Målerør stanser Mars-beredskap ved Pumpehuset

En oversendt studie om forhold dypt inne i Mars førte tirsdag morgen til skjerpa bordberedskap ved Kaffekroken ved Pumpehuset. Bakomberg Hverdagsberedskapslag mener opplysningene må tas alvorlig, men ikke så alvorlig at noen begynner å grave i potetkjelleren før måleapparatet er sjekka.

Det var klokka 09.13 at første drøfting starta, etter at Bjarte Slåtten la et hjemmesnekra målerør i aluminium på bordet mellom en brun kaffekopp og ei asjett med to sukkerbiter. Røret var 41,7 centimeter langt, med tusjstrek og ordet «MARS?» skrevet på oversida.

Det lå 3,2 centimeter fra asjetten da saken tok fast form.

Bakgrunnen er ei oversendt fagmelding om at forskere mener det kan finnes forhold dypt inne i Mars som ligner jorda på et avgjørende punkt for liv. Hva punktet nøyaktig består i, ble ikke gjennomgått i full bredde ved Pumpehuset, ettersom utskrifta mangla side tre og kaffemaskina kom med en lyd som Bjarte først ville utelukke som feilkilde.

— Det er klart detta er stort. Men stort kan au væra feilplassert, sa Slåtten.

Slåtten møtte som selvutnevnt kontrollmåler og nøktern Mars-vakt. Han er fra før kjent for episoden da han krevde kalibrering av bygdas adventsstjerne, fordi den etter hans syn hang 1,8 grader for optimistisk over torget. Han mener fremdeles at ingenting bør kalles oppdagelse før det har ligget på samme bord i minst åtte minutter uten å forandre på seg.

Ved 09.19 ble saken tatt opp igjen etter påfyll.

Da hadde målerøret trilla sakte mot sukkerbitene hver gang noen sa «planetarisk kjerne». Slåtten stoppa det med pekefingeren uten å se ned. Ingen i rommet kommenterte dette før Margot Kleven noterte at det i alle fall viste at røret hadde egenvilje nok til å skape uro, men ikke nok til å bære en konklusjon.

Kleven, som i denne saken fungerer som lokal ordensstemme, har lav toleranse for løse slutninger. Bygda husker fortsatt da hu sorterte en hel skuff skruer etter moralsk belastning på dugnaden i 2019. Hu mener håp er fint, men at håp bør ha underlag, helst noe som ikke sklir.

— Vi kan itte ha folk bortpå her som sier «liv i verdensrommet» og så står det bare en kaffekopp og nikker, sa Kleven. — Det må væra ryddig. Hvis Mars ligner jorda, får vi først veta på hva slags måte. Itte bare at det kjennes litt kjent.

Bakomberg Hverdagsberedskapslag bekrefter at de har fått oversendelsen til lokal vurdering. Laget har ikke mandat til å uttale seg om romfart, livsgrunnlag eller indre planetforhold, men har et stående punkt om «uavklarte hendelser med mulig praktisk etterspill» i beredskapspermen.

Punktet er tidligere brukt ved tre anledninger: da frysedisken på samvirkelaget dura i moll, da noen observerte en uvanlig stille traktor ved Lundekrysset, og da det lå en enslig vott på brua i 46 minutter uten at noen tok ansvar.

Denne gangen er avstanden større.

— Mars er langt unna, sa Slåtten. — Det taler for ro. Men dypt inne er dypt inne, uansett planet.

Den praktiske friksjonen oppsto da Rundsviv Reservehender & Arbeidsbord meldte at de kunne bygge en lokal dypindikator innen torsdag, dersom ingen stilte for mange krav til hva den skulle indikere. Forslaget kom muntlig ved bordenden og ble etterpå skrevet på baksida av en kvittering for filterposer.

Dypindikatoren skal etter forslaget bestå av en gammel malingsrører, ei sykkelpumpe, to slangeklemmer og en knapp merket «IKKE TRYKK FØR ROM». Den skal egentlig bare vise om noe er dypt, men prototypen som ble framvist i Kaffekroken laga foreløpig mest klikkelyd og flytta problemet fra Mars til bordkanten.

— Vi kan itte sitte her og vente på verdensrommet, sa en representant for Rundsviv, mens han holdt sykkelpumpa med begge hender. — Hvis Mars først ligner jorda på et punkt, må bygda ha et apparat som i det minste prøver å væra i nærheten av spørsmålet.

Kleven reagerte på tempoet.

— Jeg er for initiativ. Det veit dom. Men når noen setter på en knapp før vi har avklart hvilken vei sola står i koppen, da må jeg få lov å løfte øyenbrynet.

Kaffekoppen ble brukt som midlertidig kratermodell. Slåtten roterte den 17 grader for å illustrere indre forhold, men Kleven mente hanken havna feil vei i forhold til sola. Dette ble ikke formelt avgjort, siden ingen hadde tatt med lampe, globus eller noe anna som kunne stå for sola uten å blande seg inn i kaffeforsyninga.

Hverdagsberedskapslaget valgte derfor å ikke gå opp til full romberedskap. I stedet ble det enighet om en midlertidig observasjonsfase, med presisering om at ordet «livstegn» kan brukes lavt og helst etter at man har sett seg rundt.

Slåtten noterte i margen at håpet om liv foreløpig ligger på «moderat, men itte helt borte». Han understreka at dette ikke er en faglig vurdering av Mars, men en lokal tilstandsvurdering av bordet.

— Det er forskjell på håp og beskjed, sa han. — Håp kan få stå. Beskjed må måles.

At saken likevel har fått tyngde, skyldes ifølge flere tilstedeværende at den handler om noe som både er langt unna og inni. Det gjør den vanskelig å legge fra seg. En vanlig sak kan settes på hylla, men Mars har ikke hylleplass i Bakomberg. Den blir liggende oppå andre ting.

Kleven frykter først og fremst praktiske misforståelser.

— Hvis folk hører at det er noe dypt inne i Mars som ligner jorda, så er det fort gjort at noen går ned i kjelleren og begynner å sammenligne med potetkassa. Jeg sier itte at dom gjør det. Jeg sier at noen har gjort mindre for meir.

Slåtten deler den bekymringa delvis, men mener kontrollen må starte nærmere målerøret.

Han vil først sjekke om apparatet faktisk sto på kjøkkenbenken da den første avlesningen ble gjort, eller om det bare ble henta derfra etter at samtalen hadde begynt. Dette er ikke en liten forskjell i Slåttens system. Kjøkkenbenken har ifølge ham «egen innflytelse», særlig hvis brødristeren står for nær.

— Har du målt på kjøkkenbenk, så har du målt på kjøkkenbenk. Da kan du itte etterpå si at det var verdensrommet som svarte, sa han.

Rundsviv mener denne typen tilbakeholdenhet kan koste bygda tid. Bedrifta, som lever av reservehender, arbeidsbord og praktiske løsninger som nesten passer, viser til at mange store gjennombrudd har starta med at noen holdt i feil ende av ei pumpe.

Det er ikke bekrefta i protokollen.

Likevel førte innspillet til at kaffebordet ble delt i to praktiske retninger. På den ene sida satt de som ville ha kontrollmåling og rolig språk. På den andre sida satt de som mente at Bakomberg ikke kan møte mulig liv i verdensrommet med bare skepsis og en kopp som står stille.

Ingen heva stemmen, men to teskjeer ble lagt litt hardt ned.

Den nærmeste konsekvensen blir at Hverdagsberedskapslaget holder saken åpen til neste kaffetid. Slåtten skal da legge målerøret på samme bord i minst åtte minutter, med sukkerbitene fjerna som mulig trekkplaster. Kleven skal lage et kort tolkningsnotat med tre kolonner: kjent, ukjent og «itte dra detta for langt».

Rundsviv får ta med dypindikatoren, men knappen skal teipes over inntil videre.

Det er også avklart at ingen i Bakomberg skal erklære funn av liv, verken på Mars, under Pumpehuset eller i potetkjellere, før noen med faglig grunnlag har sagt noe tydeligere. Samtidig vil ikke laget avvise at håp kan få stå på lav varme.

— Vi skal itte slukke rommet, sa Kleven, og dytta koppen en halv fingerbredde vekk fra røret. — Men vi skal heller itte sette på kanne nummer to bare fordi en planet har noe inni seg.

Utenfor den formelle delen av møtet ble det drøfta om Bakomberg burde ha en fast rutine for meldinger fra verdensrommet. Slåtten foreslo en egen mappe, men trakk det tilbake da Kleven spurte hvem som skulle støvtørke den. Rundsviv foreslo en veggmontert holder for ukjente signaler, men hadde ikke tegning med seg.

Ved 10.02 var det meste sagt. Kaffekoppen sto fortsatt med hanken litt feil. På kvitteringa lå ordet «dypindikator» under en fettflekk. Ingen trykte på knappen.

Målerøret ble liggende igjen på bordet ved Kaffekroken ved Pumpehuset, med sukker på den ene enden og ordet «MARS?» vendt opp.