Mobilbillett ga gebyr etter 43 sekund i bussdøra

BAKOMBERG: Bakomberg Skyssnemnd har behandlet klagen fra Signe Brottveit, som mener hu blei vinket inn på bygdebussen ved Samfunnshuset før billettappen hadde fått gjort seg ferdig. 43 sekunder seinere fikk hu gebyr for manglende billett.

Nemnda finner det lite sannsynlig at kontrollørene presset noen inn i bussen. Samtidig slår nemnda fast at det var «tydelig fremdrift i dørområdet», og at ordet «gå» kan bli større enn det er ment når det blir sagt av folk med gult armbind.

Saken er nå blitt et lite prinsippspørsmål i Bakomberg: Når er en passasjer egentlig passasjer? Når begge beina er inne? Når mobilen er over leseren? Eller når sjåfør Bjarte Slåtten har sett opp i speilet og tenkt at detta får gå?

Sto med app, nett og paraply

Hendelsen skjedde ved fremdøra på torsdagsruta klokka 14.17, med avvik på to sekunder etter bussens egen klokke og fire sekunder etter Brottveits telefon, som ifølge klagen hadde 7 prosent batteri og «oppførte seg glatt».

Brottveit hadde vært innom et ærend ved Snillstempelboden på Klinken, der hu etter eget utsagn hadde fått med seg både en kvittering, en liten pose og en beskjed om å hilse. Ved Samfunnshuset stilte hu seg i kø med handlenett i venstre hånd, paraply under armen og telefonen i høyre.

– Je hadde billetten framme, men itte ferdig. Det er forskjell på framme og ferdig. Den forskjellen har folk slutta å respektere, sier Brottveit.

Signe Brottveit er lokal småærendskoordinator av egen utnevnelse. Mange husker henne fra 2019, da hu leverte tilbake ei lånt isskrape med følgebrev, dato og vurdering av skrapelyden. Hu mener litt for sterkt at folk må få stå ferdig før dom blir regnet som i gang.

– Je vart itte dratt, og je vil itte si dytta. Men je vart såpass anvist at beina tok det som en ordre, sier hu.

«Du kan bære gå på»

Kjernen i klagen er formuleringa «du kan bære gå på», som Brottveit mener blei sagt av en av kontrollørene mens hu sto med én fot på stigtrinnet og telefonen over billettleseren.

Kontrollørene har i sin redegjørelse skrevet at dom ga generell veiledning for å få flyt i dørområdet, og at ingen blei bedt om å reise uten gyldig billett. Dom bekrefter at det sto tre passasjerer bak Brottveit, og at den bakerste så ut som han prøvde å se på åkeren, enda bussen sto vendt mot banken.

I redegjørelsen står det også at armbinda var korrekt festet. Brottveit bestrider ikke detta, men har bemerket at det ene gule bandet «seig ned mot albuen hver gang det blei pekt».

– Når en arm med band peker, så peker den litt mer enn en vanlig arm, sier hu.

Bakomberg Skyssnemnd har ikke tatt stilling til armbindas pedagogiske tyngde.

Døra er målt

Nemnda har likevel gått grundig inn i dørområdet. I saksframlegget, punkt 4b, er bussdøras åpning målt til 81 centimeter. Gummilista er omtalt tre ganger. Stigtrinnet er omtalt som «funksjonelt, men sosialt uklart».

Det går fram av nemndas notat at klagen gjelder tidsrommet 14.16.38 til 14.17.21. I løpet av disse 43 sekundene skal Brottveit ha åpnet billettappen, valgt sone, forsøkt å trykke kjøp, blitt bedt om å gå på, passert gummilista og fått kontrollspørsmål om gyldig billett.

Telefonen gikk i sparemodus akkurat idet ordet «kjøp» nesten var synlig, ifølge Brottveit. Skjermen skal da ha blitt mørkere på en måte hu beskriver som «itte dramatisk, men mistenkelig presis».

Bjarte Slåtten, som kjørte bygdebussen denne ettermiddagen, vil ikke bli part i saken. Han har likevel gitt ei nøktern sjåførforklaring på 11 linjer.

– Je justerte speilet, omtrent seks millimeter. Det gjør je ofte. Da ser en både folk og det en helst itte vil høre, sier Slåtten.

Slåtten er kjent for å ha rygget fra ei humle ved Bergsvingen uten å treffe verken humla, skuret eller seg sjøl i døra. Han mener bussdører skal væra åpne kort, men høflig.

– Dør er dør. Den skal itte stå og filosofere. Men folk må få trykke ferdig, sier han.

Sanitetslaget førte veskeliste

To medlemmer fra Bakomberg Sanitetslag for Milde Tilfeller satt allerede i bussen. Dom var på vei til Snillstempelboden på Klinken for å levere en mappe med milde avvik etter forrige basar. Sanitetslaget har sendt inn en egen observasjon, fordi dom likevel førte veskeliste.

I veskelista står det at Brottveit hadde «ett handlenett, én paraply, én mobil og et ansikt som venta på dekning». Videre står det at bussdøra pep to ganger, og at ingen i bussen sa noe høgt.

Sanitetslaget skriver at dom ikke oppfattet fysisk press, men at «stemningen hadde retning framover». Dom understreker at laget er for billettkontroll, særlig når kontrollen er mild og ikke hindrer vesker fra å stå i ro.

– Vi er nøytrale, men vi så at telefonen hadde det travelt på en stille måte, sier en av observatørene i laget, uten at nemnda har tillagt akkurat den setninga avgjørende vekt.

Gebyret står foreløpig

Bakomberg Skyssnemnd har ikke opphevet gebyret. Nemnda mener det ikke er dokumentert at kontrollørene ba Brottveit gå om bord uten billett, og viser til at reisende har ansvar for gyldig billett før reisen starter.

Samtidig ber nemnda administrasjonen se på ordbruken ved fremdøra. Særlig skal uttrykk som «bære gå på», «kom igjen, vi tar det der» og «det ordner seg» vurderes opp mot billettappens faktiske arbeidstempo.

Det siste punktet er ikke lite i Bakomberg. Flere har de siste månedene meldt om at billettappen bruker ulik tid på å forstå hvor folk står. Ved Samfunnshuset skal appen en gang ha foreslått sone for småbåthavn, enda nærmeste båt var en presenning bak redskapshuset.

Brottveit sier hu betaler for seg, og at hu aldri har ment å snike.

– Je hadde jo telefonen oppe. Je sto der som et lite tårn av betalingsvilje. Men når systemet teller meg som om bord før systemet sjøl er ferdig, da må noen skrive det ned, sier hu.

Det har hu gjort. Klagen er på to sider, med vedlegg. Vedlegg 1 er skjermbilde av billettappen etterpå. Vedlegg 2 er en skisse av fotstillinga i døra. Venstre fot er tegnet med blå penn.

Hyssing kan bli prøvd

Bjarte Slåtten har etter hendelsen foreslått ei enkel løsning han kaller «tenkepause-snøløkke». Det er en grønn hyssing med klesklype som kan henges ved fremdøra når en passasjer står i mellomtilstand: ikke helt ute, ikke helt inne, men praktisk sett i app.

– Hvis klypa henger på snora, så venter vi. Når billetten er klar, tar vi klypa av. Enkelt, sier Slåtten.

Han har prøvd ordninga én gang på tom buss. Da virket den. Ved andre forsøk fulgte klesklypa med jakka hans ut igjen, og snora blei liggende over billettleseren slik at den så ut som en sperring.

Skyssnemnda har ikke vedtatt hyssing. Den har bedt om en vurdering av «praktiske markører for uavklart ombordstigning», men presiserer at dette ikke skal føre til nye køer, nye gebyrsoner eller faste oppgaver for sjåførens venstre hånd.

Brottveit er forsiktig positiv.

– Je er itte imot hyssing, hvis hyssingen veit plassen sin, sier hu.

Kontrollørene har ikke kommentert forslaget, men skal ifølge nemnda få oppdatert veiledning om språk i dørsoner før neste kontrollrunde. Det skal også presiseres at «fremdrift» ikke er det samme som ferdig betaling, selv om det av og til ser slik ut fra midtgangen.

For passasjerene på torsdagsruta betyr saken lite i kroner foreløpig, men litt i oppførsel. Flere sto denne uka med telefonen klarere enn vanlig. Én mann hadde kjøpt billett allerede ved postkassestativet, 112 meter unna holdeplassen, og virket nesten fornærmet over at ingen kontrollerte ham.

Ved Samfunnshuset er gummilista i bussdøra den samme. Den ligger svart og fast mellom ute og inne. Når døra åpner, piper det fortsatt to ganger.

På kjøkkenbordet hjemme hos Brottveit ligger mobilen med skjermen mørk. Under varsellinja står billetten fortsatt «under behandling».