Nytt skilt ved Gruslomma får ros for pila – og leses som gammelt etterord

Det nye skiltet ved Gruslomma ved Nedre Bommen har på få dager rukket å bli både nyttig hjelpemiddel og samtaleemne. Pila viser hvor en skal vende. Teksten sier hvem som skal ha fri passasje. Det er i grunnen hele saken, om ikke skiltet samtidig hadde stått akkurat der gamle uenigheter pleier å bli stående i Bakomberg: litt på skrå, men godt synlig.

Skiltet ble satt opp i forrige uke, på en impregnert stolpe innerst i gruslomma. Det har hvit bunn, svarte bokstaver og én blå pil som peker mot høyre for dem som kommer ned mot bommen. Øverst står det: «Vending her». Under står det: «Hold fri passasje for beredskap, varelevering og nødvendig reservehandel».

Det siste ordet er det flere som har lest to ganger.

Gruslomma ved Nedre Bommen er ikke stor. Den tar en personbil, en liten varebil hvis sjåføren kjenner bakhjulene, og to gående dersom de blir enige om hvem som skal se ut over kanten. Om vinteren blir den mindre. Om våren blir den mykere. Resten av året er den det lokale svaret på et trafikktiltak som ingen helt har vedtatt, men mange bruker.

Bakomberg Hverdagsberedskapslag opplyser til Bakomberg Tidende at laget har satt opp skiltet etter flere praktiske misforståelser gjennom høsten. Det skal ikke regulere eiendomsforhold, parkering eller gamle samtaler mellom naboer og næringsdrivende.

– Vi ville bare at folk skulle skjønne hvor de kan snu uten å sette seg fast eller stenge bommen, opplyser laget i en kort skriftlig tilbakemelding. – Ordlyden er valgt fordi passasjen brukes av flere typer nødvendig transport.

På baksiden av skiltet står det med tynn svart tusj: «BHB-lager, nr. 3, ikke lån». Tusjen har allerede fått en lys kant etter regn. Nederst på stolpen ligger det to flate steiner, trolig lagt der for å hindre at plogen eller vinden gjør vedtak på egen hånd.

Den praktiske nytten er det få som bestrider.

Torsdag formiddag observerte avisa tre biler som snudde i lomma uten rygging ut i veibanen. En sjåfør i grønn stasjonsvogn satte på blinklyset, leste skiltet, nikket kort og gjorde som pila sa. En annen bilist stoppet så langt fra stolpen at skiltet ikke kunne oppfattes som annet enn en instruks fra en rolig, men bestemt person.

– Det er fint med et skilt som ikke krever møtebok, sa en forbipasserende som ikke ønsket navnet sitt på trykk, men som hadde med seg brødpose og tydelig ærend.

Samtidig er det nettopp møtebok-følelsen noen peker på.

Flere av dem Bakomberg Tidende har snakket med, mener formuleringen «nødvendig reservehandel» gjør at skiltet ikke bare viser trafikkretning. Den peker, etter deres syn, også mot Hågensens Nød- og Reservehandel, som ligger lenger opp i retning av pila. Butikken har gjennom flere år hatt leveranser, henting og småtransport forbi Nedre Bommen.

Det er også kjent at Askel Humlebrekk og Hågensens Nød- og Reservehandel tidligere har hatt ulike syn på bruk av området ved bommen og gruslomma. Bakomberg Tidende har ikke grunnlag for å si at det nye skiltet er satt opp på grunn av den uenigheten. Ingen dokumenter avisa har sett, sier det.

Men i Bakomberg er det sjelden et retningsskilt får stå helt alene hvis det peker mot noe som allerede har vært pekt på muntlig.

Askel Humlebrekk sier til avisa at han ikke har klaget på selve skiltet.

– Pila er grei. Den peker dit vegen går, og det skal en ikke kimse av, sier Humlebrekk.

Han legger til at han har merket seg ordvalget.

– Når det står reservehandel på et skilt ved bommen, så vil folk jo tenke sitt. Jeg mener ikke mer med det enn at folk pleier å gjøre nettopp det, sier han.

Humlebrekk ønsker ikke å gå nærmere inn på tidligere uenigheter. Han sier han er opptatt av at lomma ikke blir fast oppstillingsplass for kjøretøy som «bare skulle være der et øyeblikk, men fikk god tid».

Hos Hågensens Nød- og Reservehandel blir skiltet omtalt som en forbedring.

– Vi har ikke bedt om noe skilt med navn eller hensyn til oss spesielt. Men hvis sjåfører skjønner hvor de skal snu, blir det mindre rygging, mindre tuting og færre telefoner om hvor bommen egentlig er, opplyser butikken.

Butikken mener ordet «reservehandel» er saklig i området, fordi flere handler varer der nettopp når noe mangler, er stengt, frosset, glemt eller blitt liggende igjen i annen jakke.

– Det er ikke alt som er dramatikk. Noen ganger er det bare batterier, fyrstikker og havregryn, heter det i svaret.

Det formelle ansvaret for selve stolpen er likevel ikke helt opplagt. Bakomberg Hverdagsberedskapslag har bekreftet at de satte opp skiltplata. Hvem som sist rettet opp stolpen etter teleløysing, er mindre klart. En eldre stolpe har stått ved lomma før, men da uten skilt og med en rusten krok som flere har brukt til å henge hundeposer på. Kroken er nå borte.

Ved befaring torsdag var skiltet festet med fire skruer. Den øverste venstre skruen var dratt litt for hardt til, slik at plata buet inn mot treverket. Det gjorde ikke teksten uleselig, men ga hele oppslaget et ansiktsuttrykk av å ha holdt ut en lang forklaring.

Nederst på stolpen var det festet en smal refleksstripe. Den tok sollys da avisa var på stedet, og sendte et kort glimt mot bommen hver gang vinden fikk tak i granene på nedsiden. Bommen selv sto lukket. Hengelåsen hang på plass. Ingen av delene kommenterte ordlyden.

Det er særlig plasseringen som gjør at noen leser mer inn i skiltet enn laget sier de har ment. Skiltet står ikke ved innkjøringen til selve lomma, men litt innenfor, der bilene allerede har tatt valget om å bruke den. Dermed virker pila mindre som en invitasjon og mer som en påminnelse om å fullføre snuoperasjonen uten å bli stående.

– Hadde skiltet stått to meter lenger nede, ville det vært trafikk. Her blir det nesten protokoll, sier en fast passerende som peker med votten mot hjulsporene i grusen.

Hjulsporene viser at lomma brukes på flere måter. Et spor går pent i bue rundt innerkanten. Et annet skjærer rett over en liten haug med grus og ender i et felt med gammelt løv. I ytterkanten ligger en flattrykt pappbit fra en lyspæreemballasje. Den kan ha falt av en bil, eller den kan ha ligget der siden en annen sak som ingen lenger husker med sikkerhet.

For de som faktisk skal forbi, er konsekvensen av skiltet enkel: Det blir lettere å se hvor det ikke bør parkeres. For varelevering betyr det at sjåførene får en tydeligere vending før bommen. For gående betyr det at de kan slippe å forklare bilister at «litt til venstre» ved Nedre Bommen ofte betyr ganske mye til høyre.

Bakomberg Hverdagsberedskapslag opplyser at de vil følge med på om skiltet står støtt gjennom vinteren. Dersom brøyting eller snøkant gjør teksten vanskelig å lese, kan plasseringen bli justert. Laget har foreløpig ikke planlagt flere skilt i området.

Det er heller ikke avklart om ordlyden skal endres. Laget sier at de tar imot konkrete innspill, men ikke ønsker en lang prosess om et skilt som i utgangspunktet skal få folk raskere videre.

– Vi har skrudd det opp for å avklare ferdsel, ikke for å skrive lokalhistorie, opplyser laget.

Det er en setning som i seg selv kan bli stående en stund.

Torsdag ettermiddag kom en liten varebil ned mot bommen. Sjåføren stanset, lente seg fram over rattet og leste. Så blinket han til høyre, trillet inn i lomma, snudde rolig og kjørte tilbake samme veg. Skiltet sto igjen med pila si, akkurat tydelig nok til å hjelpe, og akkurat plassert slik at to personer ved bommen ble stående litt lenger enn nødvendig og se etter bilen.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no