Reir på biltak stanset to ruter i Krittgangen

Krittgangen: Det begynte med at Gunhild Råkeby skulle innom Servicekvartalet med et ærend som etter egen beregning ikke krevde mer enn ni minutter og en middels god penn.

Det tok lenger tid å komme seg derfra.

På taket av en mørk personbil, parkert i den innerste rekka mot muren i Krittgangen bak Servicekvartalet, lå det tirsdag formiddag et fuglereir. Det var lite, men ikke så lite at noen kunne late som det var mose fra et nedløp. Reiret lå flatt mot lakken, omtrent midt mellom frontruta og takanten, med strå, kvist og noe som kan ha vært hyssing fra en gammel vedsekk.

Ved siden av bilen sto tre personer og så på det uten å ta på noe.

– Jeg ante ikke om jeg hadde lov til å mene noe, sier Råkeby.

Hun var blant de første som varslet inne i Servicekvartalet etter at hun oppdaget at den vanlige manøveren ut fra parkeringsplassen ikke lenger bare handlet om rygging, sidespeil og litt tålmodighet.

Hendelsen førte til at to parkeringsplasser ble holdt fri i litt over en time, mens kommunen forsøkte å finne ut hvem som skulle kontaktes, hva som kunne gjøres, og om bilen i det hele tatt kunne flyttes uten at reiret ble berørt. Bileier er ikke identifisert av Bakomberg Tidende, og kommunen opplyser at de ikke ønsker å gå ut med registreringsnummer eller andre kjennetegn.

Det er heller ikke bekreftet hvilken fugleart som hadde valgt biltaket.

Det som er bekreftet, er at ingen rørte reiret mens avklaringen pågikk.

Krittgangen bak Servicekvartalet er til vanlig en parkeringsplass der folk holder lav fart fordi de vet at noen alltid kommer bærende på en perm, en kaffekopp eller en rull med søppelsekker. Tirsdag var det i tillegg en fuglesituasjon.

Bakomberg Tidende var på stedet klokken 10.38. Da lå reiret fortsatt på biltaket. En hvit kommunal snøpinne, hentet fra et hjørne ved veggen, var lagt på bakken for å markere at ingen skulle parkere tett inntil. Ved frontruta lå en gul lapp, festet under vindusviskeren. Lappen blafret slik lapper gjør når de har fått et ansvar de ikke er bygd for.

På lappen sto det: «Ikke flytt bilen før avklaring. Reir på tak.»

Det siste punktumet var satt hardt.

Råkeby forteller at hun først trodde noen hadde mistet en kost eller en liten pose med hageavfall.

– Så så jeg at det var ordnet. Altså ikke ordnet av folk. Det lå for ryddig til å være rot og for rotete til å være pynt, sier hun.

Hun hadde parkert to plasser bortenfor og skulle egentlig bare hente en bekreftelse inne på servicetorget. Da hun kom ut igjen, sto det en ansatt fra Servicekvartalet ved døra og så mot bilen. En annen hadde hentet en utskrift av telefonnummer til kommunens vakttelefon. På trappa sto en mann med bilnøkler i hånda, men det var ikke hans bil.

– Det ble litt sånn at alle hadde et nøkkelknippe, men ingen hadde riktig nøkkel, sier Råkeby.

Kommunen opplyser at de fikk melding om reiret klokken 10.07. Første vurdering var om bilen måtte flyttes av hensyn til trafikk på plassen. Det måtte den ikke. Parkeringsplassen var ikke full, og renovasjonsbilen skulle ikke inn før senere på dagen.

Dermed ble spørsmålet et annet: om det var nødvendig å flytte bilen i det hele tatt, og hvem som i så fall kunne gjøre det.

En ansatt ved servicetorget, som uttaler seg på vegne av kommunen, sier at de valgte den mest forsiktige løsningen.

– Når det ligger et reir der, behandler vi det som et reir til vi vet mer. Vi har ikke kompetanse til å stå ute på asfalt og artsbestemme etter øyemål, sier den ansatte.

Kommunen tok kontakt med miljøansvarlig i administrasjonen og fikk beskjed om å la reiret ligge urørt inntil videre. Det ble også vurdert om en lokal fagperson burde se på stedet, men etter det Bakomberg Tidende får opplyst, var det ikke tegn til akutt fare for verken fugl, folk eller bil.

Den mørke bilen sto stille.

Det gjorde også flere av de som skulle forbi, men bare i korte bolker. Krittgangen har en egen evne til å samle folk i en halvsirkel uten at noen formelt har innkalt til noe. De fleste gikk videre etter å ha sett reiret, lest lappen og sagt en variant av at dette hadde de ikke sett før på bil.

En eldre mann pekte på taket og spurte om bilen nylig hadde stått under takrenna. Ingen kunne svare.

En kvinne med handlepose mente at fuglen sikkert hadde dårlig tid.

Ingen av delene ble skrevet inn i kommunens logg.

For Gunhild Råkeby fikk saken en praktisk konsekvens. Hun kunne ikke kjøre rett ut fordi det hadde samlet seg to biler bak henne og en forsiktig sirkel av folk foran. Hun valgte å vente ved muren mens avklaringen pågikk.

– Jeg hadde ikke dårlig tid, men jeg hadde heller ikke satt av tid til naturforvaltning, sier hun.

Hun understreker at hun ikke mener noen gjorde noe feil.

– Det er jo fint at folk stopper opp. Det er bare litt uvant når det skjer på en parkeringsplass der man ellers blir utålmodig av at noen leter etter bankkortet sitt.

Den midlertidige ordningen på plassen var enkel. To biler fikk beskjed om å vente med å rygge til folk hadde trukket unna. Én bilist ble vinket rundt den lange veien forbi søppelskuret. En parkeringslomme ble holdt ledig, ikke med sperrebånd, men med snøpinnen og en omvendt plastkasse fra renholdslageret.

Plastkassen hadde teksten «Mopper, blå» på siden.

Det var ikke mopper i den.

Ifølge kommunen ble det ikke aktuelt å rekvirere berging. Bilen sto lovlig parkert, og eier hadde ikke meldt seg innen den første timen. Det ble derfor vurdert som bedre å vente enn å gjøre noe som kunne vise seg å være både unødvendig og galt.

– Vi kan ikke flytte en privat bil bare fordi naturen har lagt seg oppå den. Samtidig kan vi ikke late som vi ikke ser det, sier kommunens representant.

Ved 11.12 ble det hengt opp en ny lapp på innsiden av døra til Servicekvartalet: «Fuglereir på bil i Krittgangen. Henvendelser til skranken.»

Den hang skjevt, men leselig.

Det skjeve var ikke uten betydning. Flere som kom inn døra, måtte rette hodet litt for å lese. Dermed ble de stående akkurat lenge nok til å spørre hva som foregikk. Skranken svarte etter hvert med en kort versjon: reir, bil, avventer.

En kaffekopp ved siden av skranken ble stående urørt gjennom tre slike forklaringer.

Bakomberg Tidende har spurt kommunen om det finnes rutiner for reir på kjøretøy. Det gjør det ikke som egen kategori. Kommunen viser til generelle rutiner for funn av dyr, hensyn til hekkende fugl og kontakt med fagkompetanse ved tvil.

– Vi har rutiner for skadde dyr, løse hunder, vepsebol ved inngang og fugl inne i bygg. Biltak er ikke nevnt særskilt, sier representanten.

Det er heller ikke avgjort om det skal lages en slik rutine.

– Vi må passe oss for å skrive instruks for alt som kan skje én gang hvert tolvte år. Men vi noterer hendelsen, sier kommunen.

Noteringen skal etter det avisa får opplyst inn i avviks- og hendelsesloggen, ikke som avvik, men som observasjon. Det er en forskjell kommunen legger vekt på.

For publikum var forskjellen mindre tydelig. Flere lurte på om de kunne parkere som normalt. Svaret var ja, bortsett fra akkurat nærmest bilen med reiret. Den avgrensningen ble forstått etter hvert, særlig da plastkassen ble flyttet en halv meter lenger ut og snøpinnen fikk ligge i fred.

Råkeby kom seg av gårde like før halv tolv. Da hadde hun vært ferdig med ærendet sitt lenge.

– Jeg fikk papiret mitt. Det var helt i orden. Det var ute det tok tid, sier hun.

Hun ler litt, men ikke av fuglen.

– Den hadde jo funnet et flatt tak. Det er mer enn man kan si om enkelte uthus etter vinteren.

Da avisa forlot Krittgangen, var reiret fortsatt på biltaket. Det var ingen synlig fugl i det, men en liten fugl satte seg en kort stund på takrenna over inngangen før den fløy videre mot bjørka ved muren. Det er ikke bekreftet at den hadde noe med reiret å gjøre.

Den gule lappen under vindusviskeren hadde begynt å krølle seg i kanten. Vinden tok tak i den nederste linjen, slik at «Reir på tak» kom og gikk for dem som passerte.

Inne på servicetorget svarte skranken på et spørsmål om byggesøknad. Ute sto bilen stille og hadde, for en formiddag, fått mer kommunal oppmerksomhet enn de fleste biler får når de virker som de skal.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra Hamar Arbeiderblad: Drama på parkeringsplassen: –⁠ Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre (nytt vindu)