Pølsedamperen står klar før ferjerykket

Myrgløtt Vakt & Vaffelservice søker pølseselger til ferjesesongen, etter at behovet ble erklært klokka 10.17 tirsdag formiddag. Det skjedde etter fire blikk mot pølsedamperen, ett feilgrep etter serviett og en kort, men alvorlig vurdering av om lokket hørtes forventningsfullt ut.

Stillingen er ikke akutt besatt. Det er heller ikke akutt kø.

Men ved ferjeleiet i Bakomberg har det nå oppstått enighet om at pølseberedskapen bør på plass før turistene kommer i samlet rykk, og uenighet om hvor tidlig en kan rope etter folk uten å virke som om en står og venter med lompa åpen.

– En kan itte sette sennepen i beredskap uten folk, sier Ludvik Bremnes, selvoppnevnt sesongforbereder ved ferjeleiet og midlertidig prøveansvarlig for pølsedamperen.

Han står bak disken hos Myrgløtt Vakt & Vaffelservice med ei pølseklype i handa og litt for mye håndledd i demonstrasjonen. Klypa klikker tre ganger i lufta. På tredje klikk snur en lompe seg halvveis på et serveringsbrett, legger seg på tvers og blir liggende der som et saklig motinnlegg.

Vil være føre var, men ikke for føre

Nyhetsleddet er enkelt: Ferjesesongen nærmer seg, pølsedamperen virker, og ingen har så langt sagt ja til å stå fast ved disken når ferjefolket blir mange nok til å se sultne ut samtidig.

Myrgløtt Vakt & Vaffelservice, som fra før håndterer vaffelsteking ved små arrangementer, rolig vakthold ved utlodninger og etter eget utsagn «lett publikumsflyt», har denne uka tatt første steg mot sommerbemanning. På benken står en rustfri pølsedamper med dugga lokk, to rom for wiener og grill, og en bryter som står mellom VARM og MER VARM.

Den er blitt sakens midtpunkt, men ikke helt frivillig.

Hver gang døra går opp, puster damperen mot ruta i kioskluka. Den som kommer inn for å spørre om jobben, må først tørke et lite felt i duggen for å se hvor disken er. Det gir ifølge Bremnes «en naturlig prøvesituasjon».

– Ser dom disken, er dom langt på veg, sier han.

Bremnes er kjent i Bakomberg for å ha varslet isbehovet i 2019 tre uker før fryseren kom. Den hendelsen nevnes fortsatt med respekt av folk som sto der med strøssel og ingen kulde. Siden har han ment at forberedelser skal skje før folk skjønner at dom trengs.

– Når folk først har bestemt seg for pølse, er det for seint å begynne med stillingsannonse. Da er dom alt inne i en slags indre kø, sier Bremnes.

Han sier det siste lavt, som om indre kø kan høres av dem som ikke er klare for slikt.

Motstemme ved billettluka

Ikke alle er uenige. Men noen er uenig i farten.

Bjarte Slåtten, lokal motstemme med praktisk sans og mann med fersk erfaring fra trang logistikk, mener pølsesalget må ha verdighet. Slåtten ble for noen år siden husket for å ha stått fast i billettluka med ei vaffelplate under armen. Han kom seg løs etter ni minutter og en misforstått oppfordring om å rygge med magen.

Nå står han på andre sida av disken, med lua i handa og blikket på damperen.

– Je er for pølse, men itte for panikkpølse, sier Slåtten.

Han mener det bør være minst tre ferjepassasjerer som ser mot kioskluka samtidig før en kan slå fast at behovet er kommet opp på offentlig nivå.

– To kan væra tilfeldighet. Én kan ha sett etter doen. Tre er et mønster, sier han.

Slåtten understreker at han ikke vil bremse rekrutteringa, bare hindre at serveringa blir stående og glane etter kunder.

– Pølse må møte folk, men itte kaste seg over dom, sier han.

Friksjonen er derfor ikke om Bakomberg skal ha pølseselger. Det skal bygda, mener alle som har uttalt seg, samt én som nikka på veg forbi uten å stoppe. Spørsmålet er når behovet er synlig nok til å lyses ut med ro i ryggen.

Riktig rekkefølge melder seg

Bakomberg Varslingslag for Rykter og Riktig Rekkefølge har også tilbudt bistand. Laget, som ellers arbeider for at meldinger skal komme etter årsak og før følge, ønsker å bidra med struktur i utlysningen.

Representantene møtte ikke samlet, men det kom to personer inn med samme mappe med 14 minutters mellomrom. Begge la den på disken, begge sa at dom ikke ville gjøre nummer ut av det, og begge så på lompa som lå på tvers.

Varslingslaget mener rekkefølgen må være pølse, lompe, person.

– Hvis en begynner med person, kan vedkommende komma hit og spørre hva slags oppgave det er. Da blir det prat. Har en pølse først, skjønner alle feltet, sier en av lagets ordensvillige medlemmer, som ikke ønsket mer tittel enn «rekkefølgeførende».

Bremnes nikker, men med forbehold.

– Je skjønner tanken. Men en pølse uten person er bære varm ensomhet, sier han.

Myrgløtt Vakt & Vaffelservice har foreløpig laget en enkel tekst til stillingen. Den omtaler arbeidet som sesongbasert, kundevendt og «til tider sennepsnært». Søker bør tåle ferjelukt, vekslende vær, kort venting, lang venting og spørsmål om når neste avgang går, sjøl om dette ikke nødvendigvis er kiosken sitt ansvar.

Det er også ønskelig med evne til å skille mellom folk som bare kikker på menyen og folk som har begynt å lene seg framover.

– Det er et fag, sier Bremnes.

Testet bjelle for salg som ikke skjer

For å unngå at bemanningsbehovet blir oversett, har Myrgløtt testet en enkel varslingsordning. Den består av ei lita bjelle koblet til pølsedamperlokket. Tanken er at bjella skal varsle når lokket løftes for ofte uten salg, slik at noen kan forstå at pølsene er i drift uten å få møte publikum.

Ordningen virket nesten.

Klokka 10.42 ringte bjella fem ganger på rad, men det viste seg at Bremnes bare hadde sjekket om pølsene trivdes. Klokka 10.49 ringte den igjen da Slåtten lente seg over for å fastslå at grillpølsene lå litt vel optimistisk. En bil som ventet på ferja startet motoren akkurat da, og i tre sekunder så det ut som om hele ferjeleiet hadde tatt imot beskjed.

– Det er itte feil å vite, men det får væra grenser for varsling av omsorg, sier Slåtten.

Bremnes har likevel tro på systemet.

– Hvis bjella ringer og ingen kjøper, veit vi i hvert fall at varmen er ensidig. Det er nyttig informasjon, sier han.

På benken ved siden av damperen ligger servietter, en sennepsflaske med litt tørka kant og ei plastbøtte for kontanter som foreløpig inneholder to binders og en knapp fra en ukjent jakke. Ute ved Kysseskiltet ved ferjeleiet står en mann og leser ferjeruta uten å flytte leppene. En skjære går sidelengs bortover kanten på en søppeldunk og ser ut som den har leid plass der for juni.

Det har ingenting med stillingen å gjøre, men flere oppfatter det som sesongtegn.

Praktiske følger allerede før første søker

Den praktiske konsekvensen av pølseselgerjakta er foreløpig at kioskluka holdes mer oppmerksomt åpen enn vanlig. Det er satt av plass bak disken til én person med moderat albuebruk, og Bjarte Slåtten har foreslått at første opplæringspunkt bør være å la folk bli sultne ferdig.

– Det er viktig. Noen må få lov te å oppdage pølsa sjøl, sier han.

Bremnes har på sin side laget en prøverutine for nye søkere. Den består av å åpne lokket, vurdere dampen, ta opp ei pølse uten å skremme den, legge den i lompe og svare på spørsmålet «går ferja snart?» uten å gi inntrykk av at en faktisk veit det.

– Det siste er krevende, sier Bremnes.

Han mener det er fullt mulig å lære, men at en må ha respekt for grensa mellom service og ferjerute.

Myrgløtt opplyser at det ikke kreves fagbrev. Erfaring med servering er en fordel, men ikke et vilkår. Evne til å stå rolig mens noen teller mynter i feil hånd trekkes fram som særlig nyttig. Søker må også tåle at pølsedamperen lager et lite sukk når lokket legges ned.

– Den lyden må en itte ta personlig, sier Bremnes.

Slåtten mener formuleringa bør med i utlysningen, men lenger ned.

– Hvis du åpner med sukk fra maskina, mister du de sarte. Og dom kan væra gode med ketchup, sier han.

Ikke desperasjon, men beredskap

Bremnes avviser at Myrgløtt er desperat. Han sier ordet «desperat» passer bedre til situasjoner der en har 47 ferjepassasjerer, tom sennep og en ansatt som bare kan vaffel.

– Nå er vi før der. Det er her det går an å gjøra noe, sier han.

Slåtten mener på sin side at for tidlig uro kan sette preg på hele serveringa.

– Hvis folk kommer og merker at pølsa har venta på dom siden mars, da blir det et forhold. Je vil ha handel, itte forpliktelse, sier han.

Begge understreker at søkere skal møtes ordentlig. Det er ikke snakk om å gjøre narr av noen som vil ha sommerjobb, deltidsvakt eller en plass å stå med utsikt mot ferja og lukta av varm lompe.

– Det er et ærlig arbeid, sier Bremnes.

– Og et arbeid som bør få starte når det har folk foran seg, sier Slåtten.

Bakomberg Varslingslag for Rykter og Riktig Rekkefølge har bedt om å få se endelig utlysning før den henges opp eller sies høyt. Dom ønsker særlig å kontrollere at «pølseselger» ikke kommer før «søkes», av hensyn til forventningsstyring.

Myrgløtt har ikke lovet dette, men sier laget kan få uttale seg hvis dom ikke flytter på komma.

Neste steg

Stillingen ventes lyst ut i løpet av uka, dersom pølsedamperen fortsetter å holde jevn varme og ingen oppfatter bjella som et krav om umiddelbar betjening. Bremnes vil fram til da gjennomføre korte prøveoppvarminger, men sier han skal begrense trivselskontrollen til «nødvendige løft».

Slåtten har varslet at han vil stå bortpå billettluka ved neste ferjeankomst og telle blikk mot kiosken. Han presiserer at han ikke skal lage kø, bare være der problemet eventuelt mener å oppstå.

– Tre blikk, så kan je væra med på mer alvor, sier han.

Ved disken har duggen på ruta begynt å trekke seg tilbake i små halvmåner. Sennepsflaska står rett. Lompa ligger fortsatt på tvers, men litt mykere nå.

Da døra går opp igjen, puster pølsedamperen rolig mot ruta. Lokket blir liggende litt på skakke, og nedi det ene rommet har én pølse snudd seg sidelengs, som om den alt har tatt stilling til sesongen.