Bakombergs nye treningsrom åpnet denne uka i bakre del av Bjørkelunds Lokk & Luker. Konseptet er enkelt: folk kan løfte, tråkke og pese, men dusje må dom gjøra et annet sted.
Det nye tilbudet, som foreløpig bare omtales som treningsrommet bak lukehylla, har tre apparater, to matter, en ribbevegg som tidligere sto registrert som hylleoppheng, og ni garderobekroker i pulverlakkert stål.
Dusjer er det itte.
Ifølge Bjørkelunds Lokk & Luker er detta gjort med vilje, etter det daglig ansvarlig og krokmonteringsansvarlig Torvald Bjørkelund kaller «en samlet vurdering av rør, sluk, pratetid og gulv som alt har gjort sitt». Rommet åpnet for prøvedrift klokka 18.00. Første trenende forlot lokalet 18.13, pustet ferdig 18.14 og brukte, ifølge feltobservatør Lina Rognlien, tre separate blikk mot egen armhule før vedkommende valgte snarveien bak vaskeribygget.
Dermed var saken i gang.
Vil ha trim, men itte mer vann
Bakgrunnen for treningsrommet er at Bjørkelunds i vinter fikk ledig areal innerst i bygget, der det tidligere sto kumlokk, gamle kakeboksdeksler og en pall med inspeksjonslemmer ingen har turt å kaste fordi to av dem kan passe noe kommunalt.
Arealet er nå malt lyst grått, med matte gulvfliser og en åpning mot verkstedgangen. Døra slår forsiktig i en kasse med gamle kumlokk hvis folk går ut med for mye ettertanke. På veggen henger en tidsplan for økter, uten store bokstaver. Bjørkelunds mener det gir mindre prestasjonspress.
Torvald Bjørkelund er tredje generasjon bak disken, kjent for å bære vernesko også på foreldremøte og for den gangen han i 2017 fikk hele sentrum til å vente på riktig hengsel til kirkebenkene fordi «midlertidig skruing skaper varig skeivhet». Han har sjøl skrudd fast alle krokene i treningsrommet, kontrollert avrenningsbrettet med vannflaske og stått ved døra med armene i kors mens nøkkelbrikka pep første gang.
Han mener dusjfraværet er en del av konseptet, ikke en mangel.
– Et dusjanlegg er itte bære vann. Det er rør, damp, ventetid, bortkomne sokker og en type samtale folk starter fordi dom står der med vått hår. Vi har nok åpninger å passe på fra før, sier Bjørkelund.
Han sier det uten brodd. Men med skrunøkkel i lomma.
Kroken som fikk ansvar
Det mest omtalte objektet etter åpninga er foreløpig garderobekroken. Den er, ifølge Bjørkelund, dimensjonert for jakke, bag og «en liten offentlig unnskyldning», men ikke vått håndkle nummer to.
Kroken sitter på ei stålskinne langs veggen rett innenfor døra. Under er det montert et smalt avrenningsbrett, omtalt internt som tørr sone. Ved siden av sitter en rund knapp merket LUFT PÅ EGET ANSVAR.
Knappen starter ei lita vifte i 4 minutter og 20 sekunder. Den virker nesten.
Ved første bruk blåste vifta ei lett gymsokklukt ut mot verkstedgangen, der en kunde sto og skulle ha hengsel til postkasse. Kunden fullførte handelen, men valgte pose.
– Vi kalibrerer, sier Bjørkelund.
Han opplyser at vifta ikke er ment som dusjerstatning, men som «situasjonsavslutning». Det er foreløpig uavklart om lufting inngår i medlemskapet eller regnes som bygningsmessig påstand.
– Hvis folk trykker på den knappen og forventer spa, så har dom gått inn feil dør. Men litt sirkulasjon skal vi klare, sier han.
Postkassene ble etterrom
I den gule sentrumsgården mellom biblioteket og rådhusparkeringen følger Margot Kleven utviklingen fra andre etasje og ned. Hu er pensjonert frisør, uformell nabokontakt og portromsmoderator, og har utsikt rett på postkassestativet.
Margot understreker flere ganger at hu er for folkehelse.
– Det er itte for å lage sak, men jeg bare nevner det: fuktig fleece bør itte ha forkjørsrett ved postkassa, sier hu.
Åpningskvelden observerte hun at tre trenende kom ut fra Bjørkelunds med ytterjakka halvveis på og ansiktet i den stillheten folk får når dom helst vil være alene med egen puls. Den ene hadde treningsmatte rulla under armen og vannflaske i hånda. Da han skulle ta på tørr genser uten å slippe flaska, ble begge armene stående fast i halsåpningen.
Margot så ikke etter, sier hun.
– Men når en voksen mann blir stående som ei sammenbretta gardin midt i portrommet, så er det begrensa hva en kan unngå å registrere, sier hu.
Ifølge Margot hang to fuktige treningsjakker over postkassestativet i 7 minutter og 40 sekunder. Den ene berørte ikke postkassa hennes, men var etter hennes vurdering «i samtaleavstand».
– Jeg vil ha fram at det itte er jakka i seg sjøl. Det er plasseringa. Og prinsippet. Og litt jakka, sier hun.
Nye ruter etter intervall
Lina Rognlien har på eget initiativ kartlagt bevegelsene som oppstår etter trening uten dusj. Hun er videregående-elev, helgevakt på biblioteket og selverklært feltobservatør, og dukker gjerne opp der bygda helst vil være litt i fred.
Kartlegginga skjer uten navn, understreker hun.
– Jeg registrerer mønster, itte folk. Statistisk sett lyver dom uansett når dom sier dom bare skal gå rolig hem, sier Lina.
Hun har foreløpig identifisert fire hjemmeruter fra treningsrommet: hovedfortauet for de trygge, baksida av vaskeribygget for de nydusj-ambisiøse, rådhusparkeringen for de som later som bilen sto der tilfeldig, og Postkassebakken for de som vil tørke før dom møter noen dom kjenner.
Den mest brukte ruta første kveld var vaskeribygget. Der lukter det litt varmt tøy sjøl om ingenting er i gang, og en grønn plaststol står fortsatt ute etter et brannøvelsesmøte i fjor. Stolen var ikke relevant for treningsrommet, men to personer gikk i bue rundt den som om den hadde sett dem før.
– Det interessante er at folk går fortere etter trening enn under trening, sier Lina.
Hun viser til én mann som brukte ni minutter på tredemølle og fem minutter og elleve sekunder fra dør til bil, inkludert ett stopp for å sjekke om genseren satt riktig vei.
– Det gjorde den itte, sier Lina.
Moderne enkelhet møter felles luftansvar
Ingen i sentrumsgården sier at dom er imot treningsrommet. Flere opplyser at et slikt tilbud er bra, særlig hvis folk faktisk bruker det og ikke bare snakker om januar.
Friksjonen ligger i etterpådelen.
En beboer som ikke vil stå fram, men som sto nærmest døra til portrommet i 18 minutter kvelden etter åpning, sier at «felles luftansvar» bør avklares før vinteren. Vedkommende mener trapperommet ikke kan bli en mellomstasjon for folk som egentlig skulle hatt dusj, men bare har bilsete og håp.
Margot har ikke skrevet klage. Hun har sagt fra muntlig, to ganger, og latt det tredje tilfelle passere fordi vedkommende gikk rett hjem og bar bagen tett inntil seg.
– Jeg vil itte ødelegge for trimmen. Jeg vil bære at trimmen går hem når den er ferdig, sier Margot.
Bjørkelund mener dette kan løses praktisk. Han vurderer en ekstra krok inne i treningsrommet for håndkle nummer to, og et lite felt ved døra der folk kan «samle seg» før de går ut blant andre.
– Vi kan itte montere dusj for å hindre småprat. Da har vi tapt hele poenget, sier han.
Ikke et spa, men heller ikke en bod
Treningsrommet er foreløpig åpent tre kvelder i uka og formiddag før helgehandelen tar til. Medlemmene får tilgang via en nøkkelbrikke som piper lavt og bestemt. Klokka 18.07 første kveld pep den fem ganger fordi en bruker prøvde å gå ut og inn igjen for å hente motivasjon.
På innsida står et sykkelapparat vendt mot veggen. Bjørkelund forklarer at utsikt ikke er prioritert i første fase.
– Hvis folk vil se langt mens dom tråkker, har vi vindu i butikken, men da må dom passere hengslene, sier han.
Rommet har også en benk for styrketrening og en liten hylle for mobiltelefoner. Hylla er laget av et gammelt lokk til en parafinkanne og har avrunda kanter. Den tåler ifølge Bjørkelunds «normal uro».
Det er ikke satt opp speil ennå. Margot mener det kanskje er like greit.
– Folk har nok å forholde seg te når dom kommer ut, sier hu.
Neste uke vurderes ekstra krok
Den praktiske konsekvensen av dusjfraværet er at medlemmene må planlegge mer enn økta. Håndkle må vurderes før avreise. Hjemtransport må være klar. Ytterjakke bør være lett å få på sjøl om armene har fått beskjed om å bli gelé.
Kvelden etter åpning var stemningen roligere. To medlemmer kom og gikk uten at postkassestativet ble brukt til mellomlagring. En tredje ble stående ved døra og diskutere med seg sjøl om «lett puls» var nok til å kvalifisere for rask hjemreise.
Lina noterte bare rutevalg.
– Jeg er itte moralpoliti. Jeg er mer sånn: hvis du sier du ikke skammer deg, hvorfor går du bak containern, sier hun.
Margot var nede med søpla 19.22 og hilste normalt på en trenende som bar bag over skulderen og så rett fram. Hun mener det gikk greit.
– Han dryppa itte. Det skal han ha, sier hu.
Bjørkelund tar innspillene med seg inn i neste uke. Det er ikke planlagt dusjer, men det kan komme en ekstra krokrekke, tydeligere bruk av avrenningsbrettet og muligens en lenger vifteperiode for dem som trykker LUFT PÅ EGET ANSVAR uten å mene for mye med det.
Margot ønsker først og fremst at postkassestativet beholder sin opprinnelige funksjon.
– Post er post. Svette er privat, sier hu.
Lina mener bygda kommer til å venne seg til den nye bevegelsen, slik den har vent seg til alt annet som først virker litt feil og deretter blir en rute.
– Om to uker veit alle hvem som går hvilken vei. Ingen sier noe. Det er sånn personvern fungerer her, sier hun.
Ved stengetid sto treningsrommet tomt. Sykkelapparatet hadde sluttet å tikke, vifta var stille, og døra mot verkstedgangen slo ikke lenger i kumlokkkassa. På den innerste garderobekroken hang en enslig våt treningsstrikk, mørkere på midten enn i endene.
Ingen hadde dusjet.
Det var likevel blitt synlig hvor dusjen ikke var.
Slik ble saken Bakomberget
- Originalt sted:
- moss-avis.no
- Bakomberg-sted:
- Bakomberg
- Originalt tema:
- Nytt treningssenter uten dusjer: – For å lette på trykket - Med et unikt konsept og uten dusjer har Nono raskt fått over 100 medlemmer i Moss sentrum.
- Bakomberg-konflikt:
- Bakomberg får nytt lite treningssenter i bakre del av Bjørkelunds Lokk & Luker, med apparater, garderobekroker og bevisst fravær av dusjer. Eieren mener konseptet skal lette trykket på røropplegg, gulvsluk og folk som ellers blir stående og prate for lenge etter trening. Den praktiske konsekvensen er at medlemmer må planlegge hjemtransport, håndkle og sosial avstand med større presisjon enn sjølve økta. Margot Kleven følger saken fra sentrumsgården fordi fuktige treningsjakker nå henger over postkassestativet i 7 minutter og 40 sekunder av gangen, mens Lina Rognlien har kartlagt de nye hjemmerutene som oppstår når folk helst vil gå usett etter intervall.
