Nytt smykkesvinn ved glassmonteren: Butikken strammer inn ringprøvingen

Et nytt svinn fra glassmonteren ved smykkedisken i Bakomberg fører til strengere rutiner for prøving av ringer, brosjer og kjeder. En person i midten av 80-årene er mistenkt, men ikke siktet, etter at betjeningen oppdaget at antallet smykker på fløyelsbrettet ikke stemte med lappen i disken.

Hendelsen skal ha skjedd tirsdag formiddag, i det som ellers var en ganske vanlig åpningstime med postpakker, to brødposer på vent og en kunde som skulle ha nytt batteri i en kjøkkenvekt.

Bakgrunnen for at saken nå får følger, er ikke verdien alene. Den er ikke offentlig bekreftet. Det som gjør saken vanskelig for butikken, er at personen som nå knyttes til svinnet, også tidligere skal ha vært omtalt i interne avviksmeldinger og politianmeldelser etter lignende episoder ved små vareutsalg i bygda.

Politiet bekrefter overfor Bakomberg Tidende at de undersøker en melding om mulig tyveri fra smykkedisk, og at en navngitt person er omtalt i meldingen. De vil ikke si mer om alder, kjønn eller tidligere saker.

– Vi etterforsker dette som et mulig vinningslovbrudd. Det er for tidlig å konkludere, sier operasjonsleder ved fjellvakta.

Ved disken ligger nå et A4-ark i plastlomme, teipet fast med brun pakketape. Arket har overskriften «Prøving av smykker – ny rutine» og er skrevet med så store bokstaver at også kundene ved kaffehyllen kan lese punkt én uten å flytte seg.

Der står det at bare ett smykke skal tas ut av monteren om gangen. Kunden skal prøve smykket over disken. Smykket skal legges tilbake før neste tas ut. Den ansatte skal telle brettet før og etter prøving.

Det er ikke en lapp som roper. Den har mer karakter av å holde rundt disken med begge hender.

Ragna Mildrid Sætermo stod bak glassmonteren da Bakomberg Tidende var innom onsdag. Hun hadde en kulepenn liggende ved siden av kassa, et lite notatark med varenummer og en sort brilleklut som nå brukes til å legge smykker på når kunder skal se dem nærmere.

– Det er ikke for å være vanskelig. Det er for å vite hvor ting er, sier Sætermo.

Hun ønsker ikke å gå inn på hvem hun mener tok smykkene, eller om hun selv så noe bli fjernet. Hun sier butikken oppdaget avviket etter at en kunde hadde fått se på flere småsmykker samtidig.

Ifølge avviksskjemaet, som Tidende har fått se deler av, ble det tatt ut et brett med ringer og brosjer fra monteren klokken 10.37. Brettet ble lagt på disken. Det var to andre kunder tett inntil disken, én for å hente en pakke og én for å spørre etter glidelås til arbeidsoverall. Litt senere viste tellingen at innholdet ikke stemte med varekortet.

Sætermo peker på kanten av monteren, der glasset har en svak stripe etter mange år med albuer, handleposer og folk som lener seg inn for å se om steinen er blå eller bare butikklyset.

– Når tre spør samtidig, blir det fort mye hender og høflighet. Vi har vært vant til å stole på folk. Det skal vi fortsatt, men nå må vi stole litt saktere, sier hun.

Ragnvald Myrvang var en av kundene som stod ved disken den aktuelle formiddagen. Han understreker at han ikke så noen ta noe.

– Jeg så et brett, en hånd og en pose med rundstykker. Mer vil jeg ikke påstå. Men jeg hørte at det ble sagt at låsen på et kjede var vanskelig. Da lente flere seg fram, sier Myrvang.

Han hadde selv kommet for å få vurdert om lenken på et gammelt lommeur kunne skjøtes, men forlot butikken uten å få gjort det. Etter hans vurdering var stemningen ved disken «høflig, men trang».

– Det er ikke store plassen mellom kortterminalen og stativet med gavepapir. Når noen tar av votter, blir det plutselig et lite møte, sier han.

Butikken har ikke overvåkingsbilder som viser hele hendelsesforløpet. Kameraet over kassa dekker betalingsterminalen og deler av inngangsdøra. Smykkebrettet havner i utkanten av bildet, delvis skjult av et hengende prisskilt for ullsokker. Dette er også nevnt i avviksskjemaet.

Det er særlig denne typen praktiske hull som nå har fått butikken til å endre arbeidsmåten. Smykkedisken har i mange år vært drevet med samme logikk som skruedisken og garnhylla: man spør, får se, vurderer, og legger tilbake. Ved høytider tas det gjerne fram flere ting på en gang, fordi folk vil sammenligne størrelse, farge og om en brosje ser for høytidelig ut til en vanlig jakke.

Nå blir det mindre sammenligning og mer telling.

Onsdag formiddag førte det til en liten kø ved disken. Den var ikke lang, men den hadde den særlige bygdeformen der ingen helt står først, fordi alle kjenner noen som egentlig bare skal spørre om noe fort. En kunde med et kjede i hånden måtte vente mens Sætermo telte to ringer, en brosje og en liten eske med øredobber før neste spørsmål kunne stilles.

– Det tar et minutt ekstra. Det må folk tåle, sier Sætermo.

Ikke alle er like sikre på at ett-minuttene blir så små når julegavebyttingen starter. Butikken selger ikke store mengder smykker, men smykkedisken har sine faste anledninger: konfirmasjon, runde dager, sølvbryllup og de gangene noen har glemt en merkedag og kommer inn med jakka halvveis igjenkneppet.

En kunde Tidende snakket med, mente rutinen var grei, men lurte på om man fortsatt kan holde en ring mot dagslyset.

Svaret fra disken er ja, men ikke med ryggen til betjeningen.

Politiet opplyser at de har bedt butikken sikre varelister, notater og eventuelle kvitteringer fra tidsrommet. De vil også snakke med kunder som var til stede. Ingen er pågrepet, og det er ikke opplyst om smykkene er funnet.

Bakomberg Tidende kjenner ikke til om den mistenkte personen bestrider mistanken. Vedkommende er derfor ikke navngitt. Tidende har heller ikke fått bekreftet hvilke konkrete smykker som mangler, utover at butikken selv omtaler det som «flere småvarer fra glassmonteren».

Det er et nøkternt uttrykk. På disken ser småvarene ut som nettopp småvarer, helt til en ansatt åpner varekortet og peker på linjene der innkjøpspris, utsalgspris og leverandørnummer står tett. Da blir de mindre små.

For Sætermo handler saken også om en balanse hun mener er vanskelig i en liten butikk. Kundene skal få prøve. Mange eldre kunder vil se smykkene i hånden, ikke bare gjennom glass. Noen har stive fingre. Noen må sitte. Noen tar med arvesmykker for å sammenligne farge og størrelse. En streng disk kan fort føles som en mistanke, selv når den bare er en rutine.

– Vi vil ikke at folk skal kjenne seg mistenkt fordi de spør om å få se en ring. Samtidig kan vi ikke ha en ordning der vi ikke vet hva som ligger på brettet etterpå, sier hun.

Hun viser fram den nye tellemåten. Først låses monteren opp. Så tas ett smykke ut. Varenummeret leses høyt nok til at den ansatte selv hører det. Smykket legges på kluten. Kunden prøver. Smykket legges tilbake. Montren lukkes. Først da kan neste komme fram.

Det ser omstendelig ut, men ikke dramatisk. Nøkkelen til monteren henger i en blå spiralreim festet til skuffehåndtaket. Hver gang Sætermo trekker den ut, lager reima en liten plastlyd som trolig kommer til å bli kjent for dem som står ved disken denne vinteren.

Myrvang mener butikken gjør rett i å stramme inn, men advarer mot at hele bygda begynner å peke med øynene.

– Det er fort gjort at alle vet noe de ikke vet. Da er det bedre med én lapp på disken enn ti løse setninger ved brødhylla, sier han.

Den nye rutinen gjelder fra og med onsdag og inntil videre. Butikken vil vurdere om det skal monteres et ekstra kamera mot smykkedisken, men har ikke bestilt noe ennå. Et enklere alternativ er å flytte gavepapirstativet, som i dag står slik at det både er praktisk og i veien.

Politiet ber vitner melde seg dersom de var i butikken mellom klokken 10.30 og 10.50 tirsdag. De presiserer at de er ute etter observasjoner, ikke vurderinger av personer.

Utenfor butikken kom det et vindkast idet Sætermo rettet på plastlommen med den nye rutinen. Teipen holdt. Arket blafret bare nederst, akkurat nok til at punkt tre – «legg tilbake før neste tas ut» – slo lett mot glasset mens en kunde ventet på å få se en brosje til en jakke hun hadde med i en pose.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra e24.no: Notorisk smykketyv (86) slo til igjen (nytt vindu)