Prissifferet stanset drivstoffkuttet

Det ble foreløpig nei til å forlenge Bakombergs lokale drivstoffkutt etter ei uformell runde ved bensin- og dieselautomaten ved Lufteluka tirsdag morgen. Flertallet var enige om at billigere drivstoff er ønskelig, men ikke på en måte som gjorde at feil person fikk rett først.

Vedtaket er ikke kommunalt bindende. Det er likevel praktisk tyngre enn mange papirer, fordi det ble sagt høyt ved pumpa mens fire tanklokk sto åpne og prissifferet på søyla lyste med den typen ro bare en automat kan ha når folk rundt den begynner å regne moralsk.

Saken gjelder om det lokale avgiftskuttet, som i vår har gitt lavere pris ved bygdas eneste døgnåpne pumpe, skal forlenges når ordningen løper ut. Bakomberg formannskap har ikke hatt saken til ordinær behandling ennå, men flere av dem som vanligvis rekker å mene noe før møtet, møttes ved Lufteluka ved Arkivtrappa klokka 08.32.

Det var nok.

Midterste tallet tok mye plass

Redaksjonen observerte at diskusjonen først handlet om literpris, men ganske raskt fløtte seg over på det midterste tallet i prisvisningen. Flere mente dette tallet virket mer politisk enn de andre, uten at noen ville påstå teknisk feil.

– Det er itte sifferet i seg sjøl, sa Milda «Sveisen» Røvik, frisør, kaffevertskap og sentrumsmekler, mens hu holdt kaffekanna i det som lokalt omtales som frisørgrepet. – Men når det står der og gliser midt i, så begynner folk å få standpunkt før dom har fått lokket opp.

Milda hadde tatt med kaffe fra salongen i det gamle banklokalet. Hu opplyste at hu ikke blandet seg inn, bare hindret at folk frøs seg inn i posisjoner dom kom til å måtte forsvare på butikken seinere.

En kunde i halvklipt lugg satt igjen inne i salongen med kappe rundt skuldrene og en bunke ukeblad fra 2019. Han fikk beskjed om at luggen ikke kunne ferdigstilles før han hadde svart ærlig på hva han betalte sist han fylte.

– Je kan itte klippe rundt økonomiske unnvikelsesmanøvrer, sa Milda.

5–4 i praksis, 5–3–1 i stemning

Den uformelle avstemningen endte, ifølge Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker, 5–4 i praksis mot forlengelse. Etter nærmere justering ble resultatet omtalt som 5–3–1 i stemning.

Årsaken var at én deltaker sa «tja» klokka 08.47, men etterpå presiserte at dette var et økonomisk forbehold, ikke politisk støtte. Velforeningen førte presiseringen muntlig, fordi ingen hadde med perm og fordi kulda tok i fingrene på den som vanligvis skriver.

Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker stilte med tre medlemmer og én person som bare sto der med spylervæske, men som ble regnet som observatør etter at han nikket på feil tidspunkt.

Foreningen mener saken er viktig nettopp fordi den ikke må bli for viktig.

– Vi er for folk flest, sa nestleder i velforeningen, som ba om at navnet ikke skulle brukes før han hadde kjent etter om han uttalte seg som privatperson eller del av et rolig flertall. – Men vi ber om at folk flest itte bruker uttrykket folk flest før detta er ferdig. Det blir så mye folk av det.

Velforeningen viser til en drivstoffdiskusjon fra 2009, da ro ble undervurdert og to naboer sluttet å hilse ved luftslangen i nesten tre uker. Den ene hilste senere, men bare fordi han trengte dekktrykk.

Arbeidsbilen kom med egen lyd

Tverrdrag Etikett & Etterlysning, som driver med merking, enkel varemottakskontroll, mellomlagring og praktisk etterlysning av feilplasserte kolli, ønsker forlengelse av kuttet. Bedriften peker på at varebilene deres ikke går på prinsipper aleine.

Mali Bråten, som kjører bud og lukter forskjell på våt papp og stressa returvarer, kom til pumpa i bedriftens hvite varebil. På sidedøra satt firmanavnet rett, men en eldre etikett med teksten «NESTEN KLART» hang fortsatt på bakfangeren etter et oppdrag ingen ville eie.

– Je er for billigere diesel, men itte på en måte som gjør at Roar får rett, sa Mali.

Roar Helle, lagermedarbeider ved Tverrdrag og fast kritiker av trekk, tapepris og ungdommens palleløft, hadde møtt ti minutter før tida, som vanlig. Han mente næringslivet må kunne si arbeidsbil uten at privatbilister hører en moralsk snarvei.

– Arbeidsbil er arbeidsbil. Den står itte hjemme og koser seg med varme i setet. Den frakter tape, kolli og det som folk har satt feil navn på, sa Roar.

På dette tidspunktet begynte tanklokklåsen på varebilen å lage en kort tutelyd fordi nøkkelen hang igjen i luka. Lyden kom med 23 sekunders mellomrom, og gjorde at alle innspill fra Roar fikk en slags kommunal varselklang.

– Den bilen er enig med seg sjøl i alle fall, sa Milda, uten å søle kaffe.

To personer som egentlig kom for å fylle spylervæske, ble stående og se på kaffekanna. Den var blåemaljert, hadde bulk ved helletuten og holdt seg overraskende stødig i hånda hennes mens hu pekte mot prissøyla.

Bak en av søppelstativene lå en enslig isskrape med reklame for en begravelsesagent i nabobygda. Ingen tok den opp. Det var ikke dens sak.

Lavere pris, høyere ansikt

Uenigheten ved pumpa handlet lite om ønsket om lavere pris. Alle redaksjonen snakket med, sa at bensin og diesel gjerne kunne koste mindre. Det gjaldt særlig dem som hadde kjørt dit.

Konflikten lå i hvem som skulle få framstå som mest edruelig mens dom sa det.

Milda mente bygda er avhengig av bil uten at bensin dermed skal omtales som hellig væske. Hu pekte på pendlerne, hjemmehjelpa, småbedriftene og folk som må kjøre unger til trening fordi det ikke går buss dit ungen egentlig skulle ha vært interessert i noe nærmere.

– Det er langt mellom alt her, sa hu. – Men avstand er itte det samme som full fritakelse for å tenke.

Velforeningen svarte at avgiftskutt, priskutt og det folk kaller «litt hjelp», må skilles. Særlig når samme person kan kalle det avgiftskutt ved møtebordet, priskutt ved pumpa og hjelp når han står bak noen med tilhenger.

– Vi må ha orden på orda før vi tar ned tall, sa velforeningens observatør, som fortsatt holdt spylervæskedunken med begge hender. – Ellers blir det bære billigere stemning.

Tverrdrag mente på sin side at ordorden ikke frakter varer. Bedriften har faste kjøringer til småbedrifter som leverer ting som er nesten klare, og henter dem igjen når noen andre har fått skylda. Signe Vassenden, daglig leder, var ikke til stede, men hadde sendt beskjed via Mali om at en pumpepris også er en arbeidsmiljøfaktor når tre ansatte bruker pausen på å regne diesel i stedet for å drikke kaffe ved varmeovnen.

Meldingen var skrevet på baksida av en feiltrykt navnelapp og lest opp to ganger. Første gang som informasjon. Andre gang fordi Roar mente ordet «arbeidsmiljøfaktor» satt skjevt.

Foreslo ansvarsindikator med tape

For å roe situasjonen foreslo Mali en midlertidig ansvarsindikator på prissøyla. Ideen var å sette en grønn tapebit ved prisen når folk støttet billigere drivstoff av praktiske grunner, og en gul tapebit når dom støttet det med økonomisk forbehold.

Forslaget ble raskt lagt bort etter at Velforeningen spurte hvem som skulle vedlikeholde tapen i regn, og om grønn kunne oppfattes som for ivrig.

– Gul er farlig au, sa Roar. – Den ser ut som noen har tenkt seg om, og da får du aldri tatt den av.

Milda mente ordningen kunne virke i tre minutter, men at bygda allerede har nok farger på ting ingen har myndighet over. Hu foreslo i stedet at alle som er for lavere pris, men mot å være lettvint, skulle si det med vanlig stemme og deretter fylle hvis dom måtte.

Det forslaget fikk bred støtte, uten at noen ville kalle det en løsning.

Kommunekassa venter på ordentlig behandling

Bakomberg kommune har foreløpig ikke lagt fram nye tall for hva en forlengelse vil koste lokalt. Det er heller ikke avklart om en eventuell videreføring skal gjelde både bensin og diesel, bare arbeidskjøring, eller alle som lover at turen var nødvendig før dom startet motoren.

En kommunal ansatt passerte Lufteluka på vei inn bakdøra med en arkivmappe under jakka. Vedkommende svarte ikke på spørsmål, men trakk lua lenger ned og sa at «dette får komme i sakskartet hvis det kommer i sakskartet». Det er det nærmeste redaksjonen kom en formell kommentar.

Den praktiske konsekvensen av pumpemøtet er derfor begrenset, men merkbar. Tverrdrag varsler at dom vil føre drivstoff som eget punkt i mandagsmøtet, rett etter «kassa uten eier» og før ukas etterlysning av to ruller brun pakketape. Velforeningen vil ta saken opp under «Eventuelt før eventuelt», men bare dersom ingen bruker ordet krise.

Milda har varslet at hu ferdigstiller luggen på kunden så snart han har svart uten å begynne med «nå må du huske på».

Ved pumpa ble det etter hvert roligere. Det foreløpige flertallet sto fast på nei til forlengelse, med forbehold om tall, sakskart, ansvarlig uttrykksform og muligheten for å ombestemme seg på en måte som ikke ligner retrett.

Deretter fylte tre av dem for 400 kroner hver.

Roar fikk til slutt nøkkelen ut av luka på Tverrdrag-varebilen. Tutelyden stanset midt i et resonnement om næringslivets rammevilkår. Tanklokket ble lukket med et klikk som alle hørte, også han med spylervæsken.

Prissøyla lyste videre. Det midterste tallet sto der fortsatt og så ut som det hadde fått mer ansvar enn det hadde bedt om.