Ragnvald viser til rollemodeller etter koppemerknad

Da Ragnvald Myrvang fikk oppførselsmerknad for albuebruk, kaffekoppflytting og ei litt vid forklaring ved Varmrista, leverte han et vedlegg på 2,7 sider: Barn i hette trosset mor si, villmarkshelter hadde svært enkel garderobe, trefigurer løy med synlige følger, ei prinsesse delte hus med sju arbeidskarer, sjølstyrte barnebokunger ga tilsynsfolk nok å skrive om, og småfolk i gamle fortellinger fikk i seg feil flaskeinnhold før dom var store nok te å lese etiketten. Dom var alle rollemodellene hans da han voks opp, skrev Ragnvald. Så vennligst itte klag på oppførselen hans.

Slik gikk det til

Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker behandlet tirsdag kveld oppførselsmerknad 14/24-B, etter at det hadde oppstått det møteleder Hjørdis Melby kaller «en praktisk uro med personlig preg» ved Snillstempelboden på Klinken.

Uroen startet klokka 10.18, ifølge den gule notatlappen som fortsatt sitter med brun tape på innsida av disken. Lappen er skrevet med kulepenn som har gitt opp to ganger. Nederst står det «R.M.?» og ei pil mot tegning av en kopp.

Det er koppen som bærer saken.

Den blå kaffekoppen, som egentlig tilhører Snillstempelboden og har teksten «Lånes ikke ut, heller ikke litt», ble observert 37 centimeter utenfor koppesona. Den sto på Varmrista ved Bibliotekveggen, med hank mot nordøst og en liten ring av kaffe under seg. Ingen har kalt det en krise. Men flere har brukt ordet «unødvendig».

– Det er itte koppen alene, sier Hjørdis Melby, daglig ordensholder ved Snillstempelboden, kjent for å ha relaminert åpningstidene etter bare elleve måneder fordi hjørnene begynte å vise initiativ. – Det er summen. Albuen. Koppen. Forklaringa. Og at han sa «den sto sånn da jeg kom», enda koppen hadde hans egen sukkerpinne oppi.

Hjørdis har en mening hu har sterkere enn de fleste om snillstempel: Det skal ikke deles ut til folk som gjør bevegelser over skulderhøyde uten å varsle.

Ragnvald Myrvang, pensjonert altmuligmann og sjølutnevnt trivselsrevisor for løse situasjoner, avviser at han har gjort noe verre enn det gamle oppvekstmaterialet la opp til. Han er mannen bygda husker fra benkemålinga i 2021, da han slo fast at rastebenken ved gamle meieriet helte 1,8 grader «i samtaleretning». Ragnvald mener regler bør ha håndtak, ellers blir dom bære liggende.

– Jeg har itte vøri ufin. Jeg har vøri formet, sier han.

Det var etter denne setningen at velforeninga ba om skriftlig redegjørelse.

Redegjørelsen kom torsdag klokka 08.42, brettet i tre og lagt under blomsterpotta ved inngangen til Snillstempelboden. Papiret hadde kaffeflekk i øvre høyre hjørne, men Ragnvald har i ettertid presisert at flekken «kom etterpå, men før innlevering». Det punktet er ikke avklart.

Dokumentet har tittelen «Vedrørende min oppførsel sett i lys av godkjent oppvekstmateriale». Under tittelen står det «ikke klage før side 2».

I vedlegget går Ragnvald gjennom seks barndomstyper han mener bygda sjøl har dyttet fram som eksempler for folk som nå er gamle nok til å eie egen termos.

Først nevner han barnet med hette og kurv, som ifølge Ragnvald «fikk klar beskjed hjemmefra, men gikk skogen likevel». Han mener dette må telle som tidlig opplæring i å bruke snarveger, også der det finnes skilting.

– Jeg sier itte at ungen gjorde rett, sier Ragnvald og peker med to fingre på punkt 1. – Jeg sier at historien fikk plass i bokhylla. Det er forskjell, men itte mye.

Deretter kommer villmarksheltene, beskrevet i vedlegget som «folk med ustø garderobebudsjett og stor tru på frisk luft». Ragnvald bruker denne delen til å forklare hvorfor han ikke mener kortermet skjorte i november skal regnes som uro.

– Jeg hadde bukse, sier han. – Det må inn i protokollen.

Hjørdis bekrefter at bukse ikke er bestridt.

Punkt tre gjelder trefigurer med sannhetsproblemer. Her blir teksten mer juridisk. Ragnvald skriver at «det i oppvekståra ble framstilt som underholdning at en liten fyr løy så det vart synlige følger på kroppen». Han mener derfor at hans egen forklaring om kaffekoppen ikke kan gi merknad uten at det samtidig opprettes en kommisjon for eventyrpedagogikk.

– Han sa koppen hadde fløtt seg sjøl, sier Hjørdis. – Det var litt mye.

– Den sto i hvert fall itte der den burde stå, sier Ragnvald.

Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker har tidligere behandlet saker om feilvendte adventsstjerner, skeiv flaggline og en nabokonflikt som egentlig viste seg å være ei trillebår. Leder i velforeninga denne måneden, Hjørdis Melby, understreker at dom ikke ønsker å kneble personlighet.

– Men det må gå an å ha personlighet inni åpningstida, sier hu.

Ved Varmrista ved Bibliotekveggen er saken blitt mer praktisk enn prinsipiell. Rista står rett under den gamle murveggen og brukes av folk som skal vente kort, varme votter eller late som dom ikke følger med. Torsdag formiddag sto tre personer der i 6 minutter og 40 sekunder mens dom så på koppen uten å ta i den.

– Jeg trudde den var bevis, sier en mann som ikke ville ha navnet sitt i avisa fordi han bare skulle levere lyspære.

Ragnvald mener koppen var mer pause enn bevis.

Fjerde punkt i vedlegget handler om ei ung kvinne i gamle eventyr som delte tak med sju arbeidskarer etter en ugrei familiesituasjon. Ragnvald bruker dette til å forsvare at han satte seg ved langbordet i Snillstempelboden sammen med sju pensjonister fra vedgruppa uten å være invitert.

– Det var ledig stol, sier han. – Og jeg hadde med knekkebrød.

Vedgruppa skal ikke ha klaget formelt, men én av dem skal ha flyttet flatbrødpakka 12 centimeter nærmere seg. Det er observert, ikke bekreftet som standpunkt.

Femte punkt er det mest følsomme, ifølge Hjørdis. Ragnvald viser til de sjølstyrte barnebokungene som «bodde, svarte, ordnet og bestemte med ei sjøltillit voksne folk seinere har kalt sjarmerende». Ragnvald mener dette forklarer hvorfor han bar hele kassa med snillstempelputer fra lageret til disken alene, uten å vente på bærehjelp eller felles løft.

Kassa veier 9,4 kilo med puter, 11,1 kilo hvis den lille steinen fra dørstopperforsøket i fjor fortsatt ligger oppi. Den gjorde det.

– Jeg prøvde å hjelpe, sier Ragnvald.

– Han hjalp for brått, sier Hjørdis.

Konsekvensen ble at tre stempelputer havnet med tekstsida ned på avisa fra forrige uke. Ordet «GODKJENT» står nå svakt over et bilde av potetkaker. Snillstempelboden har lagt avisa til tørk, uten å love noe.

Sjette og siste rollemodell gjelder småfolk i gamle barnefortellinger som ifølge Ragnvald «kom borti flasker, brygg og voksne saker lenge før dom hadde orden på hverken målebeger eller konsekvens». Her er Ragnvald mest kortfattet. Han skriver bare at bygda ikke både kan le av gamle oppveksthistorier på juletrefest og samtidig reagere når en voksen mann tar feil av saft og gammel bringebæreddik under dugnad.

Dette viser til episoden 3. desember, da Ragnvald tok en slurk av flaska merket «ikke saft» og sa «frisk» før han satte den rolig tilbake.

– Jeg spyttet itte. Det må vel telle som oppdragelse, sier han.

Velforeninga har ikke tatt stilling til bringebæreddiken som egen sak. Den står foreløpig i kjøleskapet med ny lapp, skrevet større.

Snillstempelboden på Klinken er vanligvis et stille sted. Folk kommer inn, får bekreftet at noe er greit nok, og går ut att med et lite stempel på papir, pose eller sjøltillit. Boden har to stoler, en disk og ei ringeklokke som låter som om den helst vil ha fri.

Etter Ragnvalds vedlegg har Hjørdis innført midlertidig ordning: Alle som søker snillstempel for oppførsel, må oppgi om dom bygger saken på egen vurdering, naboens tålmodighet eller barndomsfigurer med tvilsom dømmekraft.

Skjemaet har tre ruter. Den fjerde er tegnet til med blyant, i tilfelle noen nevner eventyr.

– Vi er for lesing, sier Hjørdis. – Men det er forskjell på lesing og saksgrunnlag.

Ragnvald har på sin side bedt om at oppførselsmerknaden enten trekkes eller utvides til å gjelde hele generasjonen som vokste opp med fortellinger der folk gikk seg bort, løy, flyttet inn hos fremmede, ordnet seg sjøl før frokost og lot voksne rydde etterpå.

– Jeg tar ansvar, men itte aleine, sier han.

Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker skal behandle vedlegget på neste møte, satt til 18.03 for å unngå kollisjon med suppa på samfunnshuset. Foreløpig forslag til vedtak lyder: «Ragnvald Myrvang gis muntlig mildhet, men koppen tilbakeføres.»

Det er ikke avklart om dette regnes som frifinnelse, irettesettelse eller bare rydding.

Ved Snillstempelboden står den blå koppen nå på disken igjen. Hanken peker innover. På innsida ligger sukkerpinnen, tørr i tuppen og litt bøyd, som om den har hørt hele forklaringa og valgt å bli stående.