Rasling under brua fikk Boks øst te å stå litt mer myndig

Mulig rotteaktivitet ved gangbrua ved Klukkhølet Ventehus fikk onsdag både fagperson, vitner og en åteboks med arbeidsnavn. Foreløpig er det rasling, gnagemerker og tre personer som har sett «noe lavt».

Tre personer oppgir å ha sett «noe lavt» ved gangbrua ved Klukkhølet Ventehus. To av dom er villige te å bruke ordet rotte før lunsj. Den tredje vil vente te etter at skadedyrekyndig Ragna Mildrid Sætermo har sett på gnagemerka, hørt på raslinga og fått inspeksjonslykta si tilbake fra nederste rist.

Første sikre rasling er notert te 06.43 og 18 sekunder etter at bussdøra ved Klukkhølet Ventehus slo igjen. Det var da Vigdis Hellemo, selvutnevnt vitnekoordinator for akkurat denna bruenden, sto nærmest åpningen uten å ha bedt om det.

– Je varsla fordi je sto der, itte fordi je har fått rotteansvar, sier Hellemo, og holder paraplyen slik at både Ragna Sætermo og to ventende busspassasjerer må ta et halvt skritt unna.

Kommunens tekniske vakt er orientert, men har foreløpig ikke satt opp sperring. Det er heller ikke bekreftet bol i brukonstruksjonen. Det som er bekreftet, er gnagemerker på ei brun gnageplate lagt på brudekket, rasling under plankene ved østre ende og én åteboks med knekt låseflik, som etter befaringa har fått arbeidsnavnet Boks øst, sjøl om den står litt skjevt mot sør.

Ber om ro ved åpningen

Ragna Mildrid Sætermo kom te Klukkhølet klokka 09.12 med grønn feltveske, fuktig inspeksjonslykt og den rolige myndigheten bygda kjenner fra maursaken i kringleboksen under basaren i fjor. Den gangen fikk hu slutt på maurvandringen uten å heve stemmen mer enn nødvendig, men med klar beskjed om at folk måtte slutte å flytte kringla mens undersøkelsen pågikk.

Nå er det brua som skal ligge stille.

– Je seier itte koloni før je har hørt to raslinger fra samma sprekk, sier Sætermo.

Hu legger seg halvveis ned på kne ved bruenden. Den ene albuen havner på våt plank, den andre på kanten av gnageplata. Inspeksjonslykta ruller sakte fra veska, gjør en liten bue rundt skoen hennes og legger seg med lyskjegla inn mot rista, som om den også har fått beskjed om å observere.

Det blir stille i 11 sekunder.

Så klikker åteboksen igjen.

Ingen sier at dom skvatt. To personer ser bort på ventehuset. Vigdis Hellemo flytter paraplyspissen fra åpningen og over på en mann med handlenett, som umiddelbart bekrefter at han ikke har sett noe.

– Det var boksen, sier Sætermo.

– Je hørte at det var boksen, sier Hellemo.

– Je hørte bare at noe hadde bestemt seg, sier mannen med handlenettet.

Lavt, men ikke ferdig definert

Bakgrunnen for befaringa er flere meldinger om bevegelse under gangbrua siste uka. Klukkhølet Ventehus ligger slik te at folk venter, snur seg, ser ned og får tid te å danne seg meninger. Særlig etter at bussruta fikk tre minutters pause der, har brua fått mer publikum enn ei bru vanligvis er bygd for.

Mandag morgen sto en skoleelev på nederste trinn og mente hu så «ei brun greie med fart». Tirsdag formiddag registrerte pensjonert lagermedarbeider Anton Bølhagen en lyd han beskrev som «papp mot papp, men med vilje». Onsdag klokka 06.43 kom Hellemos observasjon, som i ettertid er blitt omtalt som første sikre rasling, sjøl om Sætermo presiserer at sikre raslinger ikke nødvendigvis er sikre rotter.

– Rasling er en lyd. Rotte er et dyr. Det er lurt å ha den rekkefølga, sier hu.

Gnagemerka på plata er reelle nok. Sætermo peker med en liten metallpinne og forklarer at kantene kan tyde på gnager. Hu vil likevel ikke si mer før åteboksene har stått urørt lenge nok, og før folk har slutta å rope «der!» når det viser seg å væra en vott, småstein eller Vigdis sin paraplyspiss.

Ved ventehuset henger en våt rutetabell under takskjegget. Vinden løfter nederste hjørne hver gang det kommer bil forbi, og i kioskvinduet ved siden av står en plastnisse igjen fra desember med ansiktet vendt mot brua. Ingen har tatt den ned, fordi han nå regnes som vinterutstyr.

Merkelaget vil hjelpe tidlig

Den faglige roen utfordres av Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden, som møtte fram med en sammenrullet sperresnor og fire laminerte feltlapper uten tekst. Laget mener området bør avgrenses før folk begynner å plassere egne teorier under plankene.

Fungerende feltansvarlig er Oddvar Plassen, pensjonert materialforvalter fra sagbruket og mannen som i 2021 fikk alle julegrana på samfunnshuset te å peke samme vei i tre kvarter før noen slo på lyset. Plassen har sterk mening om at midlertidig orden skal etableres før midlertidigheten blir fast. Under befaringa holdt han sperresnora i venstre hånd og prøvde to ganger å finne et punkt der han kunne stå uten å se ut som han allerede hadde begynt.

– Vi skal itte forstyrre fag, sier Plassen. – Men vi kan markere det prinsipielle raslefeltet, så folk veit hvor dom itte skal stå og mene.

Sætermo ba laget vente.

– Rotter leser dårlig, og folk leser for mye. Je vil ha området rolig først, sier hu.

Merkelaget understreker at dom ikke ønsker å lage sak av saken. Samtidig har dom allerede stått ved vestre bruende i 18 minutter og drøftet om en eventuell avmerking bør ha nøytral farge, varselfarge eller en farge som ikke virker som beskyldning mot brua.

Vigdis Hellemo er enig i at tydelighet kan væra nyttig, men vil ha sagt muntlig og helst før middag, at hu ikke har påtatt seg fast oppsyn.

– Je kan telle folk som står her nå. Det er noe anna. Nå er vi sju, hvis Ragna telles som liggende, sier hu.

Ragna Sætermo telles ikke som liggende i den faglige delen av befaringa.

Næringsliv med rask knapp

Tverrdrag Etikett & Etterlysning tilbød seg i løpet av formiddagen å levere merking te åteboksene, dersom det blir bestemt hva boksene skal hete. Bedriften foreslo også en enkel teknisk støtteinnretning kalt Raslevarsler 1, satt sammen av sykkellykt, brødposeklemme og en knapp merket OBSERVER.

Ifølge innehaveren kan systemet gi et vennlig blink ved uvanlig aktivitet under brua.

Sætermo fikk demonstrert løsningen klokka 10.04. Den blinket ved småstein, ved et vindkast, ved en vott som ble lagt fra seg på rekkverket, og ved at Vigdis Hellemo nøs uten å ville inn i saken.

– Den er ivrig, sa Sætermo.

Tverrdrag Etikett & Etterlysning tar det som en foreløpig faglig tilbakemelding, men har satt produksjon av etiketter på vent. Forslagene «Boks øst», «Boks nærmest ventehus» og «Ikke spark» ligger klare, men er ikke trykt.

– Vi vil itte gå foran vedtaket, men vi kan ligge parallelt med behovet, heter det fra bedriften.

Kommunens tekniske vakt opplyser via kort telefon at brua vil bli fulgt opp, og at plank, åpninger og underkant skal sjekkes etter faglige råd. Vakttelefonen ønsker ikke å kommentere om det finnes en egen rutine for uoffisiell småkoloni i gangbru, men bekrefter at «skadedyr i konstruksjon» er noe dom tar alvorlig når fagperson bruker de orda.

Ingen vil eie halen

Det mest følsomme punktet i saken er fortsatt hvem som først så halen, dersom det var hale.

Hellemo mener hu så «bakpart med intensjon», men ikke nok te å gå i avisa som halevitne aleine. Anton Bølhagen står på at han ikke så hale, bare ei retning. Skoleeleven som så den brune greia med fart, har ifølge mora gått videre i livet og vil helst ikke uttale seg mer om bruer før helga.

Sætermo sier vitneopplysninger er nyttige når dom beskriver nøyaktig hva folk faktisk har sett.

– «Noe lavt» er bedre enn «stor rotte» hvis det var noe lavt. Det er itte feighet. Det er skadedyrfag, sier hu.

For brukerne av brua er den praktiske konsekvensen foreløpig liten, men merkbar. Folk går litt mer midt på brudekket. Noen stanser med ene foten på første plank og lytter, før dom later som dom bare sjekker om skoen sitter. En eldre mann valgte omvegen rundt bjørkekrattet, men opplyste at han uansett skulle den vegen fordi han hadde sett etter en hanske der i april.

Bussjåføren på formiddagsruta lot døra stå åpen seks sekunder lenger enn vanlig, etter eget utsagn ikke på grunn av rottene, men fordi to passasjerer brukte tid på å bli ferdige med å se ned.

– Je kjører når folk er inni bussen. Det er ei ordning som har fungert tålelig, sa sjåføren.

Skal stå i fred

Ragna Sætermo satte ut åteboks og gnageplate, noterte vær, lydforhold og hvor mange som sa «der» uten funn. Hu vil kontrollere området igjen etter kort tid, men ber publikum la utstyret stå i fred og unngå å dytte på boksen for å se om den «virker».

– En åteboks er itte ei ringeklokke, sier hu.

Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden har godtatt å avvente merking, men kommer til å ha en person «i nærheten uten funksjon» dersom ferdselen blir utydelig. Oddvar Plassen pakket sperresnora inn igjen så stramt at den fikk fasong som et vedtak uten dato. Tverrdrag Etikett & Etterlysning har pakket ned Raslevarsler 1, bortsett fra OBSERVER-knappen, som ble liggende på disken i firmabilen og blinke svakt hver gang noen lukket døra.

Vigdis Hellemo fører fortsatt uformell oversikt over hvem som har stått ved bruenden, men sier lista ikke er et register.

– Det er bære så je veit hvem som seinere sier dom itte var her, sier hu.

Ved 11-tida kom det ny lyd under plankene. Sætermo holdt opp hånda før noen rakk å peke. Lyden kom én gang, kort og tørt. Så ble det stille igjen, bare avbrutt av rutetabellen som slo mot glasset på ventehuset og en dompap som satt i vierkrattet og så fornærma ut over å væra irrelevant.

Sætermo noterte lyden uten å si rotte.

– Vi følger med, sa hu.

Etter befaringa ble folk stående litt spredt, som om brua hadde fått større myndighet enn før. Ingen tråkket på gnageplata. Ingen tok ansvar for paraplyretningen. Og ved østre bruende sto Boks øst aleine med låseflika knekt og en liten kvist oppå lokket, uten at noen ville innrømme at kvisten lå der før.