Ny strandtomt solgt i Bakombergvika: Kaffestein skaper uro

BAKOMBERGVIKA: Enda ei strandnær fritidstomt nedi Bakombergvika har fått ny eier, etter at flere i bygda i fjor hadde sagt seg ferdige med å væra ferdige med slike handler. Kjøpet er registrert stille nok på papiret, men itte stillere enn at Ragnvald Myrvang nå står med kaffekoppen sin på det som i eiendomspapirene omtales som «fast grunn med sjøkontakt».

Det er årsaka til at Bakomberg Tidende tirsdag formiddag fant tre voksne personer, ett målebånd, en termos og en hundeklubbtrener uten hund ved strandkanten klokka 10.43. Klokkeslettet vart først sagt å væra 10.52 av en forbipasserende, men korrigert til 10.51, før alle vart enige om at saka hadde begynt 10.43 og egentlig før frokost.

Nyheten er at den utenbygds kjøperen Kassandra Vardal Pappadopulos, omtalt lokalt som «hu med rederpapirene og den pene pennen», har kjøpt ei ny fritidseiendom ved Bakombergvika. Salgssummen er itte bekrefta av noen som ville bli sitert på tall, men i bygda omtales den som «såpass mange millioner at banken sikkert brukte begge hendene».

Det som er bekrefta, er at handelen gjelder ei strandnær tomt med fritidsbygg, bryggerettigheter og adkomst ned langs den gamle stien vest for vierkrattet. Det er også der Bakomberg Hundeklubb for Stille Kommandoer har hatt tirsdagstreninger siden 2019, fordi hunder angivelig hører bedre når eierne itte sier så mye.

Steinen vart plutselig interessant

Den konkrete uroa gjelder en værslitt bryggestein, 38 centimeter brei på det breieste og 24 centimeter der den likner mest på en flat potet. Steinen ligger 1,7 meter fra vannkanten ved normal vassføring, slik Bjarte Lunkevik målte det med målebånd fra Omvei Vikar & Vedlikehold før målebåndet trakk seg inn att og slo borti termosen hans.

Steinen er kjent lokalt som plassen der Ragnvald Myrvang har satt kaffekoppen sin siden 1987, med unntak av to uker i 2004 da han mente kaffevannet på termosen hadde «fått tankegang». På oversida av steinen er det en svak ring, målt av Lunkevik til 7,4 centimeter.

– Kaffering er itte skjøte, sa Ragnvald Myrvang, etter å ha stått stille i 19 sekunder med én fot på steinen og én fot på det som etter kartet kan væra nyervervet grunn.

Han ville likevel itte kalle stillinga si for okkupasjon.

– Nei, nei. Detta er bære gammel vane med skeiv belastning, sa Myrvang.

Myrvang er strandkantvitne i saka, sjøloppnevnt vokter av gammel bruk og kjent for å ha nekta å flytte en hagekrakk under vårflommen i 2016 fordi, som han den gangen sa, «vatn får lære seg rundt». Han mener litt for sterkt at alt som har hatt kaffeflekk i mer enn ti år bør ha overgangsordning.

– Det treng itte væra evig. Men fram te neste termos, i det minste, sa han.

Fri handel, men rolig sti

Ingen Bakomberg Tidende har snakka med, sier at dom er imot at folk handler eiendom. Flere presiserer tvert imot at fri omsetning er ryddig, at reiseliv kan væra fint, og at papirer ofte ser pene ut når dom ligger i plastmappe.

Uroen gjelder mer det som skjer etterpå. Hvem går hvor. Hvem parkerer hvor. Hvem tror dom kan legge håndkle på hva. Og hvor mange ganger en mann må fløtte kaffekoppen sin før det bør inn i møtebok.

Bakomberg Hundeklubb for Stille Kommandoer har i dag ingen formell rett til stien, men laget bruker den jevnlig når dom trener innkalling uten lyd. Leder for kveldspartiet, som tirsdag bare ville omtales gjennom klubbens rutineperm, har bedt medlemmene «holde lav profil også fysisk» inntil adkomsten er avklart.

Det betyr i praksis at hundeeiere skal gå forbi med kort line, lite blikk og ingen demonstrativ hosting.

– Vi er itte i konflikt. Vi er i passasje, sa en deltaker, før vedkommende pekte på stien med hele votten og gikk videre.

Den nye eieren har, ifølge dokumenter Bakomberg Tidende har sett, bedt om at adkomst og eksisterende bruk blir gjennomgått «på en hensynsfull og korrekt måte». Det står itte noe om kaffekopper i papirene. Det står heller itte at dom skal bort.

Dette siste har fått en viss betydning.

Målebåndet ville hjem

Bjarte Lunkevik fra Omvei Vikar & Vedlikehold vart henta inn av naboer som praktisk grenseforklarer. Han presiserer at han itte er landmåler, advokat eller kommunal instans, men at han har «rett nok snor te å forstå når folk står skeivt».

Lunkevik er lokal altmuligmann, hengselretter og målebåndansvarlig, og huskes ennå for å ha reparert en hengelås på Bakomberg samfunnshus så grundig at nøkkelen fikk angst. Han mener alle eiendommer bør ha minst én rett vinkel, sjøl ved sjøen.

– Naturen kan få væra natur, men kartet må ha noe å lene seg på, sa Lunkevik.

Han forsøkte å vise den mulige grensa ved å trekke målebånd fra en rusten bryggebolt og bort til ei bjørkerot. Første forsøk stoppet på 3,21 meter, fordi båndet hektet seg i en tangklase. Andre forsøk endte i termosen. Tredje forsøk vart stående som «omtrentlig nok til kaffe».

Myrvang fulgte arbeidet med koppen i handa.

– Bjarte har målt verre ting enn detta, sa han.

Lunkevik svarte itte, men tok opp ei lita trekloss med snor, hengsel og pålimt vaterlibelle. Den er utvikla, sa han, som en flyttbar «grensekloss» for folk som vil vite hvor privat grunn begynner uten å skremme noen fra stien.

Klossen skulle legges i skillet mellom gammel bruk og ny eiendomsfølelse. Den virket i 14 sekunder. Så kom ei lita bølge, tok tak i snora og la klossen pent i tang, der vaterlibella pekte mot feil eiendom.

– Prototyp, sa Lunkevik.

Ferdigsnakka i fjor

Bakgrunnen for oppmerksomheten er at flere strandnære fritidseiendommer i området skifta eier i fjor. Den gangen vart det på butikktrappa, ved postkassene og ute på parkeringsplassen ved vika sagt at «nå er det vel itte mer å kjøpe her nede, med mindre noen byr på måsen».

Den vurderinga var altså for tidlig.

Ifølge grunnboksopplysningene er den siste handelen gjennomført på vanlig måte. Det er registrert hjemmelsovergang, og det foreligger ingen offentlig innsigelse knyttet til salget. Det er heller ingen kjent protest mot kjøperen som person. Flere sier dom håper ny eier vil bruke stedet pent, handle is lokalt og lukke grinder som står lukket fra før.

Men handelen har gjort gamle vaner synlige. Stien forbi vika har i mange år vært brukt av badende, hundeklubb, fiskere, kaffefolk og dem som egentlig bare skulle sjå om isen hadde gått. Det har vært lite skriftlig om ordninga, mye nikk og en del «du går bære der».

Nå spør flere om nikk holder når papira blir dyre.

– Det er forskjell på å væra imot salg og å lure på hvor en skal sette foten sin, sier Myrvang.

Han sier det uten å se opp fra steinen.

Praktisk virkning først

Foreløpig er den praktiske virkningen liten, men merkbar. Hundeklubben har flytta tirsdagens stille kommandoer seks meter oppover stien, til et punkt der eierne kan stå bak ei selje og hviske med kroppen. Myrvang har satt koppen på steinen som før, men lar hanken peke mer innover land, «for å vise vilje».

Lunkevik har tatt med seg grenseklossen hjem for justering. Han vurderer tyngre bunn, mindre hengsel og en knapp merket «IKKE STRAM» med tusj. Han sier løsninga kan bli nyttig også andre steder i bygda, særlig ved hyttefelt, uklare plenkanter og den gamle parkeringsstripa bak bedehuset der ingen vil eie den ytterste grusen når det skal måkes.

Den nye eieren har ikke vært observert på tomta denne uka. En mørk bil snudde ved avkjøringa søndag kveld, men det er uavklart om den hadde noe med saka å gjøra. Redaksjonen noterer at bilen brukte blinklys.

Kommunen har ikke varsla egen befaring. En ansatt i resepsjonen opplyser at slike spørsmål vanligvis begynner med kart, fortsetter med tålmodighet og ender med at noen får kopi av noe i A3.

Det kan derfor ta litt tid før den flate steinen får endelig status, dersom den i det hele tatt får det.

Myrvang sier han ikke kommer til å lage bråk.

– Bråk er for folk med blanke sko. Je har termos, sa han.

Klokka 11.26 gikk vinden over fra sida og la ei stripe småbølger inn mot brygga. Bjarte Lunkevik pakket målebåndet ned i lomma med begge hender, som om det kunne angre. Hundeklubbens deltaker gikk stille oppover stien. Ragnvald Myrvang løfta koppen, drakk én slurk og satte den tilbake på den værslitte bryggesteinen, midt i den svake kafferingen.