Kortleser avslørte billigere legetime enn hotell

BAKOMBERG SENTRUM: Et par kom til legekontoret og spurte om legen kunne sjå på mens dom elsket. Legen stusset, gjorde en medisinsk vurdering og fant itte noe å utsette. Uka etter kom dom att. Etter fire ganger spurte legen hva detta egentlig var. Mannen svarte at dom var gift på hver sin kant, hotellrom kostet 1.300 kroner, her betalte dom 197, legen hadde taushetsplikt, og snart hadde han frikort.

Slik gikk det til

Saken er nå blitt tilstrekkelig protokollført til at Bakomberg Tidende kan omtale den, etter at både timebok, fire kvitteringer og en litt sliten kortleser har fått samme datoområde skrevet inn i margen på legekontorets interne avviksperm.

Det begynte tirsdag 7. januar klokka 14.08, ifølge resepsjonsloggen. Et voksent par, seinere identifisert av kontoret som Gudrun Mælum, 52, kveldsvakt på pakkeriet og kjent i bygda for å ha nektet å gå fra bingo før kule B-12 var kontrollert med lupe, og Rolf-Arne Stubberud, 57, tidligere vaktmester i lysløypa, egenutnevnt måleansvarlig for alt som er over 40 centimeter, møtte opp med en bestilt dobbelttime.

Begge hadde frakker på. Det er det eneste resepsjonen vil si om antrekket.

På disken sto den grå kortleseren, modell litt eldre enn humøret til folk før påske, med en gul lapp på baksida: «TRYKK GRØNN TO GANGER HVIS DEN TENKER». Den skulle etter hvert bli mer sentral enn noen hadde sett for seg.

– Dom sa det gjaldt en privat funksjonsvurdering, og at legen helst burde væra til stede. Jeg spurte om det var rygg, pust eller hud, sier Solveig Pallesen, som denne dagen hadde tatt på seg sjølpålagt ansvar for ro i venteværelset etter at noen i november flyttet en stol 13 centimeter for langt mot bladkurven.

Pallesen er kjent for å skrive klokkeslett på gule lapper sjøl når ingen har bedt om det, og mener litt for sterkt at alle penner på offentlige kontor skal ligge med spissen mot vinduet.

Legen, dr. Einar Hegglund, 61, fastlege i Bakomberg siden før dataskjermen fikk flat rygg, tok imot paret klokka 14.12. Hegglund har et stetoskop med sprukken gummiring, et rolig blikk og en tidligere hendelse bygda fortsatt husker: Han stilte en gang diagnose på en hengslet postkasse fordi eieren hadde forklart symptomene med for stor innlevelse.

– Jeg oppfattet det først som et spørsmål om samlivsrelatert helse. Det er itte det vanligste på en tirsdag, men folk kommer med mye rart når dom først har funni parkeringsplass, sier Hegglund.

Konsultasjonsrom 2 er 11,4 kvadratmeter, målt av brannverngruppa i 2019 og aldri motsagt etterpå. Der står en undersøkelsesbenk med papir på rull, en vask med kran som drypper i tre sekunder etter stenging, en stol for pårørende og en plansje over fordøyelsen som har sett mer alvor enn den fortjener.

Paret forklarte at dom ønsket at legen skulle observere om alt var «medisinsk forsvarlig». Hegglund skal, ifølge egne notater, ha spurt tre kontrollspørsmål, vurdert om situasjonen var frivillig, lukket døra og sett på klokka.

Klokka var da 14.16.

– Det var itte noe klinisk å sette fingeren på, sier Hegglund tørt.

Etterpå betalte paret egenandel. Kortleseren pep én gang, tenkte i 6,7 sekunder, og skrev ut kvittering på 197 kroner. Kvitteringa ble brettet to ganger av Rolf-Arne og lagt i innerlomma.

I venteværelset satt Olava Nøkkeldal, pensjonert nøkkelansvarlig for samfunnshuset og fortsatt den eneste i Bakomberg som kan høre forskjell på en reservenøkkel og en original i lommeboka. Hu ventet på blodtrykkskontroll og noterte seg at konsultasjonen var «uvanlig stille, men ikke så stille at det var tannlege».

– Jeg tenkte mitt, men jeg sa itte noe. Jeg bare flytta meg én stol bort, for det var ledig, sier Nøkkeldal.

Hu har tidligere skapt møte i veilaget etter at noen merket nøkler med «diverse», og mener bestemt at alt som kan låses, au kan misforstås.

Uka etter kom paret tilbake. Samme tid, samme rom, samme kortleser. Denne gangen lå det en ny rull papir på undersøkelsesbenken, fordi den forrige hadde fått en skeiv avriving som Hegglund syntes virket uprofesjonell.

– Dom var presise. Det skal dom ha, sier Pallesen.

Den andre konsultasjonen varte 18 minutter og 42 sekunder, inkludert betaling. En mann med øreskylling ble sittende med plastkopp i hånda litt lenger enn planlagt. Ingen klaget direkte, men det ble observert tre tydelige sukk og ett blikk mot plakaten om at akutte brystsmerter går foran timeavtaler.

Tredje gang, 21. januar, hadde resepsjonen skrevet «samtale» i timeboka. Det var et kompromiss mellom medisinsk nøyaktighet og hensynet til at dataskjermen vender 17 grader mot venteværelset.

Bakomberg Varslingslag for Rykter og Riktig Rekkefølge fikk samme uke kjennskap til at «noe regelmessig» foregikk på legekontoret. Laget, som har sitt uformelle ståsted ved oppslagstavla mellom apoteket og fiskefryseren på nærbutikken, behandlet opplysningen som punkt 2b under «Rykter som kan væra sanne, men som må settes i rett rekkefølge før kaffe».

– Vi varsler itte om innhold. Vi varsler om rekkefølge. Først time, så rom, så betaling. Itte omvendt, sier lagets møteleder den dagen, Reidar Plogstad, en mann som fortsatt bærer refleksvest etter en dugnad i 2016 og mener bygda ville vært enklere hvis alle begynte setninger med dato.

Varslingslaget sendte ikke skriv til legekontoret. Det ble likevel laget et kart over parkeringsplassen, med fire kryss og én pil som viste «antatt retning inn». Kartet er seinere oppbevart i plastlomme.

Fjerde konsultasjon kom 28. januar klokka 14.09. Da hadde Hegglund satt fram ekstra håndsprit og lagt stetoskopet i skuffen, mest for å signalisere at han hadde forstått ramma for oppdraget.

– Jeg er lege. Jeg spør når mønsteret blir medisinsk uklart, sier han.

Etter konsultasjonen, og før kortleseren fikk sagt sitt, ba han derfor paret sitte ned. Undersøkelsesbenken var ryddet. Papiret hang som en hvit tunge ned mot golvet.

Hegglund spurte hva som egentlig var formålet med de gjentatte timene.

Ifølge legens notat svarte Rolf-Arne Stubberud uten å bruke mer enn fire sekunder på å tenke seg om.

– Jo, doktor, det er nå slik at vi er gift på hver vår kant. Et hotellrom bortpå Mjøskanten koster 1.300 kroner, og her betaler vi 197. Du har taushetsplikt, og snart har je frikort.

Gudrun Mælum skal ha nikket, men presisert at parkeringsplassen au var bedre brøytet ved legekontoret enn ved hotellet sist hu sjekket. Dette er ikke uavhengig bekreftet, men det er ført inn som «praktisk tillegg» i notatet.

Hegglund sier han ikke lo da. Han tok av brillene, pussa dem med den blå kluten han bruker når pasienter sier ting han må arkivere mentalt, og forklarte at fastlegeordningen ikke er ment som losjiordning, heller ikke kortvarig.

– Taushetsplikt er itte et romnummer, sier Hegglund.

Pallesen i resepsjonen merket at stemningen var annerledes fordi legen kom ut 14.31 og ba om en utskrift av egenandelsoversikten.

– Når Einar ber om utskrift, da er det itte småprat. Da er det enten Helfo, hofte eller folk som har brukt systemet kreativt, sier hu.

Kortleseren sto imens på disken. Den hadde fått ny papirrull, men lokket var ikke kneppet helt att, slik at kvitteringspapiret sto litt opp som en hvit hanekam. Pallesen sier maskinen pep «kort og fornærmet» da Stubberud betalte for fjerde gang.

Det praktiske spørsmålet nå er hva legekontoret gjør med timebestillinger som er medisinsk høflige, men økonomisk litt for oppfinnsomme. Hegglund har sendt saken til praksisens samarbeidsmøte, der den ifølge agendaen ble omtalt som «gjentatt ikke-akutt parobservasjon med hotellmessig motivasjon».

Punktet tok 23 minutter. Det ble drukket kaffe fra seks kopper, men bare fem personer var til stede, fordi én kopp allerede sto der fra før.

Forslaget fra resepsjonen er en ny rutine: Alle samlivsrelaterte konsultasjoner skal ha et formulert helseformål før rom tildeles. Hegglund vil ikke ha skilt om dette på døra.

– Da får vi bare spørsmål om hva som menes med samliv. Og så står vi der, sier han.

Olava Nøkkeldal mener på si side at løsningen er enklere.

– Sett opp en krok te frakker. Da ser en fort om folk har tenkt å bli, sier hu.

Bakomberg Varslingslag for Rykter og Riktig Rekkefølge har varslet at de ikke varsler mer før rekkefølgen er avklart. Det betyr i praksis at saken blir liggende i plastlomma til noen spør om den, eller til noen flytter oppslagstavla.

Rolf-Arne Stubberud og Gudrun Mælum har etter det Bakomberg Tidende får opplyst ikke bestilt ny dobbelttime. Stubberud har likevel hentet ut en oppdatert oversikt over egenandeler. Han skal ha brettet arket to ganger og lagt det i innerlomma, samme metode som med kvitteringene.

På legekontoret er konsultasjonsrom 2 tilbake i vanlig bruk. Plansjen over fordøyelsen henger rolig. Undersøkelsesbenken har ny papirremse. Og på disken står kortleseren med gul lapp på baksida, klar til å tenke grønt to ganger før frikortet.