Ny etasje gir 2B-tvil

BAKOMBERG: Klokka 08.17 i går ble den nybygde delen av Bakomberg helsehus tatt i ordinær bruk. Ikke omvisning. Ikke «vi ser litt på detta senere». Faktisk bruk. Det skjedde etter at vaktmester hadde fjernet 11,5 meter beskyttelsespapp og én tapebit som satt att ved terskelen med et visst kommunalt alvor.

Dermed er flere rom åpnet for pasienter, ansatte og folk som har avtale, men likevel går først til feil dør fordi dom har gjort det i mange år og kroppen ikke følger vedtak med en gang.

Det nye er særlig at enkelte tjenester nå er flyttet opp og bort, men samtidig litt nærmere hverandre. Helsehuset opplyser at dette skal gi bedre flyt, mindre intern vandring og mer hensiktsmessige rom. På bygdemål betyr det at noen slipper å gå i krok for å komme til samme samtale som før.

Men flyt må også læres.

Ved heisen står en blank knapp merket «2B». Den har fortsatt fabrikkplast i ene kanten. Knappen er liten, kvadratisk og så ny at folk trykker på den med fingertuppen som om dom beklager.

Det er der saken samler seg.

Tok i bruk uten snorklipp

Åpningen skjedde uten snorklipp, etter det Bakomberg Tidende forstår. Det var et bevisst valg. Snor kan antyde seremoni, og helsehusets folk ville ha en vanlig start, med vanlige avtaler, vanlige sko og en resepsjonsdisk som allerede hadde fått tre penner med reklame på seg før klokka var ni.

Første ordinære bruker av den nye korridoren kom ut av heisen klokka 08.24, ifølge redaksjonens observasjon fra benken ved trappehuset. Vedkommende gikk med stødig mine 7,3 meter inn i gangen, stoppet ved første dør, rygget to skritt og så på gulvbelegget lenge nok til at det kunne framstå som en vurdering av materialvalg.

Så kom en ansatt og pekte. Ikke voldsomt. Bare slik ansatte peker når dom har pekt på det samme siden halv åtte.

Bakomberg helsehus har hatt den nye delen ferdig nok til omvisning ei stund, men ikke ferdig nok til hverdag. Nå er rommene møblert, tersklene sjekket, og den midlertidige lukta av ny maling har gått over i noe som minner mer om gulvvask og forsiktig kaffe.

I praksis betyr det at enkelte konsultasjoner og støttefunksjoner får bedre plass. Det betyr også at folk som har brukt første etasje som kompass i flere tiår, må få inn at 2B ikke er et rom, men en retning.

Det sitter ikke i leggen ennå.

Målte snuing ved heisen

Askel Humlebrekk, sjølutnevnt gangavstandsobservatør og bygdas målemann for alt som kan måles uten at noen har bedt om det, møtte opp med notatbok, stoppeklokke og en kaffekopp han mente var «vanlig belastning».

Humlebrekk er fortsatt husket for å ha justert vateret på Gruslomma ved Nedre Bommen med lommekniv, etter at han mente grusen helte mer sosialt enn teknisk. Han har siden hatt et anstrengt, men respektfullt forhold til nye flater.

– Nye bygg må prøves med kaffekopp i handa. Ellers veit du itte om gangen er sann, sier Humlebrekk.

Han stilte seg ved heisen i 38 minutter og noterte antall snuinger. Etter hans opptelling snur folk i gjennomsnitt 1,7 ganger før dom finner rett dør eller spør noen som ser ansatt ut.

– Det er itte kritikk. Det er observasjon. Men når heisen bruker 8,6 sekunder på å komma opp, rekker en å bli sikker, usikker og litt fornærma før døra går opp, sier han.

Humlebrekk har også målt korridoren. Fra heisdøra til den innerste nye døra er det 27 skritt for en vanlig helsesko, 31 hvis en har vinterjakke som henger litt i albuen, og 34 for Solrun Mørken med veske.

Han presiserer at dette ikke er vitenskapelig nok til å lamineres.

– Men det er nært, sier han.

Stolspørsmålet kom tidlig

Solrun Mørken, brukerrepresentant på eget initiativ og kjent i bygda for å se terskler før andre har fått av seg lua, er i hovedsak positiv til den nye etasjen.

Hu sier det først.

– Det er fint, detta. Virkelig. Men en må få snu seg uten å bli pasient på nytt, sier Mørken.

Mørken har sendt et brev hun sjøl omtaler som et «ikke-klagebrev». Brevet er på to sider, med ett vedlegg tegnet for hand. Der framgår det at stolen ved inngangen til den nye delen står 43 centimeter for langt unna det punktet der folk naturlig blir usikre.

Det punktet er markert med kryss.

– Jeg klager itte. Jeg bare viser hvor kroppen stopper, sier Mørken.

Hu mener stolen er god, fast og respektabel, men plassert for langt til sida. Den som blir usikker ved 2B, må enten stå og late som ingenting, eller gå tre skritt bort til stolen og dermed avsløre at det var akkurat det en var.

Usikker.

Mørken har tidligere fått Bakomberg Hagelag for Hardføre Planter og Såre Følelser til å flytte ei potte fordi den «såg ut som ansvar». Den erfaringa gjør at flere lytter når hu peker på møbler.

– En stol skal stå der folk trenger den, itte der plantegninga vart penest, sier hu.

Helsehuset opplyser at stolplasseringa vil bli sett på etter ei innkjøringsuke. Det er ikke varslet møte om stolen, men det er heller ikke avvist at stolen kan flyttes.

Det er en slags framdrift.

Hyssingforslag lagt på is

Humlebrekk har på sin side foreslått en enkel «retningsprøvar» fra hovedinngangen til ny etasje. Systemet består etter tegninga av hyssing, tre klesklyper og en liten papirlapp med pil. Løsningen skal henge så lavt at folk ser den, men høyt nok til at ingen går inn i den med panne.

– Hyssing har vøri undervurdert i offentlig bygg i mange år, sier han.

Forslaget ble ikke tatt i bruk ved åpningen. Helsehusets folk mener pasientflyt helst ikke skal henge i taket. Det er også uklart hvem som i så fall eier hyssingen, hvem som har ansvar for støvtørk, og om en klesklype kan regnes som midlertidig skilting eller inventar.

Humlebrekk tar avslaget rolig, men ikke helt.

– Dom kan kalle det hva dom vil. Men en tråd veit hvor den går, sier han.

I stedet er det satt opp ordinære retningsskilt ved heis og trapp. Skiltene er faglig ryddige, hvite og blå, med piler som peker der piler skal. Likevel mener Humlebrekk at skiltene ikke fullt ut tar hensyn til folk som leser mens dom går med votter.

– Vott er en underkjent brukergruppe, sier han.

Rullator ved nytt hjørne

Den mest synlige praktiske konsekvensen første dag var at tempoet sank ved det nye hjørnet mellom heisrommet og korridoren. Ikke mye. Men nok til at folk bak måtte justere skritta sine og se på veggen som om veggen hadde bedt om det.

Klokka 09.12 kom en rullator litt på tvers i svingen. Den sto der i ni sekunder. Ingen falt. Ingen ble sint. Men tre personer bak rullatoren ble stående i en liten kø som ikke ville vedkjenne seg at den var kø.

En av dem tok opp mobilen og så på svart skjerm.

Rullatoren kom videre etter at eieren løftet framhjulet med en bevegelse som tydet på erfaring fra både dørmatter og grus.

Den nye korridoren er lys, rett og rein. Den har dører med nye skilt, gulv uten gammel bulk og en lukt av rom som ennå ikke har bestemt seg for hvilken kaffetrakter som hører til. På venstre side er det et vindu mot parkeringsplassen. På høyre side er det en vegg der flere allerede har lett etter en klokke som ikke er hengt opp.

Mørken mener en klokke kan vente.

– Først stol. Så klokke. En må itte møblere panikk i feil rekkefølge, sier hu.

Ber folk beregne ett minutt ekstra

Helsehuset ber nå folk møte som normalt, men gjerne beregne litt ekstra tid dersom dom ikke har vært i den nye delen før. Det er ikke snakk om store forsinkelser. Snarere et minutt her, ei snuing der, og den tause vurderinga av om en skal spørre i resepsjonen eller late som en bare liker å orientere seg grundig.

Resepsjonen har fått beskjed om å forklare 2B uten å gjøre det større enn nødvendig. Etter det Bakomberg Tidende observerte, er formuleringa «opp med heisen, trykk 2B, til høgre og så nesten rett fram» den som fungerer best. Den tar 5,4 sekunder å si i rolig tempo.

Trappa er også merket. Likevel er det heisen som får oppmerksomheten, trulig fordi knappen ser ut som den tilhører en framtid bygda ikke har rukket å hilse på.

Flere trykker på den to ganger.

Det hjelper ikke, men det kjennes som medvirkning.

Hva som skjer videre, er praktisk. Skiltinga skal vurderes etter bruk. Stolen kan bli flyttet. Hyssingforslaget ligger i en notatbok og er dermed ikke borte. Helsehuset følger med på om folk finner fram uten at ansatte må gå ut fra kontorene sine og peke hver gang noen stopper ved gulvbelegget.

Ved lunsjtider hadde trafikken roet seg. Den nye korridoren hadde fått sine første vante skritt, en liten papirbit fra en skoovertrekkseske ved veggen og en stol som sto der den sto.

Ved heisen lyste knappen «2B» svakt bak blank plast, fortsatt med en liten flik i hjørnet etter at alle hadde sagt at dom ikke skulle pirke.