Parkeringsskilt stengte siste rygging ved Kaffediket

Det nye beboerparkeringsskiltet ved Kaffediket bak Brøytegarasjen har alt skapt ro for beboerne rundt torget. Samtidig har det gjort en Omvei-varebil stående med fronten pent innenfor sona og bakenden ute i arbeidsdagen, mens føreren forsøkte å finne ut om pila gjaldt bilen, føreren eller den gamle snuplassen.

Skiltet ble satt opp tidlig denne uka som del av utvidinga av beboerparkeringa i sentrum. Ordninga gjelder nå hele døgnet i den smale kommunale baksona mellom Brøytegarasjen, Kaffediket og de lave uthusa bak torget.

Formålet er å få ned tilfeldig parkering, varebilslumring og det kommunen i saksnotatet kaller «uavklart korttidsopphold med motor». Det har dom i hovedsak fått til.

Problemet kom klokka 08.17 torsdag, da skiltet første gang ble oppfattet som entydig.

Klokka 08.19 var det utydelig.

Klokka 08.22 var det, etter det Bakomberg Tidende observerte, praktisk umulig.

Da sto en hvit varebil fra Omvei Vikar & Vedlikehold med fronten inn mot vendelomma, høyre blinklys på og førerdøra halvåpen. Blinklyset tikket 43 ganger mot brøytegarasjeveggen før noen sa noe høgt nok til at det kunne regnes som offentlig meningsytring.

– Jeg skal ikke påstå noe, men detta må nok doseres litt, sa Liv Gerhardsen, pensjonert apotektekniker og uoffisiell postkasseobservatør, fra fortauskanten ved det gamle skobutikkvinduet.

Hu hadde notert tidspunktet uten å se ut som hu noterte. Det er en egen teknikk.

Pila peker inn

Det aktuelle skiltet er et beboerparkeringsskilt med underskilt for hele døgnet og pil som peker inn mot vendelomma ved Kaffediket. Det står på ny stolpe like ved hjørnet av Brøytegarasjen, der grusen går over i gammal asfalt og vannet helst vil ligge litt for seg sjøl.

Pila peker, etter det redaksjonen kunne se, korrekt inn i området der kommunen ønsker at bare beboere skal parkere. Den peker også inn i den eneste delen av baksona der en varebil vanligvis kan snu uten å rygge forbi renovasjonsdunken, strøsandsekkene og den gamle kanten alle later som ikke er en kant før noen treffer den.

Før skiltet kom, var praksisen enkel. Folk kjørte inn, snudde, lesset av, leverte noe, hentet noe, ba om unnskyldning med hånda og kjørte ut att.

Etter skiltet kom, er praksisen mer opplyst.

– Nå veit vi jo hvor sona begynner, sa en beboer som ikke ønsket navn fordi han var for ordna forhold, men ikke nødvendigvis for sitat før frokost.

Han sto med kaffekopp i venstre hånd og nøkler i høyre. Nøklene var til en bil som sto lovlig. Koppen var det ingen som spurte om.

Beboerne rundt torget er stort sett fornøyde. Flere sier til avisa at det har blitt mindre innkjøring, mindre venting med motoren på og færre biler som står med to hjul i noe som kan ligne en privat følelse.

– Veldig få vil ha det som før, sa Liv Gerhardsen. – Men det betyr itte at en arbeidskar skal måtte melde adresseendring for å rygge ut.

Varebil med delt statsborgerskap

Omvei Vikar & Vedlikehold hadde torsdag morgen oppdrag i bakbygget ved torget. Ifølge bedriften skulle sjåføren levere verktøy, to hyller, en drillkoffert og en plastkasse med skruer som hadde vært med på så mange oppdrag at ingen lenger stolte på lokket.

Varebilen kjørte inn fra sørsida, slik den har gjort mange ganger før. Da føreren skulle snu, ble han oppmerksom på skiltet og pila.

– Vi er for ordna forhold, sa Omvei-leder Synnøve Rusk på telefon. – Men vi er itte for innestengt varebil. Det er et skille der, og det syns je bør få stå i et skriv.

Skrivet ble sendt kommunen torsdag formiddag med formuleringa «vi er for ordna forhold, men itte innestengt varebil». Bakomberg Tidende har sett teksten gjengitt på et ark som lå på dashbordet, delvis under en hanske og en halv pakke bringebærdrops.

Synnøve Rusk understreker at Omvei ikke bestrider beboerparkeringa.

– Vi bestrider pila i arbeidstid, om je skal si det pent. Den peker inn med såpass sjøltillit at folk blir usikre på om ut igjen er en annen ordning.

På Omveis pauserom finnes det fra før en regel om at alle må kunne rygge en tralle uten å lage politikk av det. Torsdag ble regelen utvidet muntlig til å gjelde bil, men bare fram til lunsj.

Føreren av varebilen ønsket ikke å uttale seg med navn. Han sa likevel, gjennom åpen dør, at han «bære skulle rygge så vidt det var».

Det var ikke nok til å avklare sona.

Gammelt navn, ny bokstav

Ved brøytegarasjeveggen sto Askel Humlebrekk med kaffelokk i handa og pekte lavt, som han gjør når han helst vil unngå at pekinga blir et innlegg.

Askel har bodd i sentrum hele livet, drev skomakeri da folk fremdeles reparerte såler uten å se fornærmet på prisen, og kjenner bakdørene, snarveiene og gamle butikknavn bedre enn de fleste kjenner egne passord.

– Nå skal itte jeg mene for hardt her, begynte han.

Da visste de frammøtte at han kom til å mene ganske nøyaktig.

– Men detta het bak brøyta lenge før det fikk sonebokstav. Og bak brøyta har det alltid vøri lov å snu, så sant du itte tok med deg porten.

Han viste med kaffelokket hvordan bilene tidligere kom inn, gjorde en svak bue, holdt seg unna drenssøkket og kom ut igjen med verdigheta i behold. Bevegelsen var liten, men tydelig. Den hadde antakelig vært brukt før, for lokket hadde en bulk som passet til tommelen.

Kaffediket sjøl lå stille ved sida av, vått i bunnen og med en stripe gammal kaffe i grusen der noen hadde bommet på termosen. En kråke gikk fire steg langs kanten, stanset ved en skrue og ombestemte seg uten å gjøre sak av det.

Det var ikke nødvendig for skiltsaken, men det skjedde.

Kommunen mener skiltet står der det skal

Bakomberg kommune opplyser at skiltet er satt opp etter gjeldende plan for utvida beboerparkering og at hensikten er å «tydeliggjøre sonens startpunkt og virkeområde».

Kommunen ønsker ikke å kommentere enkeltrygging, men bekrefter at servicekjøring, levering og nødvendig ferdsel må vurderes etter skilting, vegtrafikkregler og «praktisk skjønn på stedet».

Det siste er det flere som allerede har tatt i bruk.

Praktisk skjønn på stedet besto torsdag av Liv Gerhardsen, Askel Humlebrekk, en Omvei-fører med en fot i grusen og en beboer i blå jakke som sa at han ikke hadde klaget, bare lest. I tillegg kom en mann fra den andre sida av torget gående forbi to ganger, andre gang saktere.

– Je syns skilt er bra, sa mannen i blå jakke. – Før visste ingen om dom parkerte eller bare sto der med egen unnskyldning. Nå veit dom i hvert fall at dom står feil hvis dom står.

Han la til at han ikke hadde noe imot håndverkere.

Det sa han før han spurte hvor lenge varebilen skulle stå.

Magnetpil på prøve

Omvei Vikar & Vedlikehold foreslo torsdag et midlertidig tiltak: en løs vendepil på magnetfot, som kan settes ut når servicebil må inn og snu, og tas inn att når sona skal være rolig.

– Vi har magnetfot fra en varselampe som itte varsler mer, sa Synnøve Rusk. – Hvis kommunen vil, kan vi lage en pil som peker ut når vi skal ut. Det er itte et opprør. Det er mer en håndbevegelse i metall.

Forslaget ble prøvd uformelt klokka 10.06, da en ansatt fra Omvei satte en gul pil på bakken ved siden av skiltstolpen. Den pekte først riktig veg, ut fra vendelomma.

Så kom et vindkast fra brøytegarasjehjørnet og vridde pila litt.

I løpet av ni minutter hadde den pekt på porten til Brøytegarasjen, en strøsandsekk og til slutt omtrent mot den smale veggen der ingen skal parkere, men mange har vurdert å stå kort.

To beboere spurte om garasjen nå var nattparkering.

– Da tok vi den inn, sa Omvei-føreren.

Han la pila i varerommet ved siden av drillkofferten. Der pekte den på ingenting, og alle virket lettet.

Ingen vil tilbake, men noen vil ut

Saken er foreløpig ikke meldt som formell klage. Omvei har sendt inn skriv, kommunen har registrert henvendelsen, og beboerne redaksjonen har snakket med sier dom ønsker at ordninga skal bestå.

Friksjonen gjelder ikke om beboerparkeringa skal finnes, men hva som skjer når et skilt peker så ryddig inn i en sone at en vanlig snumanøver begynner å ligne et opphold.

Liv Gerhardsen mener kommunen bør vurdere et underskilt eller en justering av ordlyden.

– Jeg skal ikke påstå at det trengs mye, sa hu. – Men «gjelder parkering» kan være en mild tablett. Nå virker det litt som mikstur uten måleskje.

Askel Humlebrekk mener det kan holde med å flytte forståelsen, ikke nødvendigvis stolpen.

– Det går an å lære folk forskjell på å bo og å rygge, sa han. – Men du må si det pent. Ellers blir dom stående og tenke på slekta si.

Kommunen opplyser at erfaringene fra de første dagene skal tas med i vurderinga av videre skilting i sentrum. Det er ikke bestemt om det blir presisering, ny pil, ekstra underskilt eller ingen endring.

I mellomtida ber Omvei sine ansatte om å kjøre inn bare når dom må, rygge ut når dom kan, og ikke diskutere bosetting med skilt.

Ved Kaffediket sto varebilen fortsatt noen minutter etter at de fleste hadde gått. Førerdøra var lukket. Fronten var inne i sona, bakenden ute i arbeidsdagen, og blinklyset tikket videre mot et skilt som egentlig skulle få færre til å stoppe der.