Plenklipperen ble vitne til ny slåttepause ved Dampgløttet

Bakomberg kommune skal la flere offentlige plener vokse fritt av hensyn til insekta. Ved Dampgløttet har ordningen alt ført til at hundeklubben trener kontakt med gras, og vaktmester Oddvar «Klypa» Hamre ber om skriftlig beskjed om åssen han skal la væra.

Bakomberg formannskap vedtok tirsdag kveld saksnummer 27/26, «Prøveordning for insektvennlig drift av kommunale grasareal», med vedlegget «Skjøtsel uten skjøtsel – revidert ro 1». Vedtaket betyr at noen utvalgte plener itte skal klippes før kommunen mener den naturlige utviklinga har fått vist seg fram på en måte som kan refereres i møte.

Det første tydelige resultatet står ved Dampgløttet bak Vaskeribygget, der kommunal plen før har vøri brukt til stille miljøtrening av Bakomberg Hundeklubb for Stille Kommandoer. Området heter nå forsøkseng 2B.

Det ser foreløpig ut som gras.

Administrasjonen presiserer at dette itte er forsømmelse, men en ordning. Forskjellen ligger, etter det Bakomberg Tidende får opplyst, i at forsømmelse skjer uten sakskart, mens forsøkseng har politisk behandling og en plan for når ingen skal gjøra noe.

– Je kan godt la væra, men da må je få vite hvilken måte je skal la væra på, sier Oddvar «Klypa» Hamre, kommunal vaktmester og deltidsmekaniker, mens han står ved kanten av feltet med plenklipperen foran seg.

Klokka 08.42 onsdag ble klipperen trillet ut fra redskapsboden. Klokka 08.43 ble den trillet inn igjen. Motoren hadde da itte sagt noe offentlig. Drivstoffkanna ved sida av var tom, noe Hamre mener var «praktisk sammentreff med god timing».

– Hadde det vøri bensin på’n, kunne det fort sett ut som intensjon. Og intensjon er det ingen som har bedt meg om her, sier han.

Fra plen til vedtak

Bakgrunnen for saken er at kommunen vil ha mer insektvennlig areal på egne grunnstykker. Flere små plener som før ble klipt etter vane, skal nå få stå lenger. Målet er mer liv i graset, mindre maskinbruk og et mer naturlig preg på kommunale kanter og hjørner.

Ingen i saken har gått imot insekta.

Det er heller itte reist krav om at alt skal væra kort, grønt og lydig. Uroen handler om hvordan kommunen skal skille mellom ei blomstereng under utvikling og et område som vanlige folk trur noen har glømt etter ferien.

Olava Nøkkeldal, pensjonert jernvareekspeditør og frivillig kaffekoker, bor med utsikt mot busstoppet og har gått forbi Dampgløttet siden før vaskeriet fikk automatdør som alltid tenker seg om.

– Nå skal itte je si at detta er feil, sier hu lågt. – Men samme flekken ble kalt bakgårdsproblem i 1994. Da var det au gras. Det hadde bære itte fått tittel enda.

Hu legger til at hu er for både bier, humler og det som ellers driver med sitt inni grønt. Hu spør likevel om ei blomstereng bør ha minst én blomst før hu får navneskifte.

– Det kan hende dom kommer. Je har venta på verre ting, sier Olava.

Ved kanten av forsøkseng 2B ligger en frøpose med engblanding på setet til kommunens vesle tralle. Posen er itte åpna. Hamre forklarer at han fikk den utlevert «for trygghet», men at det i vedtaket står at arealet i første omgang skal avvente naturlig utvikling.

– Så frøa ligger og avventer dom au, sier han.

Det blåser svakt fra vaskeribygget. En hvit sokk, trulig fra ei privat tørkeline og itte kommunal eiendom, henger fast i en nypebusk og ser mer ferdigbehandlet ut enn feltet.

Hundene mista horisonten

For Bakomberg Hundeklubb for Stille Kommandoer er endringa praktisk. Klubben har i flere år brukt Dampgløttet til trening i rolig passering, håndtegn og kontakt uten rop. Den årlige bjeffefrie øvinga med tre runder rundt benken har vøri gjennomført her, med varierende suksess og én episode der en spaniel tolka stillhet som eierskifte.

Nå står graset slik at små hunder forsvinner uti det.

På treninga torsdag kveld ga en eier håndsignal til en blandingshund som lå i dekk. Redaksjonen kunne bære se halen, som bevega seg forsiktig og dermed gjorde spørsmålet om gjennomført kommando vanskelig å vurdere.

Klubben har sendt ei kort merknad til kommunen. Den er itte formulert som klage, men som «praktisk uro vedrørende sikt, fotfeste og taus veiledning». Merknaden er på ett ark, uten utropstegn.

– Vi er prinsipielt for insekter, opplyser klubbens møteleder, som holdt venstre hånd i ro gjennom hele uttalelsen. – Men miljøtrening blir litt annet når hunden øver kontakt med strå i stedet for folk.

Medlemmene vil itte at feltet skal slås ned straks. De ber om ei avklaring på om det kan lages ei smal treningsstripe, eller om også menneskelig framkommelighet er regna som inngrep i forsøket.

En terrier brukte pausen til å forlate det synlige planet og dukke opp igjen ved en rusten kumring. Ingen ropte. To pekte. Det tok 17 sekunder før alle lot som det var planlagt.

Ny kalender for itte-klipping

Kommunedirektøren har etter den første uka foreslått et supplerende tiltak: en kommunal slåttepausekalender. Kalenderen skal vise hvilke plener som itte skal klippes, hvor lenge de itte skal klippes, og når det itte-klipte kan vurderes som ferdig nok til å enten slås, sås eller stå videre med ny begrunnelse.

Dette blir lagt fram som ei avklaring, itte som mer byråkrati.

I notatet står det at ordningen skal «verne den vedtatte roen mot utilsiktet rydding». Bakgrunnen er at flere ansatte og minst to frivillige har meldt fra om at de fikk ryddetrang ved synet av forsøkseng 2B.

Hamre mener kalenderen kan bli nyttig, men bære dersom han får klare tegn på hva slags passivitet som gjelder hver dag.

– Det er forskjell på å itte klippe fordi det er vedtatt, og å itte klippe fordi du står bak brøytegarasjen og et niste, sier han. – Den forskjellen ser itte graset, men det gjør revisjonen.

For å hjelpe kommunen har Hamre skissert en «ikke-slåtteindikator». Den består av ei gammal trillebårfjær, ei rød plastklype og en liten arm som vipper opp når noen nærmer seg feltet med det han kaller ryddesinn.

Prototypen ble prøvd ved 10.16 torsdag. Den varsla korrekt da Hamre sjøl tok i startsnora på klipperen. Den varsla også da en hundeeier kom med langline og leverposteibit i lomma. Dermed er innretninga sendt til ny vurdering, siden kommunen itte vil blande skjøtsel og pølsebasert lydighet i samme indikator.

– Teknisk sett virker’n, sier Hamre. – Han virker bære for breitt.

Ryddig uryddig

I kommunens vedtak er forsøkseng 2B omtalt som et «pilotareal med naturlig preg». Det står itte hva kommunen gjør dersom preget blir oppfatta som lågt. Det står heller itte om frøposen skal åpnes dersom naturen sjøl bruker for lang tid på å levere noe som kan fotograferes til årsmelding.

Administrasjonen opplyser at dette vil bli vurdert etter første vekstperiode, men at det kan bli aktuelt med forklaring på stedet dersom folk fortsetter å melde inn feltet som forsømt.

Noe slikt er foreløpig itte bestilt.

Olava Nøkkeldal mener kommunen bør væra varsom med å forklare graset for mye.

– Før i tida så vi om noe var stelt eller itte, sier hu. – Nå må vi kanskje lese oss fram. Men det ordner seg vel på et vis, om dom bære lar det stå likt lenge nok.

Hu har itte sendt merknad sjøl. Hu har bære nevnt saken for tre personer, derav én som egentlig spurte om nøkkel til kjellerbua.

Hundeklubben har på si side flytta deler av treninga til gruskanten ved vaskeriveggen, men det gir nye utfordringer. Der kommer det ekko fra ventilasjonsanlegget, og flere hunder trur håndtegnet for «bli» betyr «se skeptisk på lufta».

Klubben vil helst bli værende ved Dampgløttet, fordi feltet ligger skjerma til, har passe forstyrrelser og bære én benk som skaper sosial uklarhet om hvem som kom først.

– Vi trenger itte plen som golfbane, sier møtelederen. – Vi trenger bære å se om hunden ser oss tilbake.

Arbeid uten lyd

For Hamre er spørsmålet mer arbeidsmessig. Han har ansvar for at kommunale grøntområder itte blir farlige, ufremkommelige eller så stygge at noen ringer teknisk vakt med slektsnavn først. Samtidig er han nå bedt om å la utvalgte arealer utvikle seg uten vanlig drift.

– En bolt uten mutter kan fortsatt kalles konstruksjon hvis kommunen bruker riktig ord, sier han. – Men du bør helst vite om’n skal bære noe.

Han peker på plenklipperen, som står reinere enn vanlig etter at han vaska den i vår og siden har brukt den mindre enn venta. På dekket ligger det noen grasfrø fra posen som itte er åpna. Hvordan de kom dit, er itte avklart.

Hamre avviser at han er mot ordningen.

– Je liker at ting får væra i fred. Det har je sagt om både folk, motorer og den ene skuffa på rådhuset. Men når fred blir arbeidsordre, må det stå hvem som eier stillheta.

Kommunen skal nå samle erfaringer fra forsøkseng 2B og de andre prøvearealene før saken kommer tilbake til formannskapet. Slåttepausekalenderen kan bli vedtatt administrativt dersom den blir regna som presisering av eksisterende ro, itte nytt tiltak.

Fram til da blir plena stående.

Torsdag ettermiddag var det ingen som klipte ved Dampgløttet. En hund lå usynlig i graset og fikk godbit etter noe eieren mente var god kontakt. Olava gikk forbi uten å stoppe helt. Ved redskapsboden sto plenklipperen nyvaska og ubrukt, med grasfrø på dekket og en liten gul sommerfugl på startsnora, uten at noen torde tolke det som evaluering.