Radioskap skaper kø før riving

GRUSLOMMA: Klokka 17.04 onsdag åpner Ruth Kvamnes og Ragna Kvilemoen døra til den gamle storstua ved Gruslomma ved Nedre Bommen. Inne står 38 kopper, 14 skåler uten tydelig kopp, 22 plater i kategorien «truleg dans», ei messingkrone med egen vilje og et radioskap som alt har meldt seg på som hovedsak.

Bygget skal tas ned, og før gravemaskin og plank går hver sin veg, inviteres bygdefolk inn for å berge det som kan berges. Det er lokal gjenbruk i praktisk form, med kontant betaling, lavmælt kø og beskjed om at ingen får løfte noe stort før Ragna har sett på holdninga i ryggen.

– Detta er itte skrot, det er tungt minne, sier Kvilemoen, og legger blyanten bak øret så bestemt at den blir sittende som et lite vedtak.

Hun er satt til prisføring. Ruth Kvamnes har tatt adgang, flyt og «normal ferdsel mellom bord og kommode». Kvamnes er kjent i bygda for å ha funnet igjen en kommunal nøkkel i egen votte i 2019, etter at tre personer alt hadde sett under dørmatta på kommunehuset. Siden har hun hatt et selvpålagt ansvar for at ingen går inn i rom uten å ha en grunn.

– Folk får komma inn. Men dom får itte renne inn, sier hun.

Forskjellen er ikke skrevet på lapp, men Kvamnes mener den vil merkes ved dørkarmen.

Åpner fire minutter over

At åpninga er satt til 17.04, er ikke tilfeldig. 17.00 ble ifølge Kvamnes vurdert som for brått, særlig når det står glass på to bord og lysekrona henger såpass lavt at sjøl folk med alminnelig pannelugg må ta stilling.

– Fire minutter gir bygget litt overgang, sier hun.

Storstua har stått uten vanlig bruk ei stund. Nå er rivinga nær nok til at løse ting må ut. Det dreier seg ikke om museumsgjenstander etter faglig registrering, men om ting som har stått lenge nok til at dom krever en setning før dom bæres ut.

Ved inngangen ligger ei håndskrevet oversikt på et lite klaffbord. Den deler funna i «porselen», «plater», «møbler», «messing og oppheng» og «ting ingen må sette i gangen». Den siste kategorien er foreløpig tom, men Kvamnes har satt av plass.

Ragna Kvilemoen har på sin side laget prisark med blyant. Hun er fortsatt husket for kakeloddtrekninga hun avlyste for noen år sida, fordi loddboka luktet kjeller på en måte som kunne påvirke rettferdigheten. Nå lukter det kjeller i hele rommet, men hun mener saken er annerledes.

– Her er kjelleren opplyst på forhånd, sier hun.

Koppens moralske holdning

Den første friksjonen kom allerede under prøveoppsettet tirsdag kveld. Ruth Kvamnes ville prise koppene enkelt: én pris for hel kopp, lavere pris for kopp med skår, og egen vurdering hvis hank mangler, men koppen virker motivert.

Ragna Kvilemoen vil lenger inn i saken.

– En kopp må sjå ut som den har tenkt å stå på bordet. Hvis’n legger seg bakover i uttrykket, da kan du itte ta full pris, sier hun.

Kvamnes mener porselen ikke skal stables etter farge, og i hvert fall ikke etter personlighet. Hun har derfor lagt fram 38 kopper i to rekker, med skålene ved sida av. De 14 skålene uten tydelig kopp ligger på et eget fat, ikke fordi de er mindre verdt, men fordi de har uavklart framtid.

– Det er mange som har en skål heme og trur dom skal finna koppen en dag, sier Kvamnes. – Her kan dom eventuelt begynne motsatt.

På veggen ved kjøkkendøra henger en lapp med teksten «Ikke lag egne serviser før betaling». Den ble hengt opp etter at en prøvekunde, som ikke ønsker navnet sitt i avisa før hun veit om mannen vil ha flere skåler, begynte å flytte blomsterkant over til gullkant.

Kvamnes kaller det ikke konflikt.

– Nei, nei. Det var bære en tidlig sorteringsiver.

Radioskap med to lokk og én mening

Midt på golvet står radioskapet. Det er brunt, bredt, blankere på toppen enn nede ved beina, og har to platespillere under hvert sitt lokk. Det ene lokket går opp sakte og forholdsvis dannet. Det andre spretter opp 7,5 centimeter for brått og blir stående på skrå, som om skapet akkurat har oppdaget noe i rommet.

Tre personer har alt bøyd seg høytidelig over det. Alle tre rygget litt da lokket kom opp. Ikke mye. Nok til at Kvamnes noterte «vis forsiktighet ved venstre side» på prisarket.

– Den preker litt, sier Ragna.

Radioskapet er foreløpig ikke priset endelig. Kvilemoen mener to platespillere må telle, også hvis bare én av dem virker. Kvamnes mener det viktigste er om noen faktisk har plass til skapet uten å måtte flytte en sofa som allerede har vunnet.

Det følger 22 78-plater med i nærområdet rundt skapet. De er sortert i bunken «truleg dans», «mulig tale», «salme, men ikke sikkert» og «må høres før dom dømmer». Ingen av platene skal spilles på stedet før det er avklart om stiften er en stift eller bare en tynn påminnelse.

– Vi skal itte ødelegge kulturarv for å finna ut om det er polka, sier Kvamnes.

Messingkrona deler rommet

Den største summinga gjelder likevel messingkrona. Den henger midt i storstua, lavere enn mange hadde husket, og større enn den ser ut på avstand. På nært hold har den armer nok til å gjøre en døråpning til et kommunalt spørsmål.

Alle er enige om at den bør berges. Uenigheten ligger i hvor den bør havne etterpå.

Noen mener den må til et forsamlingslokale. Andre ser for seg privat stue, særlig hvis noen har takhøgde og et forhold til pussing. En tredje gruppe, som ifølge Kvamnes består av «minst to og en halv person», mener ingen egentlig har takhøgde te slikt, men at det likevel blir feil å si det høgt mens krona henger der.

Ragna Kvilemoen har en klar linje.

– Lysekroner ska behandles som dyr med dårlig balanse. Du går rolig inntil, prater lågt, og så itte bær denna aleine.

Hun peker på messingen, som krøller seg i armer og små skåler.

– Hu krøller seg i messinga. Da må folk forstå at detta itte er en taklampe fra kjedebutikk.

Krone-Knut svinger venstre

For å få krona trygt ned og ut har Rull & Rull Kombiverkstad tilbudt å stille med en hjemmesnekret bæremeis. Den heter Krone-Knut og består av to gamle bæreårer, en justerbar stropp, ei filtpute og en knapp det står «IKKE TRYKK» ved sida av. Knappen er ifølge verkstedet ikke koblet til noe, men ble satt på fordi folk blir roligere når de kan la være.

Prøveløftet bak verkstedet skal ha gått bra i 11 sekunder. Deretter viste det seg at Krone-Knut har en svak, men vedvarende vilje mot venstre. Rull & Rull har derfor meldt at to bærere må ha samme skrittlengde, og at ingen må diskutere pris mens dom går.

Kvamnes er positiv, men nøktern.

– Alt som hjelper, hjelper. Men hvis den bare vil venstre, må vi vite hvor venstre er før vi begynner.

Døråpninga i storstua er målt til 86 centimeter på det smaleste punktet. Lysekrona er målt tre ganger. Den siste målinga ble forkastet fordi tommestokken traff ei list og ga krona mer optimisme enn den har krav på.

Praktisk ordning

Besøkende blir sluppet inn i puljer på seks, eller fem hvis en av dem har stor jakke. Kvamnes ber folk møte uten bæreiver første runde. Store møbler skal merkes med navn og hentes etter avtale, slik at gangen ikke fylles med kommoder som har fått ny eier, men ikke ny retning.

Betaling skjer ved klaffbordet. Ragna fører pris, Ruth krysser av utgang. Ingen får kjøpe noe som står fast, er del av vegg, eller virker som det kan bli savnet av rivinga.

– Vi selger itte dørhåndtak mens folk bruker døra, sier Kvamnes.

Kommoden ved sørveggen er foreløpig satt i ventekategori. Den ser lett ut øverst, men har en tyngde nederst som Kvilemoen kaller «arvet». Den må måles på nytt, og ingen får love den bort før det er klart om den kan tas ut uten å krenke både listverk og to knær.

For folk som ikke kjøper, er det likevel mulig å se. Kvamnes sier det er lov å komme inn og bare huske, men da må en ikke stå i vegen for folk som har bestemt seg for fat.

– Minner er fine, men dom må au slippe fram kakefatet, sier hun.

Neste steg før riving

Etter onsdagens åpning vurderes det en ny runde dersom det står igjen ting som bør ut og folk fortsatt har vegger. Ragna vil da vurdere egen time for skåler uten kopp, men Ruth mener det kan skape en særinteresse bygda ikke er rigget for.

Rivinga starter ikke inne i storstua før løsøret er tatt ut, opplyser Kvamnes. Hun understreker at bygget ikke skal tømmes for pynt bare for pyntens skyld. Det skal tømmes fordi tida har kommet dit at ting enten må bæres eller bli med ned.

Ved 18-tida tirsdag, under siste gjennomgang, sto døra åpen mot tunet. Vinden tok tak i prisarket, men ikke nok til å flytte det. Lysekrona hang stille, som om den hadde hørt om Krone-Knut og ville avvente.

Radioskapet sto midt på golvet med lokket halvåpent. Ved sida av lå en 78-plate i feil avstand fra bunken «truleg dans». Ingen flyttet den.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no