Oddvar har begynt å se etter ny stol, men vil ikke si hvilken

Kafékroken ved Klukkhølet Ventehus kan bli satt på pause dersom det ikke finnes ny bemanningsløsning. For de faste gjestene betyr det ikke bare mindre kaffe. Det betyr at et helt lite kart over stoler, blikk og faste pauser må tegnes på nytt.

Oppslaget henger med to tegnestifter ved disken, litt til høyre for vippsnummeret og under lappen om at skjeene ikke skal legges i serviettkurven. Det er datert tirsdag og underskrevet «driften ved Klukkhølet Ventehus».

Der står det at kafétilbudet ved ventehuset kan bli satt på pause fra neste måned dersom det ikke kommer på plass en praktisk løsning for bemanning og varelevering.

Det er nyheten.

Resten er det som skjer når nyheten treffer folk som har hatt samme stol siden før kortterminalen fikk egen ledning.

Torsdag formiddag satt Oddvar «Klypa» Hamre ved det innerste bordet, men uten å ta av seg jakka. Det la flere merke til, uten at noen ville være først med å si det høyt. Jakka var ikke lukket, men den var heller ikke hengt over stolryggen slik den pleier. Det er en mellomstilling som i kafésammenheng kan bety både kulde, mistillit og at man har ærend videre.

– Jeg ser meg bare litt rundt, sier Oddvar.

Han sier ikke hvor.

På spørsmål fra Bakomberg Tidende om han har begynt å undersøke alternative sitteplasser i bygda, ser han bort mot vinduet, der bussruta er teipet fast med gjennomsiktig tape som har gulnet i kantene.

– Det er lov å ha øyne, sier han.

Klukkhølet Ventehus har i mange år vært mer enn et sted å vente på skyss. Det er også stedet der folk kjøper kaffe mens de egentlig sjekker om noen andre har hørt noe. Kafékroken består av fire små bord, en disk med termos, vafler når jernet er i humør, og en stolrekke langs veggen som ingen kaller fast, men som likevel sjelden bytter eiere før klokken elleve.

Det er denne ordningen som nå er løsnet.

Ifølge oppslaget er det ikke bestemt at kafétilbudet forsvinner for godt. Driften skriver at det «arbeides med avklaring», og at venterommet fortsatt skal være åpent etter gjeldende rutiner. Det betyr, praktisk forstått, at man kan komme inn, sitte og vente. Men det er ikke avklart om man kan kjøpe kaffe, og det er nettopp der skillet går.

– Et ventehus uten kaffe er fortsatt et hus, sier Henny «Halvpris» Skruvold.

Hun står ved disken med veska foran seg og kvitteringen under tommelen, selv om betalingen er gjort. Henny sier hun ikke vil overdrive, men hun sier det før noen har bedt henne la være.

– Men det blir ikke samme venting. Du kan ikke sitte i en tørr stol og late som det er et møtepunkt. Da sitter du bare.

Hun peker ikke på Oddvar når hun sier det. Oddvar ser ikke på henne når hun ikke peker. Mellom dem står et bord med to kopper, hvorav den ene er tom og den andre har en brun stripe igjen nederst. Det er ikke grunnlag for å omtale dette som annet enn samtidig kafébruk.

Likevel har endringen allerede gitt utslag.

Onsdag ble Henny observert ved benken utenfor ventehuset, der hun satte seg ned i åtte sekunder, reiste seg igjen og sa at den «tok for mye i korsryggen til å være sosial». Torsdag var Oddvar borte ved vinduskarmen i gangen og prøvde utsikten mot brua. Han forklarer at han kontrollerte om rutetabellen var lesbar fra stående stilling.

– Jeg driver ikke med prøvesitting, sier han.

Han sier dette mens han holder i stolryggen på en stol han ikke pleier å bruke.

Det er flere som mener situasjonen er mer alvorlig enn formuleringen på oppslaget tilsier. En mann som ventet på skyss til tannlege, og som ikke ønsket navn i avisa fordi han «bare var innom dette dramaet», sa at stemningen var annerledes allerede før klokka ti.

– Folk drikker saktere når de er usikre, sa han.

Det stemmer med redaksjonens observasjon. Kaffekoppene ble stående lenger på bordene enn vanlig. Ingen tok den siste servietten, selv om den lå fritt. En skje ble lagt helt parallelt med bordkanten, noe som kan tyde på en person som trenger kontroll over noe mindre enn kafédrift.

Bakgrunnen for oppslaget er foreløpig knapp. Det opplyses ikke om økonomi, leieforhold eller varig nedleggelse. Formuleringen handler om bemanning og varelevering. Det er heller ikke opplyst om noen ny driver står klar, eller om dagens ordning kan fortsette i redusert form.

Det gjør usikkerheten større i selve rommet.

For Klukkhølet Ventehus er kafékroken liten på papiret. I bruk er den større. Den fordeler folk uten at noen må sette opp plan. De som skal videre, sitter nærmest døra. De som har tid, trekker innover. De som ikke vil prate, ser på oppslaget om gjenglemte votter. De som vil prate, sier at de ikke har tid og blir likevel stående ved sukkeret.

Når kaffeutsalget kan forsvinne, forsvinner ikke bare kaffen. Det forsvinner en unnskyldning.

– Du kan ikke bare møte opp på et ventehus uten å vente på noe, sier Henny.

Hun retter på skjerfet.

– Med kaffe har du sak. Uten kaffe blir du en person som står der.

Oddvar mener problemet må løses nøkternt, men mener også at nøkternhet har grenser.

– Det er ikke sikkert de som skriver slike oppslag, vet hva en fast stol er, sier han.

Han legger til at han ikke eier stolen ved innerste bord.

– Det har jeg aldri sagt.

På spørsmål om andre kan bruke den hvis han finner en ny plass, svarer han ikke med en gang. Han løfter koppen, oppdager at den er tom, setter den ned igjen og ser på døra.

– Vi får se hvem som kommer først, sier han.

Det er den typen setning som ikke gjør saken mindre uklar.

Den praktiske friksjonen kom tydeligst fram da en yngre passasjer, som faktisk ventet på buss, satte seg ved bordet nærmest avisa. Det er ikke reservert. Det står ingen lapp. Likevel ble det stille nok til at kjøleskapet bak disken fikk en uventet hovedrolle.

Henny sier etterpå at ingen hadde noe imot at vedkommende satt der.

– Det er bare det at enkelte bord har en funksjon som ikke står skrevet, sier hun.

Denne funksjonen er vanskelig å dokumentere, men lett å se når den blir brutt.

Driften ved Klukkhølet Ventehus har ikke gitt flere opplysninger enn det som står på oppslaget. Bakomberg Tidende har forsøkt å få avklart om pausen eventuelt gjelder hele kafétilbudet, bare varm mat, eller bestemte dager. Det forelå torsdag ettermiddag ikke svar på dette.

Det er også uavklart om det finnes en frist for å finne ny løsning. Oppslaget bruker uttrykket «fra neste måned», uten dato. Det har skapt en egen underdiskusjon ved disken om hvorvidt månedsskiftet begynner ved stengetid siste dag, åpningstid første dag, eller når noen første gang spør etter kaffe og får nei.

Oddvar mener dato må presiseres.

– En mann kan ikke gå rundt med jakka på i fjorten dager bare fordi noen har skrevet måned, sier han.

Henny mener det viktigste er at de faste brukerne får beskjed før endringen skjer.

– Ikke etterpå, når vi står der med vekslepenger og normal puls, sier hun.

Hun sier vekslepenger selv om de fleste betaler digitalt. Det er et ord som hører hjemme ved disken, og ingen korrigerer henne.

For dem som bruker ventehuset daglig, er konsekvensene konkrete. Noen må finne et annet sted å sitte varmt mellom ærend. Noen mister et lavterskelsted der man kan treffe folk uten å avtale. Noen må vente på skyss uten å kunne kjøpe noe som gjør ventingen mindre tydelig. Og noen må, før eller siden, velge om de skal flytte seg samlet eller hver for seg.

Det siste er det ingen som vil snakke rett ut om.

– Det ordner seg sikkert, sier Henny.

Hun sier det på en måte som gjør at det ikke er sikkert.

Oddvar har etter det Bakomberg Tidende kjenner til ikke bestemt seg for ny stol. Han avviser at han har sett på plasser andre steder med sikte på fast bruk. Samtidig ble han torsdag observert ved benken i gangen, ved vinduet mot brua og ved hjørnet nær oppslagstavla. Han sto ikke lenge noen av stedene.

– Det er forskjell på å se og å flytte, sier han.

Det er riktig.

Ved tolvtiden kom det inn tre personer på rad som alle leste oppslaget, men ingen leste det likt. Den første nikket som om hun hadde ventet det. Den andre bøyde seg nærmere og sa ingenting. Den tredje spurte om det fortsatt var kaffe nå. Det var det.

Dermed ble det kjøpt tre kopper, og rommet gikk et lite øyeblikk tilbake til vanlig orden.

Henny satte seg ikke helt ned før hun hadde sett hvor Oddvar sto. Oddvar hengte ikke jakka av seg, men åpnet den litt mer. Ved disken lå oppslaget stille under tegnestiftene. Ingen hadde rettet på det, selv om det hang en anelse skjevt.

Utenfor ventehuset gikk folk forbi som om bygda ikke var i ferd med å flytte på fire bord og en vane.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra moss-avis.no: Faste kunder raser etter kafé-nyhet: – Helt høl i hodet! (nytt vindu)