Nytt meldesystem ved skolen samlet tre passord og ei matpakke

# Skolen fekk nytt meldesystem: Først meldte det inn tre passord og ei matpakke

Bakomberg skole og småbarnsstue har tatt i bruk nytt digitalt meldesystem for fravær, henting og hverdagsbeskjeder. Første morgen var systemet i drift, men det blå nettbrettet ved ekspedisjonsluka måtte ta imot mer ansvar enn dekselet var ment for.

Mandag klokka 07.03 ble det nye meldesystemet ved Bakomberg skole og småbarnsstue formelt tatt i bruk. Det skjedde uten snorklipping, men med en kort intern beskjed på personalrommet om at «nå er det denna vi bruker», samt at kaffetrakteren ble flyttet 1,7 meter nærmere ruteren.

Kommunen opplyser at ordningen skal samle skole- og småbarnsstuehverdagen i ett system. Fravær, levering, henting, beskjeder om klær, turdager, matpakker, sovetid og «annet praktisk» skal etter planen ligge på samme sted.

Det er akkurat det siste som har gjort saken lokal.

Ved ekspedisjonsluka lå mandag morgen et kommunalt nettbrett i blått gummideksel. På baksida satt en hvit klistrelapp med teksten «IKKE TRYKK HJEM TO GANGER». Lappen var skrevet med svart tusj, trolig i et forsøk på å være både teknisk og bestemt.

Klokka 07.18 sto tre foresatte ved luka og prøvde å finne ut om våte votter skulle meldes som «beskjed», «utstyr», «daglig notat» eller «annet». Nettbrettet roterte sakte mellom stående og liggende visning mens alle lente seg fram. En av dem pekte på skjermen med et nøkkelknippe. Systemet tolket det, ifølge de tilstedeværende, som et forsøk på signatur.

Ingen ble skadet.

Første fravær kom gjennom 07.41

Bakomberg Tidende har fått se den interne oppstartslista som lå ved siden av kaffefilterpakka på personalrommet. Punkt 1 er «logg inn før barna kommer». Punkt 2 er foreløpig endret til «pust før du trykker». Punkt 3 handler om å ikke love foresatte at passordet virker før det faktisk gjør det.

Første vellykkede fraværsmelding ble registrert klokka 07.41. Meldingen gjaldt en elev som var hjemme med magevondt og som etter alt å dømme også hadde gymtøy liggende på plassen sin. Dette ble notert i systemet, men gymposen ble stående fysisk i gangen, som en påminnelse om at ikke alt kan digitaliseres før lunsj.

Mellom 08.06 og 08.09 fikk tretten foresatte beskjed om at barnet deres både var levert og ikke levert. Skolen mener dette skyldtes en overgangsfeil i avkryssinga, ikke et pedagogisk standpunkt.

– Detta blir nok bra, men det var itte akkurat sjølinnlysende ved første trykk, sier Gudrun Kjelsvik.

Kjelsvik er pensjonert assistent ved skolen og har denne uka tatt på seg rollen som selvutnevnt overgangsvakt for analoge beskjeder. Hun er kjent for å ha ført bursdagsliste på ruteark fra 1998 til 2019, med egen kolonne for marsipansaker. Bygda husker særlig året hun fant igjen lista for 2007 i en sangperm og dermed reddet en hel klasse fra muffins uten lys.

Hun mener blyant fortsatt er den mest stabile skyløsninga.

– Jeg sier itte at vi skal bakover. Men hvis en unge har våte sokker, da må det gå an å få sagt det uten at far må opprette profil nummer to mens bilen står skeivt ved porten, sier Kjelsvik.

Vil samle mer av hverdagen

Bakgrunnen for omlegginga er at den gamle meldeløsninga ble avslutta før sommeren etter det kommunen omtaler som «en noe kronglete sluttfase». I praksis betyr det at enkelte beskjeder ble liggende i gammelt system, noen i e-post, to på papir ved SFO-døra og én muntlig hos en ansatt som trodde det var tirsdag.

Det nye systemet skal hindre slikt. All kommunikasjon skal inn samme veg, slik at ansatte slipper å leite i tre kanaler etter hvem som skal ha med akebrett, og foresatte slipper å lure på om «sett» betyr lest, godkjent eller bare at noen har sett skjermen mens dom bar en melkekasse.

Skolen har sendt ut brukerveiledning på to sider. Den ene sida viser innlogging. Den andre sida viser hvor foresatte kan melde fravær, legge inn beskjed og endre henteperson. Nederst står det at «ved tekniske utfordringer, ta kontakt». Det er ikke presisert hvem som først skal ta kontakt med hvem når utfordringen består i at begge parter står ved samme nettbrett.

Redaksjonen observerte klokka 08.27 at en foresatt forsøkte å melde inn at barnet skulle bli henta av bestemor. Systemet ba om bekreftelse. Foresatt bekreftet. Systemet ba om ny bekreftelse. Foresatt så på ekspedisjonsluka. Ekspedisjonsluka svarte ikke, men holdt seg forholdsvis rolig.

– Det er detta som er overgangen, sier Mio Bråtaker.

Bråtaker er lokal teknikkhjelper med for stor tro på omstart og en særskilt evne til å finne ladekabler i rom der ingen andre har sett strøm siden 2004. Han ble først kjent i bygda da han fikk høyttaleranlegget på juletrefesten til å virke ved å snu en kontakt og si «nå later vi som det var planen». Siden har han ment litt for sterkt at de fleste problemer er 40 prosent støv, 40 prosent bruker og 20 prosent gammel tape.

Mandag hadde Bråtaker stilt opp med en ladestasjon han sjøl hadde laget av ei brødform, to strips og en skjøteledning merket «pedagogisk strøm». Den sto på et lite bord ved luka og holdt nettbrettet oppe i en vinkel på omtrent 73 grader.

Det virket.

Samtidig fotograferte nettbrettet takplata hver gang noen skulle åpne kamera for å registrere QR-kode.

– Litt bratt, ja. Men strømmen går inn. Det er hovedsaka før halv ni, sier Bråtaker.

Foreldre positive, men trøtte i tommelen

De foresatte Bakomberg Tidende snakket med mandag morgen, var i hovedsak positive til at skolen prøver å samle beskjedene. Flere brukte ord som «greit», «sikkert fint» og «bare jeg får det te». Samtidig var det en viss uro rundt antall passord, særlig blant dem som fra før har innlogging til bank, fotball, kulturskole, tannlege, strømapp og en delt handleliste som ingen lenger tør slette.

En far opplyste at han hadde mottatt engangskode klokka 06.52, men at den utløp mens han smurte leverpostei. En mor mente systemet sikkert var bedre «når det har satt seg», men stilte spørsmål ved om alle digitale løsninger må sette seg akkurat i leveringskø.

Køen ved luka var på det lengste fire personer og ett barn med sekk formet som en rev. Barnet var det eneste som virket helt uberørt av omlegginga. Det spiste agurk fra en matboks og så på de voksne som om dom var et program som hadde gått litt lenge.

Skolens ansatte tok imot spørsmål fortløpende. En av dem noterte på gul lapp hvilke foresatte som trengte ny invitasjon. En annen prøvde å forklare forskjellen på «barnets profil» og «foresattes tilgang» mens hun samtidig holdt en kopp kaffe uten hank.

Kaffetrakteren, som altså var flyttet nærmere ruteren, fikk en synlig rolle i oppstarten. Ledningen lå i en bue langs veggen og var festet med malertape. På et tidspunkt klokka 09.12 ble det diskutert om trakteren kunne forstyrre signalet. Bråtaker avviste dette etter å ha sett på begge deler i seks sekunder.

– Kaffe er analog datakraft. Den skal stå, sa han.

Ikke alle beskjeder passer i feltet

Den mildeste friksjonen ser foreløpig ut til å handle om hva som passer inn i de digitale feltene. Fravær er enkelt. Henting er forholdsvis enkelt. Men Bakomberg skole og småbarnsstue lever også av beskjeder som har litt ullkant.

«Han har med pinner, men dom er avtalt.»

«Hu skal itte ha melk hvis hu sier hun skal ha melk.»

«Vottene er våte, men bare inni.»

Slike beskjeder har tidligere blitt gitt i døra, på krok, ved støvelhylle eller gjennom Gudrun Kjelsvik, som ifølge flere foresatte har hatt en egen evne til å huske hvem som ikke tåler paprika på turdag.

Kjelsvik mener ikke at alt var bedre før. Hun presiserer at gamle lapper også kunne forsvinne, særlig hvis de ble lagt under juleverkstedkartong eller ved siden av kopipapiret som ingen skulle ta av.

– Men en lapp hadde i det minste kropp. Du så om den lå der og skamma seg. Detta nye bare sier «synkroniserer», sier hun.

Kommunen har varslet at det blir justeringer utover uka. Det skal sendes ut ny kortveiledning, og skolen vurderer et lite morgenbord for innloggingshjelp tirsdag og onsdag. Det er ikke avgjort om bordet skal stå ved ekspedisjonsluka eller lenger inn i gangen, siden sistnevnte kan skape kø ved støvelmatta.

Bråtaker har foreslått å merke brødformstasjonen med grønn tape og montere en liten kloss bak nettbrettet for å senke vinkelen til 61 grader. Forslaget er ikke behandlet i noe utvalg, men har fått praktisk gehør blant dem som ikke ønsker flere bilder av takplata.

– Jeg kan ordne det før storefri, hvis ingen har sterke følelser for bratt skjerm, sier han.

Skal ikke bli større enn hverdagen

Skolen understreker i informasjonen til foresatte at målet ikke er mer skjerm, men færre løse beskjeder. Det er også lagt inn en åpning for at hastesaker fortsatt skal tas direkte med ansatte. Hva som regnes som hastesak, ble mandag morgen drøftet uformelt ved luka.

Sykdom: ja.

Endret henting: ja, helst i systemet.

Våte votter: avhenger av våthetsgrad.

Matpakke uten lokk: foreløpig muntlig.

Denne typen avklaringer er kanskje små, men dom avgjør om en tirsdag går rundt. Og det er i slike overganger bygda må finne ut hvor den digitale hverdagen faktisk bor: i systemet, i gangen, i hodet på en pensjonert assistent eller i ei brødform med skjøteledning.

Klokka 10.03 var køen borte. De fleste barna var inne. Den gule lappen med navn på nye invitasjoner hadde fått seks streker og en kaffering. Gudrun Kjelsvik sto ved døra med blyant bak øret og så ut som hun ikke hadde tenkt å blande seg mer enn nødvendig.

På ekspedisjonsluka lå det blå nettbrettet, nå i liggende visning, med 14 prosent batteri og fullt alvor.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no