Milliondryss te hallen stoppa ved gul nøkkelbrikke

Bakomberghallen har fått tilskudd i millionklasse, og det vart først tatt imot med vanlig nøktern glede bortpå hallen. Så dukka den gule nøkkelen te materialrommet opp på bordet, og saka vart itte ferdig likevel.

Kommunen opplyser at hallen er inne på lista over bygg som skal oppgraderes i år, med penger te tiltak som gulv, garderober, lys og adgang te utstyr. Eksakt sum blir først lagt fram når kommunen har bladd ferdig i vedlegga og fått rett ark øverst, men både hallfolk og brukere omtaler detta som «skikkelig penger».

Det var nok te at flere nikka på den måten folk nikker når dom både er fornøgde og litt redde for at noen snart skal spørre om egenandel.

Etterspillet starta 14 minutter etter at saka var erklært ferdig ved kaffebordet ved ribbeveggen mandag kveld. Da hadde Solrun Mørken lest opp fordelinga mellom fire prioriterte tiltak, inkludert to underpunkt om lysrør som ifølge henne «itte skal være blåere enn nødvendig». Arket lå bretta én gang på midten og hadde fått en kaffering nederst til høyre.

Så la Oddny Hårstad nøkkelen på bordet.

Nøkkelen er av eldre halltype, flat i tuppen og med gul plastbrikke der det står «MATR.» med tusj. R-en har gitt seg halvvegs, så det kan også leses som «MATL», noe som i følge Oddny har ført te unødig tru på at døra leder inn te matlager.

– Det er fint med millionar, men dom må komma seg inn døra, dom au, sa Oddny.

Oddny Hårstad er sjølutnemnt nøkkelansvarlig ved større hallspørsmål. Hu er kjent i bygda for å ha funni att en gymsokk under 17. mai-benken året etter at den forsvant, og hu mener litt for sterkt at kommunale bygg avslører sjela si i låsen. Hu har hatt denna meninga lenge nok te at folk itte lenger spør om hu mener det billedlig.

Solrun Mørken, som hadde fått oppgaven med å lese fordelingsbrevet høgt, tok nøkkelen alvorlig, men ba om rekkefølge.

– Vi må ta gulvet før vi tar følelsen i nøkkelen, sa hu, og glatta arket mot ribbeveggen med venstre hånd.

Solrun er rekna som nøktern fordelingsleser i hallspørsmål. Bygda husker henne fra den gangen hu fikk tre vaffeljern te å gå på samme kurs under basaren, og sikringa tok bare én pause. Siden har hu vøri brukt når noe må fordeles uten at det blir varmgang i støpselet.

Det er enighet om at Bakomberghallen trenger løft. Gulvet har hatt en svak bølge ved midtstreken siden minst vintercupen for fem år sia, da en innebandyball la seg te ro uten at noen hadde blåst. Garderobeknaggene på damesida er såpass ulike i vinkel at jakker må henge med personlighet. Lysrøra i nordre ende blinker mest når noen akkurat har begynt å lese lagoppstilling.

Men materialrommet har sin egen plass i saka.

Døra inn dit ligger mellom ribbeveggen og rommet med de gamle matterullene. Den skal etter planen åpnes med nøkkelen merka «MATR.». I praksis må nøkkelen inn, opp, litt tilbake, så ned med håndtaket mens en holder hofta mot dørbladet. Hvis en gjør detta for fort, svarer låsen med et tørt knepp som itte betyr ja.

Redaksjonen observerte mandag kveld at nøkkelen først vart prøvd i skapdøra ved speakerbordet klokka 18.39. Det var feil dør. Deretter i ytterdøra mot grusplassen klokka 18.41, også feil, men med mer håp. Riktig dør ga etter klokka 18.43 etter at nøkkelen første gang var rotert 31 grader for langt og Oddny sa «nei, da blir’n fornærma».

Døra brukte 7,8 sekunder fra håndtaket vart tatt i te den åpna nok te at en ballpumpe kunne ses på innsida.

Ballpumpa fikk etter dette en indirekte rolle i saka, fordi Oddny sto med ene foten på den mens hu forklarte at materialrommet itte kan kalles rom så lenge en må lirke med hofta for å få adgang te vester, kjegler og det nettet ingen veit hvilket mål hører til.

– Jeg klager itte, sa hu. – Men jeg har laga en liten oversikt.

Oversikten besto av et ark med tre streker og en pil mot ordet «låskasse». Det vart lagt ved siden av tilskuddsbrevet, men itte oppå, fordi Solrun mente papirer med penger i seg bør få ligge flatt.

Uenigheten i hallen handler itte om hvorvidt pengene er velkomne. Det er dom. Uenigheten handler om hva som først skal få lov te å være akutt.

Noen av de frammøtte pekte på gulvet. Et gulv, vart det sagt, er det første en hall har. Andre nevnte garderobeknaggene, som har skapt flere små avgjørelser enn nødvendig før trening, særlig når tre jakker havner på én krok mens den ved siden av peker inn i veggen som om den har meldt seg ut.

Oddny holdt på døra.

– Dom unge kan hoppe over ei bølge i gulvet, sa hu. – Men dom kan itte hente en ball som står bak ei dør som trur den er lensmann.

Solrun ba om at «lensmann» itte vart ført inn som teknisk betegnelse, og foreslo i stedet at låsen settes under punkt 4b, etter lysrør men før merking av utstyrshyller. Det vart mottatt med to nikk, ett sukk og en kulepenn som slutta å virke akkurat da beløpet skulle deles i fire.

Tre personer regna likevel på samme sum med hver sin penn. Den ene pennen var blå, den andre svart, og den tredje hadde reklame for et verksted som stengte i 2016. Regnestykkene vart itte identiske, men alle kom fram te at det ikke blir billigere av å vente så lenge at nøkkelen må arves.

For å få mer orden i prioriteringa foreslo Solrun en midlertidig fordelingsstav. Den vart laga av ei gammel innebandykølle med sprekk i bladet og en bit maskeringstape der det sto «GULV / LYS / GARD / MATR» fordelt med fire streker. Tanken var at den som hadde ordet, skulle peke på tiltaket uten å reise seg helt.

Løsningen virka i omtrent ett minutt.

Da Solrun skulle peke fra garderobe te materialrom, rulla kølla rolig ned fra bordkanten, traff en stolbein og forsvant inn under nederste tribunetrinn. Dermed vart «finne fordelingsstav» nevnt som mulig oppfølgingspunkt, men Oddny meinte det itte måtte konkurrere med låsen.

– Vi må itte lage ny post bare fordi vi mista pekeren, sa hu. – Da blir detta sjølgående.

Kommunens foreløpige brev, som Bakomberg Tidende har sett, beskriver oppgraderinga som et samlet tiltak for «bedre bruk, tryggere flater og mer hensiktsmessig drift». Det står ikke noe særskilt om gul nøkkelbrikke. Det står heller ikke at materialrommet ikke skal vurderes. Det er akkurat denna typen midtfelt som gjør at folk begynner å holde på ark med to hender.

Praktisk betyr tilskuddet at hallstyret kan starte med befaringer, priser og rekkefølge når kommunen har bekrefta ramma. Før noe kan bestilles, må det avklares hvilke tiltak som hører sammen. Hvis gulvet tas først, kan utstyr måtte flyttes. Hvis lys tas samtidig, må noen vite hvilke lysrør som faktisk blinker og hvilke som bare virker triste når det er lavt skydekke. Hvis garderobene tas, må knaggene telles uten at gamle tape-merker blir forveksla med vedtak.

Og hvis materialromdøra skal tas, må nøkkelen registreres som mer enn en løs gjenstand.

Oddny vil ha nøkkelpunktet inn i etterarbeidet før befaringa. Solrun vil ha det med, men itte foran alt.

– Jeg er for lås, sa Solrun. – Men jeg er au for at unger itte skal spille håndball på et gulv som har egen horisont.

Oddny svarte at hu itte var mot gulv.

– Jeg har aldri vøri mot gulv. Jeg står på ett nå, sa hu.

Der stoppa den delen av diskusjonen et øyeblikk, fordi noen faktisk så ned.

Ved 19.06 vart det enighet om at tilskuddet først skal omtales som en samlet gladnyhet, og at etterarbeidet skal deles inn i punkter som tåler at folk møter seint. Gulv og lys skal inn i første runde. Garderobeknagger skal beskrives med antall og vinkel der det lar seg gjøra uten måleutstyr. Materialromdøra skal registreres som «adkomst til utstyr», ikke som personlig nederlag for nøkkelen.

Det siste var Solruns formulering.

Oddny godtok den, men bare dersom gul nøkkelbrikke følger saka fysisk fram te første befaring.

– En nøkkel som blir liggende i skuff, får itte sagt ifra, sa hu.

Hva kommunen vil godkjenne av rekkefølge, er foreløpig uavklart. Det er heller ikke bestemt om låsen skal byttes, smøres, justeres eller overtales. En teknisk person skal etter planen se på døra når hallen likevel måles opp. Det vart foreslått å ta tida en gang til, men Solrun mente 7,8 sekunder holder som første varsel.

Før folk gikk, vart tilskuddsbrevet lagt tilbake i plastlomma. Kaffekoppene vart samla på et brett som hadde litt motfall. Den sprukne innebandykølla lå fortsatt under tribuna, synlig bare som et svart blad mellom to støvdotter.

Klokka 19.18 lå den gule nøkkelbrikka igjen på midtstreken, mens noen målte lys i garderoben.