Prosjektorlerretet klart ved Klukkhølet

Klukkhølet Ventehus rigges for fellesvisning av Norge–England med prosjektor, pledd og en foreløpig avklart vuvuzelaordning. Lydkassa står fortsatt til drøfting.

Det blir landskampkveld ved Klukkhølet Ventehus når Norge møter England, og bygda forbereder seg på det arrangørene omtaler som folkefest innenfor rimelig bæreevne.

På grusen utenfor ventehuset står et sammenrulla prosjektorlerret med blå strammesnor, to hakk i stativet og en fjernkontroll der knappen for lyd ligger litt nedi plasten. Det er dette utstyret som nå skal bære både nasjonalfølelse, kommentatorlyd og vanlig hensyn til folk som helst vil sitte med ryggen uskadd.

– Je er for folkefest, je, men høyttaleren treng itte stå og puste meg i nakken, sier Henny «Halvpris» Skruvold, som onsdag ettermiddag tok selvpålagt ansvar for sittefeltet nærmest skjøteledningen.

Hu sto da med begge hender rundt fjernkontrollen og et uttrykk som vanligvis brukes ved avlesing av strømpris. Bak henne lå tre fleecepledd, to campingkrakker og ei gul pute fra Bakomberg Sanitetslag for Milde Tilfeller, merka «forebyggende samhold» med sprittusj.

Bakgrunnen for arrangementet er enkel. Mange vil sjå kampen. Itte alle har skjerm stor nok, lyd god nok eller stue der naboens jubel kan gå gjennom veggen uten etterspill. Dermed har flere lokale krefter samla seg om Klukkhølet Ventehus som nøytral grunn, mest fordi det er strøm der, tak over hodet og en benk som alt har sett det meste.

Ventehuset har tidligere husa forsinka skolebuss, to bortkomne kakelodd og en mann som i 2021 venta på en drosje han sjøl hadde kjørt dit. Nå skal det altså brukes til internasjonal fotball.

– Detta er helt fantastisk, sier Oddvar «Klypa» Hamre, bygdas uformelle kabelansvarlige.

Han sier det mens han teiper overgangen mellom prosjektor og høyttaler med brun arbeidsteip og en ro han kaller landslagsmessig. Oddvar fikk i 2019 juletrebelysninga ved samfunnshuset til å blinke i takt med varselet på fryserommet, og har siden den tid blitt henta inn når ledninger virker engstelige.

– En landskamp skal itte starte på svak skjøteledning. Da får du nervøs strøm, og nervøs strøm gir tynne innlegg, sier han.

Det er ingen formell uenighet om at kampen bør vises. Friksjonen gjelder plasseringa av lydkassa. Noen ønsker trøkk, særlig i nasjonalsangen og ved løp langs kanten. Andre er positive til trøkk, men mener trøkk bør fordeles utover plassen og itte samle seg i øvre del av ryggen på folk som har kommet tidlig.

Henny Skruvold mener saken ikke må blåses opp.

– Je klager itte. Je bære opplyser om at je satt her først, og at en lydkasse har vekt, retning og personlighet, sier hu.

Hu er kjent i bygda for å ha forhandla ned prisen på en tombola-gevinst etter trekning, med begrunnelsen at gevinsten var brukt i spenninga. I kveld har hu tatt på seg å sjå til at alle ser lerretet, men itte nødvendigvis bedre enn hu sjøl.

Sitteplanen er derfor foreløpig delt i tre soner: benk, krakk og stående optimisme. Sonene er ikke merka, men Henny peker med fjernkontrollen og får folk til å forstå hvor dom sannsynligvis hører hjemme.

– Dom lange kan stå litt bortpå der. Dom korte kan komma fram, men itte så langt fram at dom blir med i kabelbildet, sier hu.

Kabelbildet er Oddvars uttrykk for området der føtter, ledninger og ansvar møtes. Det strekker seg fra veggkontakten inne i ventehuset og ut til prosjektoren, via ei skjøteledning som har vøri med på både basar og en konfirmasjon der lysbildene kom i feil rekkefølge.

Lydprøva er satt til 18.40 og skal etter planen vare i 2 minutter og 40 sekunder. Oddvar har likevel lagt inn tre ekstra blikk mot himmelen for å sjå om stemninga bærer. Første spontane «heia» er venta 19.07, forutsatt at fjernkontrollen virker på andre trykk.

Ved prøverigginga tirsdag kveld oppsto første praktiske uklarhet. Da Oddvar skulle dra ned lerretet med verdighet, rulla det seg opp att hver gong England ble nevnt i lydprøva. Ingen vil kalle det tegn, men flere ble stående stille nok til at det kunne noteres.

– Det er fjæra i stativet. Itte utenrikspolitikk, sier Oddvar.

Han dro i snora på nytt. Lerretet kom ned, skalv litt og stoppa med en hvit flate vendt mot grusplassen. En skjære satte seg på takrenna, så ned på forsamlinga og slapp en lyd som ligna en dommerfløyte med dårlig samvittighet.

Henny testet volumet. Hu trykte bestemt på ned-knappen, men fjernkontrollen svarte med å fjerne tekstinga. Dermed sto kommentatorstemmen igjen uten bokstaver, mens Henny rista kontrollen forsiktig som om den kunne skjemmes til orden.

– Den knappen ligg litt nedi plasten, sa hu.

Klokka 18.42 ga en campingkrakk frå seg et langt knepp. Fire personer snudde seg. Ingen vedkjente seg krakken, og krakken ble stående med samme alvor som før.

Bakomberg Sanitetslag for Milde Tilfeller har meldt seg på med sitteputer og lavmælt megling. Leder for kveldens putefordeling, Randi Bråten-Moen, opplyser at laget ikke tar stilling til fotballfaglige spørsmål, men ønsker å dempe gnag før det blir kommunal sak.

– Vi er her for rygg, lår og stemning. I den rekkefølga hvis det blir kaldt, sier Bråten-Moen.

Sanitetslaget har lagt fram åtte puter i ulike fasthetsgrader. To er til dem som mener lyden er for nær. To er til dem som mener lyden er for svak. Resten er holdt av til personer som først finner ut hva dom mener etter avspark.

– Det er ofte da folk kjenner etter, sier Bråten-Moen.

For å løse lydspørsmålet har Oddvar laga «Stemningsfordeler 2», en enkel innretning av ei pappskive bak høyttaleren og en gammel refleksveststropp. Tanken er å spre kommentatorlyden mer rettferdig over plassen, uten at noen enkeltpersoner skal bli hovedmottaker for engelsk ballbesittelse.

Løsningen virker nesten.

Under prøven ble jubellyden bredere, men kommentatorstemmen dro merkbart mot sykkelstativet. Der sto ingen, bortsett fra en blå damesykkel med kurv og et setetrekk som hadde samla regn fra forrige uke. Sykkelen fikk dermed best dekning på lagoppstillinga.

– Det er justerbart, sier Oddvar og strammer refleksveststroppen ett hakk.

Henny er ikke overbevist, men innrømmer at lyden nå puster mindre rett i nakken.

– Je hører mer av kampen med venstre øre nå. Det kan je leva med, hvis dom itte begynner med tromme, sier hu.

Vuvuzelaen, som en foreløpig uidentifisert person hadde lagt i en bærepose ved døra, er behandla som egen sak. Den får være med til området, men skal etter flertydig enighet ikke tas inn i selve lydrommet rundt ventehuset.

– Vuvuzela er fint ute, sier Oddvar.

– Vi er ute, sier en mann ved benken.

– Ja, men mer ute enn detta, svarer Henny.

Det er så langt ikke bestemt hvem som har myndighet til å definere «mer ute». Sanitetslaget har foreslått at instrumentet kan ligge på panseret til en parkert bil så lenge eieren ikke har sagt nei høyt. Dette er ikke vedtatt, men det ble nikker nok til at bæreposen ble flytta litt.

Klukkhølet Ventehus har begrensa kapasitet, men arrangørene tror det skal gå greit hvis folk tar med egen stol, eget pledd og en forståelse av at gangarealet ikke er en tribune. Det er også bedt om at store flagg holdes lavt under spill, høyt ved scoring og helt i ro hvis noen går forbi med termos.

Praktiske konsekvenser for vanlige reisende er foreløpig små. Bussen kan fortsatt stoppe. De som faktisk skal vente på buss, vil få plass på innerste benk dersom dom opplyser om reiseformål før pause. Oddvar har lovet å løfte prosjektorkabelen ved behov.

– Je vil itte at noen skal snuble seg inn i andre omgang, sier han.

Det er uavklart om kiosksalg blir del av kvelden. Henny mener salg av sjokolade kan skape unødvendig vandring foran lerretet. Sanitetslaget mener det kan være behov for noe søtt hvis kampen går i retning stillestående midtbane. Oddvar har bedt om at ingenting med smuler åpnes nær projektoren.

– Linser har au et indre liv, sier han.

Redaksjonen observerte onsdag at ventehusklokka gikk fire minutter etter, mens rutetabellen på veggen var bretta i hjørnet akkurat der det står «gjelder ikke helligdager». En hanske uten makker lå på vinduskarmen og pekte mot strømuttaket. Ingen i riggegruppa forholdt seg til hansken, men Oddvar flytta den likevel litt vekk fra kabelen.

Det som er avklart, er at kampen skal vises, lerretet skal stå vendt mot grusplassen, og vuvuzelaen skal holdes i en avstand som foreløpig beskrives med ansiktsuttrykk. Det som ikke er avklart, er om Stemningsfordeler 2 skal brukes hele kampen eller bare i første omgang for å sjå om sykkelstativet roer seg.

Neste steg blir endelig lydprøve, sitteputeplassering og en kort gjennomgang av hva som er jubel og hva som er unødvendig tut. Henny har varsla at hu vil komme tidlig, men ikke så tidlig at det kan tolkes som vakthold.

– Je skal bære sitte der je satt da vi fant ut at alle kunne sjå, sier hu.

Oddvar blir stående ved stativet med teiprullen i lomma. Han ser opp på lerretet, ned på kabelen og bort mot sykkelstativet, der kommentatorstemmen fortsatt henger litt igjen i metallet når vinden snur.

På fleecegenseren ved benken ligger fjernkontrollen klar, med volumknappen vendt ned som om den alt har tatt ansvar sjøl.