Når hu står på kateteret, blir a nesten undervisning. Da ser en jo på a.

Skolen tar innspillet med i videre vurdering. Inspektør Hårstad sier plassering er viktigere enn først antatt.

– Vi trudde kassa skulle væra nøytral. Men den blåfargen der er itte nøytral. Den ber om noe, på et vis. Den vil bli sett.

Foreldregruppa er delt, men rolig delt. Ingen har varsla kamp. To har sendt e-post med emnefelt i versaler, og én har lagt ved bilde av en kjøkkenskuff som eksempel på «bedre systematikk». Det er innenfor normalen for skolesaker i Bakomberg.

Noen foreldre vil ha strengere mobilfri skole og mener elevene godt kan klare to timer uten å være i kontakt med resten av omverda, særlig når resten av omverda for det meste sender bilder av smoothie, buss og katter med lyd.

Andre er mer forsiktige.

En foresatt skriver til skolen at plastkassa «ikke bør forvalte kontakt med hjemmet aleine», spesielt ikke dersom eleven skal hentes tidligere, har glemt gymtøy eller skal minnes på tannlege klokka 12.40.

Skolen svarer at nødvendige beskjeder fortsatt går via kontoret. Det er kontoret fornøyd med i prinsippet, men mindre fornøyd med at dette kan innebære flere turer i gangen.

I praksis førte forsøket til at lærer måtte bruke 3 minutter og 18 sekunder på innsamling, pluss 54 sekunder på å avklare om en klokke var klokke eller telefon. Én telefon ble lagt i kassa med dekselet opp, noe som skapte kort diskusjon om personvern, sjøl om skjermen var svart.

Ved utdeling etterpå tok det 4 minutter og 6 sekunder før alle hadde fått riktig telefon. Dette er notert som «akseptabelt, men med små trykk i køen».

Køen oppførte seg ellers pent, bortsett fra at tre elever lente seg for langt fram samtidig og fikk kassa til å gli 6 centimeter på filten.

Bakomberg Hverdagsberedskapslag har på eget initiativ sendt inn forslag til demping av tiltaket. Laget foreslår grytekluter under lokket, gummistrikk på langs og navneliste laminert i A5.

Forslaget er mottatt, men ikke behandla. Skolen er usikker på gryteklutene.

– Det kan bli litt mye husstell midt i matematikken, sier Hårstad.

I tillegg oppsto det et nytt problem da to av gryteklutene som ble vist fram i gangen, ble vurdert av håndarbeidslærer før noen rakk å si at de var teknisk utstyr. Den ene fikk kommentaren «jevn kant, men stram hekling», og dermed var fokus flytta igjen.

Snillstempelboden på Klinken har også vært innom saken, uten at det foreligger bestilling. Åsmund Klinke, innehaver og mann med egen holdning til avtrykk, opplyser at han kan levere et rundt stempel med teksten «RO PRØVD» dersom lærerne ønsker å merke notatet, kassa eller begge deler.

Klinke er kjent for å ha stempla feil side av loddboka under basaren, slik at gevinstlista lenge så mer godkjent ut enn sjølve gevinstene. Han mener fortsatt det var papiret som lå feil vei.

– Alt blir litt bedre når det får et ordentlig stempel. Ikke nødvendigvis roligere, men mer ferdig, sier Klinke.

Skolen understreker at Snillstempelboden ikke er leverandør i forsøket. Det er snakk om et tilbud, en observasjon og et mulig rundt stempel som foreløpig ikke har budsjettlinje.

Lærergruppa skal evaluere ro-kassa fredag klokka 13.12, etter matpakke og før den delen av dagen der kopimaskina gjerne begynner å mene noe. Da skal de blant annet diskutere om kassa skal stå foran, bak eller på et sidebord som ikke vipper.

De skal også vurdere om lappen bør skrives med tynnere tusj.

– Det kan hende vi har laga for tydelig beskjed, sier Hårstad. – Når det står så stort at mobilene kviler, så begynner jo folk å lure på åssen dom har det.

Foreløpig er det ikke aktuelt med full mobilinnsamling hele dagen. Skolen vil teste kortere bolker, særlig i timer der lærerne trenger at elevene følger en forklaring fra start til slutt, og ikke kommer inn mentalt ved eksempel tre.

Elevene har foreslått at også lærerne kan legge sine telefoner i kassa. Det er tatt til orientering, men ikke lagt inn i planen.

– Dom får gjerne mene det, sier Hårstad. – Men da må vi ha ei større kasse, og den diskusjonen tar vi itte før vi veit om denna virker.

Ved slutten av skoledagen sto ro-kassa på lærerværelset, litt skeivt under tavla med vikarplan. Lappen hadde fått et lite hjørne som bøyde seg utover. På lokket satt ett klistremerke, to støvkorn og en lader ingen ville vedkjenne seg.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no