Ny turiststøtte gir brosjyreholder ved Klemmehella

Bakomberg vil løfte turistnæringa med ny støtteordning, flere målbare opplevelser og en laminert brosjyreholder som foreløpig står på en krakk. Uenigheta handler ikke om folk skal komme. Den handler om hvor synlig bygda bør væra for dem som itte allerede har kjørt feil.

Næringsutvalget i Bakomberg vedtok tirsdag kveld å arbeide videre med en fireårig støtteordning for lokale reiselivs- og opplevelsesaktører. Ordninga skal, etter det Bakomberg Tidende får opplyst, gjelde små tiltak som guiding, stoppunkter, praktisk informasjon, enkle rasteplasser og det utvalget sjøl omtaler som «opplevelser med lav terskel og høg lokal forankring».

I praksis betyr det at Klemmehella under avviksskiltet nå er tatt inn som mulig besøksmål, rastepunkt og fotostopp.

Det er nytt.

Klemmehella har fram til nå først og fremst vært kjent som stedet der folk snur litt seint, leser skiltet to ganger og får mjøsvind inn fra venstre jakkeerm. Men etter at næringsutvalget ba om konkrete prøvepunkt for «Bakomberg som destinasjon», ble hellesvingen løftet inn i sakspapirene som punkt 4.2, under overskrifta «Utsikt, avvik og kort opphold».

Det var da brosjyreholderen kom.

Holderen er laminert, klar i plasten og har plass til 27 brettede A5-ark om «Bakomberg som heilårsdestinasjon». Foreløpig er den holdt sammen med en binders i øvre høyre hjørne. Tiril Klevstad mener bindersen har næringspolitisk betydning.

– Den viser at vi er i gang, men itte har låst oss, sier Klevstad.

Hu er medlem av arbeidsgruppa for lokal næringssynlighet og har tatt på seg å telle besøkende uten å kalle det overvåking. Mange husker henne fra basaren på samfunnshuset, der hu innførte fargekoder på vaffeljernet for å skille mellom første-, andre- og litt for optimistisk steiking. Klevstad mener litt for sterkt at alt kan bli et produkt hvis det får navn.

– Vi har utsikt. Vi har avviksskilt. Vi har folk som kan si «ja, den vegen er litt slik». Det er et grunnlag, sier hu.

Skal støtte små aktører

Støtteordninga skal etter planen rettes mot små bedrifter, lag og enkeltaktører som kan bidra til at besøkende finner fram, stopper litt lenger og kanskje legger igjen noen kroner før dom kjører videre. Det er ikke snakk om store anlegg eller ny asfalt i første omgang.

Utvalget har bedt administrasjonen lage forslag til kriterier. I utkastet som ble lagt fram på møtet, er det nevnt «opplevelsespakking», «kortreist guiding», «lavpraktiske besøksflater» og «målbar bygdeopplevelse». Det siste skal kunne måles i brosjyreuttak, kaffekoppavtrykk og antall ganger noen sier «detta var da trivelig lell».

Målet er 14 prosent mer bygdeopplevelse innen 2030.

Hvordan det regnes, er ikke endelig avklart.

Første evaluering er foreslått etter 19 observerte stopp, 11 fotograferinger, fire spørsmål om toalett og én bekreftet handel av lefsepakke. Klevstad understreker at tallene er arbeidsmål, ikke press.

– Men vi må tørre å vite om noen har vøri her, sier hu.

Bærebrått Bud & Bortforklaring er blant aktørene som vurderer å søke. Bedrifta kjører allerede varer, beskjeder og ting som skulle vært levert i går, og har meldt inn et forslag om «mobil turistinformasjon» bak på varebilen.

Forslaget består av en enkel destinasjonsmodul med strips, plastlomme og en knappeløs ringeklokke merket «trykk itte hardt». Modulen skal kunne festes bak på bilen på budruta, slik at informasjon om Bakomberg kan følge trafikken der trafikken allerede er.

Det virker nesten.

Problemet, som Margot Kleven påpekte under befaringa ved Klemmehella klokka 10.42 torsdag, er at turistinformasjonen da flytter seg etter budlista.

– Hvis folk skal møte opp der holderen var, men den er bortpå melkebua med en pakke skruer, da får du en type reiseliv som er mer krevende enn nødvendig, sier Kleven.

Vil ha rolig satsing

Margot Kleven har ikke noe imot turister. Det sier hu før noen spør.

Hu har i flere år hatt selvpålagt ansvar for ro rundt praktiske ordninger i Bakomberg, særlig der parkering, snuing og kaffebord kan gli over i hverandre. I 2019 stanset hu en konfirmasjonsparkering med paraply og to armer da åtte biler forsøkte å lage midlertidig rundkjøring ved grendehuset. Siden har folk spurt henne før dom setter fra seg henger.

Kleven mener utsikt er best når den itte organiseres for hardt.

– Jeg er for reiseliv. Men vi må itte lokke såpass at folk trur det er plass te alt. Klemmehella tåler to fremmede biler samtidig. Tre hvis den ene er liten og sjåføren har forstått seg på grøftekant, sier hu.

Hu har levert et ruteark til næringsutvalget med alternative snuplasser inntegnet med blå kulepenn. Arket er ikke en klage, understreker Kleven. Det er «bare ei hjelp så ingen får det vondt i revers».

Klevstad mener Bakomberg må tåle minst 3,5 turistspørsmål per uke hvis bygda først skal kalle satsinga næring.

– Vi kan itte både si at vi vil bli sett og så stå bak ripsbuska når noen ser, sier hu.

Der står noe av uenigheta.

Alle i saken sier at dom er for utvikling. Ingen vil stoppe støtteordninga. Men flere vil vite hvor fort en destinasjon kan få lov til å bli synlig før det må settes fram ekstra kopper, merkes ei snuplomme eller forklares hvorfor avviksskiltet peker mot noe som ikke alltid er et avvik lenger.

Holderen velta to ganger

Bakomberg Tidende var til stede da brosjyreholderen ble testplassert på en brun krakk ved Klemmehella. Krakken sto 83 centimeter fra grøftekanten, målt med tommestokken til en forbipasserende som ikke ønsket å bli del av saken, men som likevel sa at målet var «cirka nøyaktig».

Første test gikk greit i 6 minutter og 14 sekunder.

Så kom vind fra mjøssida.

Holderen lente seg først sakte mot venstre, som om den leste sin egen tekst, før den la seg ned med framsida mot grusen. Ett ark gled ut. På arket sto «Velkommen til Bakomberg – stopp gjerne litt».

Klevstad noterte hendelsen som «vindrespons 1».

Ved andre test ble holderen satt inn mot krakkebeinet og støttet med en flat stein. Da sto den til Margot Kleven tok ut to ark samtidig for å undersøke om brettefalsen var logisk. Holderen vippet framover og traff tuppen av støvelen hennes.

– Detta er ikke motstand mot næring. Detta er fysikk, sa Kleven.

I etterkant har Bærebrått Bud & Bortforklaring foreslått at brosjyreholderen kan monteres på bilmodulen på dager med vind, og settes på krakken bare når vær, budrute og lokale nerver tilsier det.

Næringsutvalget har ikke tatt stilling til om en mobil brosjyreholder kan regnes som fast besøksinfrastruktur.

Må avklare toalett, lefse og feil vei

Det praktiske arbeidet med støtteordninga har allerede ført til flere spørsmål. Det mest konkrete gjelder toalett. Klemmehella har utsikt, men ikke sanitæranlegg. Ifølge notatet fra arbeidsgruppa skal besøkende «veiledes til nærmeste egnede løsning etter lokal vurdering». Hva som er nærmest, egnet og lokalt vurdert, er ikke skrevet ferdig.

Det er også uklart om lefsepakker skal selges på stedet, ved bestilling eller gjennom eksisterende handel der folk uansett må innom fordi dom har spurt etter toalett.

Kleven ber dessuten om en avklaring på når turister skal informeres om at de kan stå feil vei.

– Før eller etter bilde? Det er forskjell. Hvis du sier det før, mister dom kanskje utsikta. Sier du det etter, har dom alt stått der, sier hu.

Klevstad mener slike detaljer er nettopp grunnen til at støtteordninga trengs.

– Små aktører kan itte bygge reiseliv på magefølelse og en løs kaffekopp. Dom trenger litt midler te å lage opplegg som tåler spørsmål, sier hu.

Administrasjonen skal nå utforme et søknadsskjema som ikke skremmer bort folk med gode ideer, men heller ikke åpner for at alle med benk, utsikt eller sær duk kan kalle seg destinasjon uten å ha tenkt på parkering.

I utkastet er det foreslått at søkerne må beskrive målgruppe, praktisk gjennomføring, lokal forankring og hva som skjer hvis tre biler kommer samtidig. Feltet for «særpreg» er foreløpig på seks linjer.

Bærebrått Bud & Bortforklaring har bedt om at skjemaet også får rubrikk for «ting som kan festes med strips».

Neste møte før frost i krakken

Næringsutvalget skal behandle saken på nytt før fireårsperioden legges fram samlet. Før den tid skal arbeidsgruppa teste brosjyreholderen ved minst to andre lokasjoner, blant annet ved den gamle melkekrakka og ved postkasserekka der folk allerede senker farta fordi luka til nummer 14 henger litt ut.

Klevstad ønsker også å prøve enkel registrering av besøkende med kaffekoppavtrykk på et lite bord.

Kleven er skeptisk til bord.

– Bord blir fort invitasjon. Da må noen tørke, sier hu.

Det er likevel enighet om at satsinga skal gå rolig fram, med små penger, korte skjemaer og mulighet for å rette opp hvis Bakomberg plutselig blir mer synlig enn planlagt. Ingen har foreslått bussparkering. Ingen har bedt om suvenirflagg. Ordet «destinasjonsselskap» ble brukt én gang på møtet, og da ble kaffetrakteren slått av ved en feil.

Ved Klemmehella torsdag formiddag sto avviksskiltet som før. To biler passerte uten å stoppe. Én fører satte ned farten, så på krakken og kjørte videre med ansiktet til en som hadde sett noe kommunalt.

Brosjyreholderen ble stående igjen etter befaringa, litt skeiv etter tredje vindkast og med bindersen fortsatt i øvre hjørne. Ett ark hadde glidd halvveis ut, og i regnet var det bare ordet «heilårsdestinasjon» som var helt lett å lese.