Koppangskjæret til salgs: Uro om stillheta

Koppangskjæret i Bakombergvassdraget er fortsatt til salgs for 1,7 millioner kroner. Tre dager etter at folk sa seg ferdige med saken, begynte etterspillet ved landfestet klokka 09.12.

Det var ikke selve salget som først fikk folk te å stoppe opp bortpå gruslomma ved Kaffediket bak Brøytegarasjen. Ei hel øy er jo ei hel øy, sjøl om denna bare består av 0,6 mål kratt, én halvannen bjørk, 11 registrerte maurtuer etter lokal metode og ei steinhelle på sørsida som har sett flere kaffekopper enn kontrakter.

Det som gjorde at saken kom sigende tilbake, var at flere mente prospektet hadde en litt for ryddig tone.

I annonsen står Koppangskjæret omtalt som «sjelden mulighet for uforstyrret vassdragsnær eiendom». Det står også at øya har enkel adkomst fra land «ved gunstige forhold». Det står mindre om at bygdefolk siden minst 1997 har brukt den falmede ilandstigningssteinen som pausepunkt, hundestopp, flomvurderingsplass og taus utsikt mot sørvest når noe måtte tenkes ferdig.

– Je sier itte at øya er vår, sier Ruth Kvamnes, selverklært overgangsansvarlig for holmer uten fast landforbindelse. – Men stillheta har nå stått her ei stønn. Da får dom skrive det litt pent, i det minste.

Ruth sto tirsdag formiddag med gummistøvler, tommestokk og en kaffekopp med blå sprekk i hanken. Hu målte avstanden fra nærmeste tørre sokk på land og ut te skjæret til 43,8 meter ved det hu kaller normal skrittfølelse. Det er ikke en godkjent målemetode i matrikkelen, men Ruth opplyser at den er brukt før, blant anna da hu i 2019 stanset ei benkeflytting fordi skyggen fulgte med.

– Da var det ingen som lo etterpå, sier hu.

Bakomberg Tidende har sett salgsannonsen, to utskrifter av kartet, en håndtegnet oversikt over vaner uten eierskap og ett prospekt som var brettet i fire og litt vått i hjørnet. Det er ikke bestridt at Koppangskjæret er privat eid. Det er heller ikke bestridt at selgerfamilien har rett til å selge. Friksjonen ligger i det mindre ryddige spørsmålet: Hva slags bruk følger ikke med, men har likevel lagt att spor?

Liv Gerhardsen har tatt på seg å sortere akkurat det. Hu er nøktern notatfører, tidligere kjent for å ha korrigert datoen på en takk-for-dugnaden-plakat tre uker etter dugnaden, og mener litt for sterkt at gamle vaner verken blir rettigheter eller kan tørkes av med meglerfotografering.

På kjøkkenbordet hjemme har hu laget dokumentet «Bruk uten eierskap – Koppangskjæret, foreløpig og itte sint». Det ligger i plastlomme. Plastlomma er ikke ny, men rettet ut med handa.

– Folk må skille på eie og bruke, sier Liv. – Je mener itte at noen ska nekte salg. Men hvis en kjøper trur dom får med seg all tausheta her, så kan det bli en rar overtakelse.

Ifølge Livs oversikt har minst seks personer brukt steinen til korte pauser mellom 1997 og 2024. Bakomberg Hundeklubb for Stille Kommandoer skal ha gjennomført uformelle øvelser ved landkanten, der hundene ble bedt om å sitte uten at eierne sa så mye. I tillegg er vårflommen målt med øyemål fra samme punkt 14 ganger, hvorav tre ble omtalt som «litt oppunder».

Hundeklubben er ikke part i salget. Det presiseres av Liv to ganger. Likevel har hu ført dem opp under «berørt vane», ikke «interesse».

– Det er forskjell, sier hu, og peker med en kulepenn som mangler klips.

Selve Koppangskjæret ligger lavt i vassdraget, litt på skrå fra Kaffediket bak Brøytegarasjen. Ved normal vannstand kan en se steinen på sørsida, flat og grå, med ei lys stripe der støvler og poter har truffet gjennom mange år. Når det blåser nordfra, får vannet rundt steinen et uttrykk som gjør at folk venter litt før dom sier noe.

Det var her interessen for salget fikk praktisk fasong tirsdag.

En mulig kjøper, som ikke ønsket navnet sitt i avisa fordi han «bare sku sjå på øy, itte bli øykar», møtte opp med sammenbrettet prospekt og ei rake for å peke ut grensene. Raka viste seg å være 17 centimeter for kort til den bruken han hadde sett for seg. Da han forsøkte å demonstrere hvor eiendommen begynte, gled han ett hakk på den våte steinen og ble stående med venstre bein i vannet.

Han falt ikke helt uti. Det ble registrert av Ruth.

– Da spør je bare praktisk: Følger detta med i prisantydningen? sa han, mens han holdt prospektet over hodet med en ro som varte i 11 sekunder.

Prisantydningen på 1,7 millioner kroner har også fått folk te å regne. Ikke høgt, men nok til at det har blitt kaffe rundt temaet. Flere peker på at øya ikke har innlagt strøm, ikke vei, ikke do og ikke brygge som kan omtales uten forbehold. Andre mener nettopp det er verdien.

– Det er dyrt med fred nå, sier Ruth. – Men fred som alt er brukt, må merkes med bruksslitasje.

Meglerteksten omtaler området som «naturnært, tilbaketrukket og med potensial». Det står ikke hva potensialet består i, annet enn at ny eier kan «forme sitt eget fristed». Liv mener formuleringa er romslig nok til å få plass til misforståelser.

– Hvis du former et fristed der andre har stått stille før deg, så bør du i hvert fall vite at dom har stått der, sier hu.

Selgerfamilien har, via en kort beskjed formidlet til Bakomberg Tidende, opplyst at øya selges som den er, og at all bruk som ikke er avtalt formelt, ikke er en del av eiendommen. De ønsker ikke å kommentere kaffepauser, hundekommandoer eller vårflomvurderinger enkeltvis.

Det er et ryddig svar, men det gjorde ikke gruslomma tom.

Klokka 10.04 sto det fem personer ved land, to biler med bakluka åpen og én termos som gikk på rundgang uten at noen egentlig eide den heller. En mann med grønn vest foreslo at hele adkomstspørsmålet kunne løses med en visningsflåte av to paller, fire strips og ei snor festet i rognbuska. Han hadde allerede kalt konstruksjonen «Skjær-Skyssen».

Flåta ble prøvd i liten skala klokka 10.37.

Den virket nesten.

Den bar prospektet, en tom kaffekopp og halve foten til Ruth før den drev 1,4 meter for langt nord og la seg inn mot sivet. Dermed ble spørsmålet om adkomst mer presist enn før, siden alle nå kunne se at «enkel adkomst» avhenger av hvilken retning enkelheten driver.

– Je er for utvikling, sa Ruth, mens hu dro i snora. – Men itte hvis utviklinga legg seg i sivet og later som det er løsning.

Liv noterte forsøket som «ikke avklarende, men opplysende». Det ble ikke vedtatt noe, for ingen hadde innkalt te møte. Likevel oppsto det ei kort stillhet som minnet om møte, og da er Liv nøye på å skrive tidspunkt.

Den praktiske konsekvensen foreløpig er liten, men merkbar. Folk som vanligvis stanser ved landkanten for å sjå på vannet, stanser nå litt skeivere. Noen leser annonsen på telefonen først. Hundeeiere fra Bakomberg Hundeklubb for Stille Kommandoer har begynt å holde kommandoene enda stillere, fordi ingen vil framstå som om dom markerer krav.

Ved Kaffediket bak Brøytegarasjen står det også igjen en uklarhet om parkering under visning. Gruslomma rommer to biler hvis den ene ikke skal rygge med verdighet. Ved visning tirsdag sto den ene bilen 28 centimeter inn i graset, målt av Ruth med tommestokken etter at bilen hadde kjørt.

– Det er itte skade, begynte en forbipasserende, før Liv så på ham.

– Itte, sa Liv.

– Itte skade, retta han.

Det er foreløpig ikke varslet bud, men flere har bedt om mer informasjon. Én interessent skal ha spurt om det er lov å sette opp benk. Det spørsmålet har fått Ruth til å hente fram den gamle benkesaken fra 2019, ikke for å true noen, men fordi hu mener skyggeforhold bør nevnes før folk bærer.

– En benk er aldri bare benk når den først står, sier hu.

Hva som faktisk er avklart, er smalt: Øya er privat, prisen står, annonsen gjelder fortsatt, og ilandstigningssteinen ligger der. Hva som ikke er avklart, er hvor mye lokal vane en kjøper bør få vite om før kontrakten signeres, og om «uforstyrret» betyr uforstyrret framover eller bare uforstyrret i bildene.

Liv har ingen planer om å protestere mot salget. Hu har heller ikke tenkt å sende inn noe formelt, med mindre noen ber om det, eller ingen ber om det på en måte som gjør det nødvendig å rydde.

– Je ska bære ha oversikten liggende, sier hu. – Det er itte farlig med plastlomme.

Ruth blir stående litt etter at de andre har gått. Vannet har trekt seg et par centimeter nedover steinen, eller så ser det bare slik ut når sola treffer skrått. Prospektet ligger på land, klemt under kaffekoppen for at det itte skal blåse bort, og den falmede ilandstigningssteinen er våt i kanten.